Equinor – Statfjord C – arbeidsmiljørisiko

Brudd på arbeidstidsbestemmelsene

Beskrivelse

To arbeidstakere har jobbet utover maksimalgrensen for samlet årlig arbeidstid på 2177 timer.

Begrunnelse

Det kom fram av tilsendte oversikter at det var personell som hadde jobbet utover maksimalgrensen for samlet årlig arbeidstid på 2177 timer.

Denne grensen fremkommer ved å legge sammen maksimalt antall timer alminnelig arbeidstid i henhold til rammeforskriften §37 andre ledd (som utgjør 1877 timer pr. år), og maksimalt antall overtids-timer i henhold til rammeforskriften § 41 tredje ledd (300 timer pr. år).

Dette gjaldt for året 2020:

• Nr. 41, utførende logistikk, 2208 timer
• Nr. 17, utførende prosess 2200 timer

Hjemmel

• Rammeforskriften § 37 - Den alminnelige arbeidstiden

  (sist endret: 17.06.2016)

• Rammeforskriften § 41 - Overtid

  (sist endret: 01.01.2011)

Tilrettelegging av arbeidet og risikovurdering

Beskrivelse

Equinor hadde ikke sikret at arbeidet var lagt til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske og psykiske belastninger ble unngått. Det var mangler ved vurdering av påvirkning fra arbeidstid og arbeidsbelastning.

Begrunnelse

I tilsynet så vi flere eksempler på høy arbeidsbelastning, kombinert med gjentagende lange arbeidsdager for enkeltpersoner, og mye bruk av utvidet oppholdsperiode (ref. avvik 5.1.1 og 5.1.2). Forskning viser at gjentagende lange arbeidsdager øker risiko for feilhandlinger og har negative helsekonsekvenser.

Sikkerhets- og arbeidsmiljørisiko knyttet til høy arbeidsbelastning og mye overtid for enkeltpersoner var ikke i tilstrekkelig grad risikovurdert på Statfjord C. Dette førte til mangelfull tilrettelegging for å sikre tilstrekkelig restitusjon og hvile og som følge av dette økt risiko for feilhandlinger og helseskade. Følgende forhold begrunner dette:

• Risikovurdering av overtid/ arbeidsbelastning og tilrettelegging for den enkelte arbeidstaker var i stor grad overlatt til den enkelte leder. Ledere hadde ikke fått opplæring/informasjon som satte dem i stand til å tilrettelegge og vurdere risiko knyttet til fatigue og arbeidstid. Det var heller ikke utarbeidet prosedyre eller kriterier som kunne støttet ledere i dette.
• Overtid ble for enkelte gjennomført flere dager på rad uten at det var vurdert behov for kompenserende hvile etter arbeidet. Det framkom i intervju at det var liten kunnskap blant ledere om risiko knyttet til gjentatte lange arbeidsdager og kortere hviletid (8 timer).
• Overtid ble ikke vurdert i forhold til økt eksponering for andre arbeidsmiljøfaktorer som for eksempel støy og kjemikalier.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 33 - Tilrettelegging av arbeid

  (sist endret: 01.02.2019)

  , første og andre ledd

Analyse av psykososial risiko

Beskrivelse

Equinor hadde ikke gjennomført analyser som ga det nødvendige beslutningsgrunnlag for å ivareta psykososialt arbeidsmiljø.

Begrunnelse

Det var ikke gjennomført formålstjenlige analyser av psykososial risiko knyttet til høy arbeidsbelastning og manglende samsvar mellom oppgaver og ressurser (ref. avvik 5.1.1.) Følgende forhold begrunner dette:

• Sykefraværsinformasjon hadde inntil nylig ikke vært mulig å ta ut på gruppenivå. Sykefraværstall hadde derfor ikke systematisk blitt brukt til å overvåke og vurdere psykososial risiko på gruppenivå. Det var høyt sykefravær for enkelte grupper på Statfjord C.
• I henhold til Equinors WR 2506, skal risiko analyseres og evalueres enkeltvis og helhetlig for alle arbeidsoppgaver og arbeidsmiljøfaktorer. Grovkartlegginger skal følges opp gjennom mer detaljerte kartlegginger og risikovurderinger dersom risiko tilsier dette. EMAL ble identifisert, både gjennom GPS og FLX Review, som grupper med høy psykososial risiko knyttet til arbeidsbelastning. Med unntak av elektro ble det likevel ikke gjennomført mer dyptgående detaljerte kartlegginger/analyser og risikovurderinger for disse gruppene. Equinor hadde derfor mangelfull informasjon om årsaker knyttet kontekst og arbeidsprosesser som hadde bidratt til høy arbeidsbelastning for EMAL. Beslutningsgrunnlaget for å utforme målrettede risikoreduserende tiltak var som følge av dette ikke tilstrekkelig.

Hjemmel

• Styringsforskriften § 16 - Generelle krav til analyser

  (sist endret: 01.01.2021)

  Jf. Aktivitetsforskriften § 35 om psykososiale forhold

Tiltak

Beskrivelse

Equinor hadde ikke sikret at data som er samlet inn har blitt brukt til å sette i verk korrigerende og forebyggende tiltak for å redusere arbeidsbelastning

Begrunnelse

• Det var ikke i tilstrekkelig grad utviklet primærforebyggende tiltak for å redusere arbeidsbelastning og sikre samsvar mellom oppgaver og ressurser.
• Tiltak/mål etter GPS 2021 som var registrert i MIS var av overordnet karakter. For EMAL så var lagmål nr. 2 «Få kontroll på egen arbeidsmengde, bedre planer. Ta i bruk workorder app» det eneste vi fant som adresserte rød score på arbeidsbelastning i GPS-undersøkelsen. Det var ikke dokumentert konkrete tiltak utover dette.
• Kulturundersøkelsen (2019) ble fulgt opp av individuelle samtaler mellom leder og ansatt. Det var ikke spesifisert konkrete tiltak på bakgrunn av undersøkelsen eller samtalene.

Hjemmel

• Styringsforskriften § 19 - Innsamling, bearbeiding og bruk av data

  (sist endret: 01.01.2011)

  , første ledd bokstav e)

Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning

Beskrivelse

Equinor hadde ikke sikret at det var gitt anledning for vernetjenesten til å medvirke i saker som har betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten i deler av virksomheten på Statfjord C.

Begrunnelse

• Det var verneområder som ikke hadde valgte eller utpekte verneombud på Statfjord C. Under intervju kom det frem at det har vært ubesatte verneombudsstillinger over tid.
• Det ble sagt i intervju at det i praksis var utfordrende å få tid nok til vernearbeid. Det ble henvist til at vernearbeid kom i konflikt med å få gjennomført arbeid i henhold til planer.
• Det var eksempler på at verneombud ikke har fått delta i det systematiske HMS-arbeidet, eksempelvis med å utforme planer for HMS-arbeidet eller følge opp kartleggingsresultater i sitt verneområde.
• Det var verneombud som ikke hadde gjennomført grunnleggende HMS-opplæring. De var som følge av dette ikke istandsatt til å ivareta sin rolle mht. medvirkning. Det ble påpekt at kapasiteten til tilgjengelige kurs har vært for liten, men at det arbeides med å bedre kurskapasiteten.

Hjemmel

• Rammeforskriften § 13 - Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning

  (sist endret: 01.01.2011)

  , jf. forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §§ 2-1 om arbeidstakernes medvirkning og 3-18 om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg.

Risiko for muskel- og skjelettplager

Beskrivelse

Equinor hadde ikke sikret at arbeidet var lagt til rette slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldig belastning som følge av manuell håndtering og arbeidsstilling.

Begrunnelse

• Risiko for muskel- og skjelettplager ble i stor grad styrt av prosessen rundt WEHRA, HWERO og HAM-risikostyringsgrupper. Det var hovedsakelig utførende personell som selv meldte inn arbeidsoppgaver de opplevde som fysisk belastende. Deretter ble arbeidsoppgavene vurdert enkeltvis i samarbeid med HAM-personell.
• På tidspunkt for tilsynet var det ikke systematisk vurdert risiko av samlet belastning for personell innen EMAL og prosess, for å se på den kumulative eksponeringen på tvers av de enkeltvise arbeidsoppgavene.
• I intervju fremkom det at personell innen EMAL og prosess hadde arbeidsoppgaver med vanskelig tilkomst og uheldige arbeidsstillinger, for eksempel ved arbeid på AGLS-ventiler, mottaksventiler og ventiler som krevde mange omdreininger.
• For flere av disse arbeidsoperasjonene kunne det ikke fremlegges en vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager for eksempel plassering av ventilratt for AGLS ventiler på juletredekk. Disse var av nyere dato, og var plassert over skulderhøyde, slik at operatørene hadde behov for hjelpemiddel som stige eller mobil krakk. Etter den første AGLS ventilen ble satt inn, var det kommet flere med samme design. Det var vårt inntrykk at ergonomi ikke var blitt hensyntatt når disse ventilene ble designet og montert, og at det heller ikke hadde vært reell arbeidstakermedvirkning og brukermedvirkning i dette prosjektet. Dette ble påpekt i oppsummeringsmøtet. I etterkant av tilsynet har vi blitt informert om det nå har vært gjort en risikovurdering av operering av AGLS ventilene, og at det har blitt utarbeidet tiltak for de eksisterende AGLS ventilene, inkludert tiltak rettet mot leverandør av disse ventilene. Enkelte arbeidsoppgaver med identifisert helserisiko hadde vært registrert i WE-risk i lang tid uten at det var iverksatt tiltak. Et eksempel på dette var arbeidsoppgave “påfylling dolomittfilter”. Denne ble registrert i WE-Risk i 2017, og var vurdert som “oransje risiko”. Risikovurderingsverktøyet “ErgoRisk” viste i tillegg røde enkeltverdier for skuldre og rygg. Siden den gang hadde det vært gjort stadig nye vurderinger, men i oktober 2022 var det fortsatt ikke iverksatt tiltak. Personell hadde dermed utført disse arbeidsoppgavene med høy risiko for muskel- og skjelettplager siden 2017.
• Arbeidsrotasjon ble anvendt på arbeidstillatelser (AT) som et organisatorisk tiltak for å redusere belastning for den enkelte. Vi ble imidlertid informert om at bemanningen noen ganger var for lav til at det var mulig med arbeidsrotasjon. I AT’er som oppga arbeidsrotasjon som et tiltak ble det ikke satt krav til bemanning for å sikre at arbeidsrotasjon var mulig og et reelt tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager.
• Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer som kan bidra til utvikling av eller forverring av muskel- og skjelettplager, for eksempel høy arbeidsbelastning eller oppgaver med høye krav og lav kontroll, var ikke inkludert i vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager for personell omfattet av tilsynet. Arbeid utover 12 timer og utvidet oppholdsperiode var heller ikke blitt inkludert i vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager, jf. avvik 5.1.2.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 34 - Ergonomiske forhold

  (sist endret: 01.01.2018)

   jf. styringsforskriften § 18 om analyse av arbeidsmiljøet, første ledd bokstav b).

Etterlevelse av interne krav

Beskrivelse

Equinor hadde ikke sikret at interne krav som konkretiserer krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen knyttet til fysisk og kjemisk arbeidsmiljø ble etterlevd.

Begrunnelse

• Equinors WR1146 sier at GL0169 som beskriver metodikk for beregning av ulike arbeidstakergruppers støyeksponering, identifisering av risiko-områder og hvordan tiltak skal prioriteres skal følges. Kravene i WR1146 og GL0169 var ikke lagt til grunn i styring av støyeksponeringrisiko på Statfjord C. Etterspurt dokumentasjon knyttet til oppfølging av støyrisiko inkluderte ikke en oversikt over ulike personellgruppers støyeksponering, som beskrevet i Equinors WR1146 og GL0169.
• Ledelsen om bord hadde noe kjennskap til asbeststatus på Statfjord C. Utførende personell hadde imidlertid ingen kjennskap til informasjonsprogrammet, handlingsmønsteret og risikoidentifikasjonsregime Equinor hadde etablert for å etterkomme pålegget (vår sak 2021/194) om styring av asbestrisiko og sikre at arbeidstakere ikke ble eksponert for asbest. Under befaring ble det påpekt mulig asbestforekomst i vegg og takplater som ikke var blitt kontrollert.

Hjemmel

• Rammeforskriften § 7 - Ansvar etter denne forskriften

  (sist endret: 01.01.2011)

  , første ledd andre punktum, jf. styringsforskriftens § 8 om interne krav første ledd første punktum.

Opplæring og informasjon

Beskrivelse

Den enkelte arbeidstakeren og lederen hadde ikke fått opplæring i arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for utføringen av arbeidet.

Begrunnelse

• Vi fikk informasjon om at standard utviklingsplan del 1 (SUP) ble benyttet for å sikre tilfredsstillende informasjon og opplæring knyttet til innretningsspesifikk arbeidsmiljørisiko om kjemisk helsefare, støy og risiko for muskel- og skjelettplager. Vi fikk presentert SUP del 1 for prosessoperatører, denne inneholdt imidlertid ingen informasjon knyttet til arbeidsmiljørisiko, og var utgitt 26.12.2017 og hadde utløpsdato 11.9.2018
• Personell innen EMAL og prosess hadde ikke systematisk fått informasjon om risiko for muskel- og skjelettplager knyttet til sitt arbeid, og hvordan slik risiko kan forebygges og reduseres. Det var en del utskiftinger av personell på Statfjord C, og heller ikke for nytt personell om bord ble det systematisk informert om innretningsspesifikk risiko for muskel- og skjelettplager, og hvordan slik risiko kan forebygges og reduseres.
• Ledere hadde ikke fått opplæring/informasjon som satte dem i stand til å tilrettelegge og vurdere risiko knyttet til fatigue og arbeidstid (ref. avvik 5.1.3)

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 22 - Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven

  (sist endret: 01.01.2011)

  , andre ledd jf. § 33 om tilrettelegging av arbeid