Styring av risiko for muskel- og skjelettplager
Beskrivelse
Odfjell hadde ikke sikret at styringen av helse, miljø og sikkerhet omfattet de aktivitetene, ressursene, prosessene og den organisasjonen som var nødvendige for å sikre forsvarlig virksomhet innen forebygging av muskel- og skjelettplager
Begrunnelse
Kartlegging og risikovurdering:
- Forpleiningsselskapet hadde gjennomført en ergonomikartlegging 10.4.2019 for forpleiningspersonell, kort tid før riggen kom i drift. Risikovurderingene hadde flere svakheter, for eksempel:
- Ulike «trappetrinn» i bemanningen kan oppleves forskjellig med tanke på arbeidsbelastning, og det kom ikke fram hvilket «trappetrinn»/POB kartleggingen tar utgangspunkt i.
- På de oppgavene hvor Ergorisk var brukt som metode, opererte man med en total risiko. Det ble konkludert med at det totale risikonivået for en oppgave for eksempel var «gult»/moderat, til tross for at den kunne ha «rødt»/høyt risikonivå på eksempelvis rygg og skulder. Dette kamuflerer risiko og totalvurderingen ble derfor misvisende.
- Det var ikke gjort en samlet vurdering av risiko for de enkelte stillingsgruppene. Det framkom for eksempel ikke hvilken risiko de enkeltvise vurderingene av skuldre utgjorde samlet sett for de ulike stillingsgruppene.
- Odfjell hadde på tidspunktet for SUT-utstedelse en plan om å gjennomføre en ergonomikartlegging i 2.-3. kvartal 2019. Denne hadde blitt utsatt til september 2020, og var kun en grovkartlegging. Rapport fra grovkartleggingen var på tilsynstidspunktet ikke mottatt, kun et foreløpig notat, «Ergonomisk risikovurdering av DS Nordkapp» utført 14.-18.9.2020. Potensielt belastende arbeidsoppgaver som for eksempel tankrengjøring var ikke inkludert i notatet, og det var vanskelig å se om det var gjennomført en samlet vurdering av en arbeidsperiode/arbeidsdag for de ulike gruppene. I notatet framstod samlet vurdering mer som en «summering» av de vurderte oppgavene. Det var også uklart hvorvidt grovkartleggingen også verifiserte om utførte tiltak hadde ønsket effekt.
- Under tilsynet kom det fram at det ikke var gjort vurderinger av om organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøfaktorer kunne bidra til, eller forsterke risiko for muskel- og skjelettplager for personell på Deepsea Nordkapp. For eksempel hadde dekksoperatører mye fysisk arbeid. I intervju kom det fram at de opplevde å ha relativt høyt arbeidstempo, men det var ikke gjort en sammenstilling av ergonomisk (mekanisk) og psykososial belastning for å vurdere risiko for muskel- og skjelettplager. Den psykososiale kartleggingen var utsatt med 15 måneder og var nylig gjennomført. Det forelå ikke rapport på tilsynstidspunktet.
- Under tilsynet observerte vi forhold som ikke var identifisert, blant annet hadde ikke Odfjell oversikt over om kravene til åpningskraft på dører var overholdt. Dørene i boligkvarteret var tunge å åpne, og vi fikk opplyst at åpningskraft på dører i boligkvarteret var målt før balansering av HVAC-systemet. HVAC-justering kan påvirke åpningskraften på dørene.
Tilrettelegging:
Odfjell hadde identifisert flere risikoforhold mens innretningen lå på verft, men en stor del av tiltaksoppfølgingen ble forskjøvet til etter at innretningen var kommet i drift. Det gjenstod fortsatt gjennomføring av tiltak av flere identifiserte forhold, for eksempel:
- Det var en vegg mellom bysse og messe som medførte ekstra mye gåing og dårlig arbeidsflyt for kokkene. Dette var et tema under befaringen i tilsynet på Las Palmas i mars 2019. Det hadde vært diskusjoner om bord hva som kunne gjøres, men Odfjell kunne ikke vise til planer for tiltak for å bedre på dette.
- Dør i vaskeriet var tung å åpne, og personellet fryktet klemskader av døren. Dette var forsøkt utbedret, men fungerte fortsatt ikke tilfredsstillende.
- Støvfeller i lugarene var registrert og lukket i Synergi. På befaringen kunne vi ikke se at tiltak var gjort etter tilsynet vårt i mars 2019.
- Avløpet under stekepanne og steamkjele var for grunt og for lite. Tiltak for bedre ergonomi og for å forhindre forbrenningsfare ved tømming av stekepanne og steamkjele var ikke gjennomført i henhold til planen.
- Slukene i byssa hadde ikke kurvfilter for enkel rengjøring. Det var uklart for oss om denne saken var behandlet av Odfjell.
- Selvrensingsmekanismen på konveksjonsovnene i byssa fungerte ikke hensiktsmessig og medførte ekstra manuelt arbeid.
- Notatet «Ergonomisk risikovurdering av DS Nordkapp» viste til en rekke risikoforhold og det inneholdt forslag til tiltak. Disse hadde Odfjell ikke rukket å behandle.
Det kunne ikke vises til iverksatte kompenserende tiltak inntil alle risikoforholdene var avdekket og korrigert.
Hjemmel
Styring av fysisk/kjemisk arbeidsmiljø
Beskrivelse
Odfjell hadde ikke sikret at styringen av helse, miljø og sikkerhet omfattet de aktivitetene, ressursene, prosessene og den organisasjonen som var nødvendige for å sikre forsvarlig virksomhet innen forebygging av helseskadelig støy og kjemisk eksponering
Begrunnelse
Kartlegging og risikovurdering:
- Analyser av eksponering for løsemidler i malingsbu og analyser av støy og vibrasjoner fra håndholdt verktøy var planlagt gjennomført 2. kvartal 2020. Gjennomføringen av analysene var blitt utsatt til henholdsvis 4. kvartal 2020 og til 2021 uten nærmere spesifisering av tidspunkt.
- Det var ikke gjennomført støydosimetermålinger for forpleiningen.
- Generell helserisikovurdering (GHRV) som inneholdt vurderinger av fysisk/kjemiske forhold, var utsatt fra 3. kvartal 2019 til 3. kvartal 2020. Det forelå på tilsynstidspunktet ikke en ferdigstilt rapport, kun et foreløpig notat «GHRV – tiltak, august 2020».
Tilrettelegging av arbeidsplasser:
- Analyser av ulike eksponeringsforhold (støy, sveiserøyk, miksestøv, stekeos, oljetåke/oljedamp og eksos) gjennomført i perioden august til oktober 2019 hadde avdekket flere avvik. På tilsynstidspunktet ett år senere var det fortsatt avvik som ikke var korrigert. Eksempler på dette:
- Rapport etter støydosimetermålinger viste at maskinromsoperatør og sveiser var utsatt for støynivåer som overskred grenseverdi. Det var iverksatt få tiltak for å redusere støyeksponeringen for disse gruppene, og det forelå ikke en tidfestet plan for å redusere støyeksponeringen ytterligere.
- Rapport etter analyser av oljetåke/oljedamp viste overskridelser av grenseverdier for eksponering av oljetåke for personell i shakerområdet:
- Shakerne var fremdeles åpne i front. Det forelå ikke konkrete planer om tiltak for å komme fram til en mer lukket løsning av shakerne.
- Screenvaskemaskinen fungerte ikke som tiltenkt og var fjernet. Screens ble dermed vasket med høytrykksspyler i forkant av shaker. Det var arbeid på gang for å utvikle en ny type screenvaskemaskin, men arbeidet var helt i startfasen.
- Løsning for manuell prøvetaking av mud var fortsatt delvis åpen.
- Den valgte løsningen for plassering av gryteskrubb/granulatmasking i et rom mellom oppvasken og kjøkkenet førte til ekstra støybelastning for forpleiningspersonellet. Tiltak for å redusere støy var ikke vurdert.
- Punktavsug i sveiseverksted fungerte dårlig, og bevegelig slangearm kunne ikke flyttes dit det var behov for avsug. Sveiser utførte mye arbeid i sveiseverksted i forbindelse med oppgraderingsarbeid som foregikk på innretningen.
- Løsning for automatisk rengjøring av konveksjonsovnene i byssa fungerte ikke etter hensikten og utgjorde en kjemisk helserisiko for personellet som håndterte disse.
- GHRV-notatet avdekket flere av de samme avvikene som tidligere var påvist, men som ikke var blitt korrigert. En tidfestet plan for korrigering av avvik var på tilsynstidspunktet ikke klar.
Kompenserende tiltak i form av organisatoriske tiltak og bruk av personlig verneutstyr var ikke tilstrekkelig sikret inntil korrigerende tiltak var gjennomført, se avvik 5.1.3. Rotasjonsordningene som var etablert som et kompenserende tiltak for opphold i områder som for eksempel shakerområdet var i stor grad opp til den enkelte selv å følge opp. Ordningene var ikke verifisert
Hjemmel
Rutiner for bruk og vedlikehold av verneutstyr
Beskrivelse
Det var ikke tilstrekkelig sikret at åndedrettsvern og øreklokker ga fullt forsvarlig vern ved bruk
Begrunnelse
- I intervjuene kom det fram at det var usikkerhet og ulik praksis knyttet til filterbytte i halvmasker blant utførende personell.
- Analyser av oljetåke/oljedamp i shakerrommet hadde identifisert høy eksponeringsrisiko for oljetåke og oljedamp ved boring med oljebasert mud. Det var imidlertid ikke tilstrekkelig sikret at personellet som jobbet i shakerrommet fikk tilpasset og verifisert at åndedrettsvernet de brukte ga tilstrekkelig beskyttelse. Det var for eksempel ikke gjennomført tetthetstesting av masker.
- Det var oppmerksomhet rundt hørselskadelig støy og bruk av hørselsvern om bord, men det var ulik praksis knyttet til skifte av «puter» i øreklokker, samt utskifting av hørselvern.
- Det var ikke beholdere med øreplugger lett tilgjengelig utenfor rom der det var behov for bruk av dobbelt hørselvern.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-3 om krav til personlig verneutstyr og §15-4 om krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr
Felles stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU)
Beskrivelse
Det var mangler ved organisering, opplæring og saksbehandling i FS-AMU
Begrunnelse
- Det var mangelfull opplæring av FS-AMU-medlemmer. Ikke alle medlemmene hadde gjennomgått grunnleggende opplæring i arbeidsmiljø (40 timers kurs), og noen hadde 40 timers kurs helt tilbake til 1990-tallet.
- Det manglet stedfortredere for hovedverneombud og for Halliburton sin representant.
- Arbeidsgiversiden hadde vært leder av FS-AMU i 2019 og skulle fungere ut 2020, til tross for at ledervervet skulle skiftes årlig mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, jf. Odfjells prosedyre om «Arbeidsmiljøutvalg og vernetjenesten» L2-NO-HSE-PR-004N, rev. 4.
- Kartleggingsplanen som Odfjell hadde med bedriftshelsetjenesten (BHT) var blitt endret, og kartlegginger var blitt utsatt med opptil 15 måneder. Dette var ikke behandlet i FS-AMU.
- Det fantes ikke oppslag på arbeidsplassen om hvem som var medlemmer i FS-AMU.
Hjemmel
Vernetjeneste
Beskrivelse
Det var mangler ved opplæring og organisering av verneombudene, samt tid til vernearbeid
Begrunnelse
- Ikke alle verneombud om bord hadde gjennomgått grunnleggende opplæring i arbeidsmiljø (40 timer kurs). Verneombudene hadde ellers lite kjennskap til krav i relevante NORSOK-standarder.
- Det var ikke valgt stedfortreder for hovedverneombudet om bord.
- Det fantes ikke oppslag om bord om hvem som var verneombud.
- Ikke alle verneombud om bord hadde avsatt tid til vernearbeid i vanlig arbeidstid, bortsett fra tid til verneombudsmøtet. Ansvaret for å finne tid til vernearbeid var i stor grad overlatt til det enkelte verneombud.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-6 om valg av stedfortreder for hovedverneombudet og § 3-18 om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg, bokstav e)
Krav og etterlevelse vedrørende kompetanse og opplæring
Beskrivelse
Odfjell hadde ikke sikret at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen
Begrunnelse
- Linjeledelsen sitt arbeidsmiljøansvar var beskrevet i prosedyren «Systematisk oppfølging av arbeidsmiljø», L2-NO-HSE-PR-001N. Det stod derimot ikke beskrevet i stillingsbeskrivelsene hvilket arbeidsmiljøansvar Stability Section Leader (SSL), Technical Section Leader (TSL) og Drilling Section Leader (DSL) hadde.
- I Odfjells kursmatrise var det ingen krav til 40 timers kurs for SSL.
- Det framgikk i Odfjells stillingsinstruks for KHMS-rådgiver at denne stillingen hadde viktige funksjoner for arbeidsmiljøarbeidet for innretningen, blant annet koordinering og oppfølging av arbeidsmiljøaktiviteter om bord. I stillingsinstruksen ble det stilt krav til utdanning på bachelor eller masternivå og solid erfaring innen kvalitetsledelse og helse, miljø og sikkerhet. Videre stod det at lang relevant arbeidserfaring kunne kompensere for formell utdanning. Det var her uklart i hvor stor grad arbeidsmiljø skulle være en del av ansvarsområdet.
- I prosedyren «QUALIFICATION QHSE PERSONNEL», L3-MODU-ALL-CO-PR-001, var det listet opp en rekke kurs som KHMS-rådgiver skulle ha. Det kom fram i intervju at KHMS-rådgiver ikke hadde formell utdanning innen arbeidsmiljø, og Odfjell hadde ikke sikret at KHMS-rådgiver hadde kurs innen arbeidsmiljø, heller ikke 40 timers kurs.
- Rig Manager hadde ikke 40 timers kurs.
Hjemmel