Planlegging og intern oppfølging
Beskrivelse
Det var ikke fulgt opp at alle elementer i eget styringssystem var etablert og fungerte etter hensikten. Oppfølgingen bidro ikke i tilstrekkelig grad til å identifisere og korrigere tekniske, operasjonelle eller organisatoriske svakheter, feil og mangler. Reaktivering av innretningen var ikke planlagt på en slik måte at planene i tilstrekkelig grad ivaretok hensynet til sikkerhet.
Begrunnelse
Vår aktivitet avdekket en rekke forhold som ikke var fulgt opp på en god måte. Utfra våre observasjoner kom det også klart frem at selskapet ikke i tilstrekkelig grad hadde planlagt reaktiveringen av innretningen med hensyn til sikkerheten, herunder teknisk tilstand. Det var ikke blitt sørget for tilstrekkelig oppfølging av tekniske, operasjonelle og organisatoriske forhold relatert til barrierestyring, elektriske anlegg og arbeidsmiljø. Det vises til rapportens øvrige avvik og forbedringspunkter. Det kunne ikke vises til at selskapet har hatt tilstrekkelig styring i forbindelse med reaktivering av innretningen.
Hjemmel
Barrierestyring
Beskrivelse
Mangelfull ivaretakelse av krav til barrierer, herunder fastsettelse av krav til ytelse og oppfølging av ytelse.
Begrunnelse
Selskapets hadde svakheter ved sin barrierestyring som medførte at risikobilde for innretningen var uklart. Det vises til at ytelseskrav ikke var oppdaterte, ikke var tilstrekkelig innretningsspesifikke, hadde manglende akseptkriterier og/eller ytelseskrav, og hadde mangelfulle og/eller feil krav.
Utfra gjennomgang av dokumentasjon og befaringer i felt kunne det ikke vises til at barrierefunksjoner i tilstrekkelig grad var blitt fulgt opp. Det vises til rapportens punkt 5.1.3-5.1.6 og 5.2.1. I tillegg ble det registrert svekkelser knyttet til brannbeskyttelse. Ytelsesstandarder knyttet til disse systemene ble ikke gjennomgått, men det ble registrert svekkelser i felt. Eksempelvis var dette knyttet til systemer for aktiv brannbeskyttelse hvor det ble registrert, manglende isolasjon på brannvannlinjer, brannvannlinjer hvor det var hull og degradering i isolasjon slik at regnvann rant inn til rør og en del overflatekorrosjon på brannvannlinjer. Det ble ikke nærmere undersøkt hvor dyp korrosjonen var, men deler av systemet fremstod sterkt korrodert. Når det gjelder ivaretakelse av passiv brannbeskyttelse påvirker observasjoner beskrevet under punkt 5.1.3 bokstav f) og j) dette negativt.
Barrierestyringssystemet ivaretok under tilsynet ikke operasjonelle og organisatoriske barriereelementer. Imidlertid presenterte selskapet at implementering av dette var pågående.
Hjemmel
Tennkildekontroll
Beskrivelse
Mangelfull etterlevelse av krav til tennkildekontroll for å redusere faren for antennelse av eksplosjonsfarlig atmosfære. Mangelfull utforming av ytelseskrav for oppfølging av barrierefunksjonen.
Begrunnelse
Under tilsynet ble det avdekket mangelfull iverksettelse og oppfølging av nødvendige beskyttelsestiltak for å redusere faren for antennelse i eksplosjonsfarlige områder.
Ytelseskrav i ytelsesstandard knyttet til tennkildekontroll var mangelfullt utformet for ivaretakelse av barrierefunksjonen:
a)Ytelsesstandard beskriver at alt utstyr i klassifiserte områder skal være Ex. Dette ble ikke fulgt opp for ikke-elektrisk utstyr. Det var uklart om ikke-elektriske tennkilder skulle være omfattet.
b) Det var ikke beskrevet krav til ytelse for portabelt utstyr.
c) Det var ikke beskrevet krav eller beskyttelsesfilosofi knyttet til utstyr i uklassifiserte områder. Vi registrerte blant annet varmepumpe i industriutførelse installert tett opptil klassifisert område i boreområde.
d) Det var ikke beskrevet krav til beskyttelse mot potensiell rusning av dieselmaskiner med påfølgende antennelse av hydrokarboner, eller tiltak for beskyttelse mot dette.
Det vises videre til følgende eksempler på manglende ivaretakelse av tennkildekontroll:
e) Selskapets rutiner for vedlikehold av utstyr i Ex-utførelse hadde ikke fungert etter hensikt. Fastmontert Ex utstyr plassert i klassifiserte områder hadde degraderinger som gjorde at Ex-integriteten ikke var ivaretatt.
f) Kabelgjennomføringer var feilmonterte og/eller hadde degraderinger som medførte svekket integritet, herunder fare for ukontrollert spredning av hydrokarboner.
g) Manglende kontroll over bærbart elektrisk utstyr. Det ble registrert utstyr som ikke var i ex-utførelse og utstyr i sone 2 utførelse for bruk utendørs. I tillegg ble det registrert utstyr i felt som var stemplet med frist for neste kontroll i 2016.
h) Utstyr i Ex-utførelse ble ikke fulgt opp i henhold til forutsetninger i sertifikatet for utstyret. Ex-sertifikatet er ikke gyldig hvis aktuelle forutsetninger/krav ikke ivaretas. Personell som benyttet utstyret var ikke kjent med disse forutsetningene.
i) Det var ikke montert luftsluse ved inngangen til kontrollrommet fra utsiden for å redusere risikoen for gassinntrengning i rommet i en nødsituasjon. Det var heller ikke iverksatt andre tiltak knyttet til bruk av disse dørene i situasjoner med hydrokarboner på innretningen. Kontrollrommet har utstyr som ikke er eksplosjonsbeskyttet. En del slikt utstyr vil være spenningssatt i en nødsituasjon inntil plattformen evakueres.
j) Branndører hadde ikke for alle tilfeller ivaretatt sin selvlukkemekanisme.
For dette avviket jamfør også punkt 5.1.4 om ventilasjonssystemer og 5.1.8 om elektriske anlegg og installasjoner, som også beskriver observasjoner som bidrar negativt i forhold til effektiv tennkildekontroll.
Hjemmel
Ventilasjonssystemer
Beskrivelse
Manglende ivaretakelse av krav til ventilasjonssystemer og overvåkning av rom med overtrykk eller undertrykk. Mangelfull utforming av ytelseskrav for oppfølging av barrierefunksjonen.
Begrunnelse
Ytelseskrav i ytelsesstandard knyttet til tennkildekontroll var mangelfullt utformet for ivaretakelse av barrierefunksjonen, eksempelvis nevnes følgende:
a) Det var ikke definert ytelseskrav for brannspjelds lukketid. Det var videre uklart hvordan monitorering av denne ytelsen i praksis følges opp. Kontrollsystemet ga ikke tilbakemelding på lukketider.
b) Ytelsesstandarden beskriver krav til ytelse for utstyr som har blitt fjernet.
Det vises videre til følgende eksempler på manglende ivaretakelse av ventilasjonssystemer:
c) Sensorer for overvåkning av overtrykk og undertrykk i relevante områder var ikke kalibrert, og viste unormale nivåer i kontrollsystemet.
d) Ventilasjonssystemet i boligkvarteret ble ikke tilstrekkelig overvåket og fulgt opp slik at det var sikret overtrykk 50 Pascal i forhold til omgivelsene. Boligkvarteret, som består av flere etasjer og rom, var kun utformet med overtrykksmonitorering som ivaretok CCR.
e) Enkelte alarmgrenser på overvåkning av atmosfærisk trykk var ikke harmonisert med ønskede trykknivå. Eksempelvis var overvåkning av undertrykk i «mudpumperommet» utformet på en slik måte at kontrollsystemet vil gi alarm til enhver tid undertrykket var ivaretatt.
f) Enkelte områder hvor det skal opprettholdes overtrykk eller undertrykk ble ikke overvåket i kontrollsystemet. Tap av overtrykk eller undertrykk ville dermed ikke gi alarm i kontrollrom.
g) Det var hull mellom overtrykksrom og utvendig atmosfære som degraderte systemets evne til å opprettholde overtrykket.
h) Ikke alle gasstette dører lukket inn i rommet med høyest trykk slik at overtrykket bidrar til god tetning.
Hjemmel
Nødbelysning
Beskrivelse
Det var ikke sikret at nødlysanlegget gir nødvendig belysning i kritiske områder ved utfall av øvrig belysning. Mangelfull utforming av ytelseskrav for oppfølging av barrierefunksjonen.
Begrunnelse
Ytelseskrav i ytelsesstandard knyttet til nødbelysning var mangelfullt utformet for ivaretakelse av barrierefunksjonen, eksempelvis nevnes følgende:
a) Ytelseskravene var mangelfullt utformet med hensyn til tilstrekkelig belysning for å ivareta alle områder hvor det kan være nødvendig med utførelse av operasjonelle barrierefunksjoner ved bortfall av kraftgenerasjon.
b) Det var ikke definert ytelseskrav for belysningsstyrke (lux). Ytelseskravene omfattet derav ikke, eller kunne dokumenteres å være basert på, nødvendige lux-nivåer.
c) Ytelseskrav ivaretok ikke krav til batteridrevne transportable lamper.
Det vises videre til følgende eksempler på manglende ivaretakelse av nødbelysning i felt:
d) Det kunne ikke vises at nødbelysning gir nødvendig lysstyrke (lux), ved utfall av kraftsystemet, til å kunne utføre operasjonelle barrierefunksjoner. På forespørsel kunne ikke selskapet vise til at det var utført vurderinger av hva som vil være nødvendig belysning i kritiske områder ved utfall av kraftsystemet. Lysnivåer ble ved stikkprøvekontroll i felt registrert til å være lave i forhold til funksjonene som skal utføres. Jamfør også 5.1.8 om elektriske anlegg og installasjoner, bokstav q).
e) Batteridrevne transportable lamper under konstant opplading var ikke plassert i alle de områdene som byggeforskriften har krav om.
Hjemmel
Nødkraft
Beskrivelse
Det kunne ikke vises til at kretser som forsynes med nødstrøm hadde ivaretatt selektivitet for vern. Mangelfull utforming av ytelseskrav for oppfølging av barrierefunksjonen.
Begrunnelse
Ytelseskrav i ytelsesstandard knyttet til nødkraft var mangelfullt utformet, eksempelvis med hensyn til nødgeneratorens startarrangement. Ytelseskravet ivaretok hverken krav i byggeforskriften eller den stedsspesifikke løsningen. Ytelsesstandard for nødkraft ivaretok ikke UPS anlegg som var dekket i en annen ytelsesstandard. Denne ble under tilsynet forespurt, men ikke mottatt.
Det fremkom ved dokumentgjennomgang at hverken selektivitetsanalyse eller annen dokumentasjon ivaretok selektivitet for UPS anlegg. Det kunne derav ikke dokumenteres at disse anleggene innehar nødvendig selektivitet ved feil i en eller flere utgående kurser/kretser. Jamfør 5.1.7 om elektrotekniske systemanalyser bokstav e).
Det var i tillegg uklart om nødkraft var tilrettelagt for alle forbrukere som har behov for dette. Jamfør 5.1.8 om elektriske anlegg og installasjoner bokstav p), som beskriver manglende utrustning av nødkraftforsyning til innretningens hospitaler.
Hjemmel
Elektrotekniske systemanalyser
Beskrivelse
Mangler ved utførelse og oppfølging av elektrotekniske systemanalyser for at disse skal gi nødvendig beslutningsgrunnlag for å ivareta helse, miljø og sikkerhet.
Begrunnelse
Det vises eksempelvis til følgende:
- Last liste for UPS anleggene har ikke blitt oppdatert. Denne var datert 1999. Vi registrerte under befaring endringer knyttet til UPS-fordelinger.
- Systemanalyser var ikke for alle tilfeller holdt oppdatert. Det vises eksempelvis til lastflytanalyse som ikke var basert på siste revisjon av lastliste og lastprofil. Det var gjennomført flere endringer på innretningen som har påvirkning på anleggets elektrotekniske egenskaper. Et annet eksempel var harmoniske kalkulasjoner som var gjennomført i 1998. Flere modifikasjoner og installasjoner i ettertid av dette har påvirkning på harmoniske forstyrrelser, blant annet installasjon av PQ filter i 2009.
- Det kunne ikke vises til at kritiske konklusjoner fra lastflytanalyse var blitt fulgt opp. Analysen viste flere områder med utfordringer, herunder blant annet spenningsnivåer som ikke var innenfor «steady-state» grenser. Det var anbefalt flere områder som burde følges ytterligere opp.
- Det var ikke utført dynamisk stabilitetsanalyse for dokumentasjon av anleggets transiente oppførsel under relevante feilmodi som kan oppstå.
- Det var ikke utført selektivitetsanalyse eller tilsvarende som ivaretar UPS anleggene, for dokumentasjon av selektiv utkobling ved feil i en eller flere utgående kurser/kretser. Jamfør 5.1.6 om nødkraft.
- Utførte målinger av harmoniske forstyrrelser var sist foretatt i 2000, og var følgelig utdaterte, jf. bokstav b). Det kunne ikke vises til at selskapet hadde kontroll over harmoniske forstyrrelser i det elektriske anlegget, og at disse holdes innenfor definerte grenser som tilkoblet utstyr skal være utformet for å motstå.
- Identifiserte driftsbegrensninger i det elektriske anlegget var ikke kjent av alt relevant personell.
- Det kunne ikke vises til at de elektrotekniske systemanalysene i tilstrekkelig grad var blitt fulgt opp og kvalitetssikret.
Vi ble informert om at kartlegging av lysbueytelser var pågående. Det var innledningsvis blitt identifisert høye ytelser, og selskapet var på tidspunktet for tilsynet i ferd med å ferdigstille installasjon av lysbuevakter i hoveddistribusjonsanlegget. Det ble videre angitt at opplæring for personell og utarbeidelse av kompenserende tiltak i påvente av ferdigstilt kartlegging var pågående. Når det gjaldt kortslutningsanalyse og selektivitetsanalyse var det noe uklart hva disse beregningene tok utgangspunkt i. Analysene inneholdt hverken beskrivelse av metode for utførelse eller konklusjon.
Hjemmel
Elektriske anlegg og installasjoner
Beskrivelse
Feil og mangler ved teknisk tilstand/integritet til elektriske anlegg, installasjoner og utstyr.
Begrunnelse
Det ble ved verifikasjon observert feil og mangler ved de elektriske anleggene. Det vises til følgende eksempler:
a) Hoveddistribusjonsanlegg hadde flere hull i tavlestrukturen som følge av manglende bolter til panelene.
b) Kabler i felt var ikke forskriftsmessig terminert og avsluttet. Enkelte kabler lå løst i felt med frie avisolerte ender.
c) Manglende preservering av elektrisk utstyr som ble oppbevart på forskjellige steder på innretningen. Utstyret lå eksponert for omgivelsene. Blant annet registrerte vi flere elektriske motorer som var plassert rundt på innretningen, uten at det kunne vises til å foreligge oversikt eller tilsvarende for plassering av disse.
d) Dataskap som inneholdt elektrisk utstyr hadde defekt oppheng.
e) Defekt helikopterdekk lampe.
f) Ikke forskriftsmessig utførelse av varmekabelinstallasjon. Varmekabel hang løst i luften uten mekanisk beskyttelse.
g) Elektrisk utstyr plassert i områder med vanneksponering (typisk utendørs eller i områder med brannvannbeskyttelse) hadde kabelinnføringer i toppen av utstyret. Det ble også registrert eksempler på kabelinnføring fra siden uten bruk av dryppnese («drip nose»).
h) Kabelgater (opphengssystem) var på flere steder overfylte med kabler. Det kunne ikke vises til at overfylling var hensyntatt ved dimensjonering av kabelføringene. Det ble også registrert tilfeller hvor kabelgater manglet deler, kabelgater som hadde en del korrosjon og kabelføringer som var fylt med fremmedlegemer.
i) Sterkt korroderte festebraketter for elektrisk utstyr.
j) Mangelfull forlegning av permanent kabelinstallasjon. Innretningens kabelinstallasjon var ikke tilstrekkelig festet, manglet opphengsysstem, hadde utstrakt bruk av plaststrips for festing og var mangelfullt mekanisk beskyttet. Det ble blant annet registrert kabler med skader som følge av kabelgnag og manglende beskyttelse (eks. «volvolist»).
k) Mangelfulle kabelinnføringer mht. siste festepunkt før innføring (ivaretakelse av «10D prinsippet»). Enkelte tilfeller lå også kabel i klem mot nippel.
l) Bruk av bevegelige ledninger og forgreiningskontakt til permanent plassert utstyr.
m) Distribusjonsanlegg hadde defekt lampe for visning av status.
n) Vaskerom var mangelfullt arrangert med hensyn til krafttilførsel for de elektriske apparatene i rommet.
o) Nødstoppbrytere manglet beskyttelsesanordning for å hindre utilsiktet utkobling
Det ble dessuten avdekket at hverken hospital, nødhospital eller alternativt nødhospital var teknisk utrustet for utførelse av nødvendige oppgaver i disse rommene ved bortfall av hovedkraftforsyning. Det vises til følgende:
p) Hospitalene var ikke tilrettelagt med nødkraftuttak til elektromedisinsk utstyr og annet utstyr det kan være behov for i disse rommene. Rommene manglet dermed kraftforsyning ved bortfall av kraftgenerasjon til å kunne utføre potensielt nødvendige oppgaver. Jamfør 5.1.6 om nødkraft.
q) Hospitalene var ikke tilrettelagt med tilstrekkelig belysning ved utfall av kraftgenerasjon. Hospitalet hadde noe nødbelysning med integrert batteri, men belysningsstyrken var lav i forhold til behov. Nødhospital og alternativt nødhospital hadde ikke denne type belysning tilgjengelig. Jamfør 5.1.5 om nødbelysning.
Det ble i tillegg registrert at valgt rom for nødhospital var innretningens pauserom for røykere. Vi ble imidlertid informert om at dette skulle endres.
Hjemmel
Arbeid i og drift av elektriske anlegg
Beskrivelse
Det ble avdekket mangler ved iverksettelse og oppfølging av robustgjøringstiltak for å unngå fare- og ulykkessituasjoner knyttet til arbeid i og drift av elektriske anlegg.
Begrunnelse
Det ble gjennom tilsynet observert følgende forhold som underbygger avviket:
- Ansvarsforholdene for arbeid i og drift av elektriske anlegg var ikke entydig definert. Det var uklart hvordan ansvar og myndighet var fordelt mellom personell som skal ivareta elsikkerhet. Rolle og myndighet kunne ikke vises til i tilstrekkelig grad å være delegert, jf. 5.1.10 om ansvarshavende for de elektriske anleggene. Rollen som stedfortreder om bord for ansvarshavende for de elektriske anleggene var tiltenkt en stilling som i henhold til kompetansekrav i styringssystemet ikke vil ha nødvendig elektrofagligkompetanse for denne rollen. Det var også knyttet usikkerhet til hvem som følger opp tredjepartspersonell som arbeider med elektriske anlegg på innretningen med hensyn til elsikkerhet.
- Gjeldende prosedyrer for ivaretakelse av elsikkerhet og isoleringer var utdaterte. Selskapet arbeidet med oppdatering, og vi ble informert om at kun formalisering og implementering gjenstod. Det ble registrert svakheter i gjeldende prosedyre for elsikkerhet. Eksempelvis var dette med hensyn til arbeidsmetoder og arbeid på batterianlegg.
- Mangelfulle tiltak for å sikre entydige ansvarsforhold ved arbeid i lavspenningsanlegg. Det kunne ikke vises til at rollen «ansvarlig for arbeid» (AFA) var implementert i selskapets rutiner ved arbeid i lavspenningsanlegg.
- Selskapet sitt system for årlig elsikkerhetsopplæring sikret ikke at gjennomgangen omfatter bedriftsinterne instrukser, prosedyrer og retningslinjer for alt personell som opplæringen er påkrevd for. Deriblant ble ikke innretningsspesifikke forhold ivaretatt.
- Dører til rom som inneholder elektriske anlegg var merket med adgang kun for autorisert personell. Det kunne ikke vises til hvem som var autorisert slik adgang. I tillegg var det uklart hvordan selskapet overholdt restriksjonene. Det ble ikke benyttet sikkerhetskort eller tilsvarende for oversikt av slik adgang, jf. punkt 5.1.10 om ansvarshavende for de elektriske anleggene.
- Distribusjonsanlegg hadde utdaterte kursfortegnelser.
- Distribusjonsanlegg hadde utdatert tegningsunderlag.
- Elektriske installasjoner manglet berøringsbeskyttelse for å sikre mot utilsiktet berøring av spenningsførende deler.
- Fordelinger i felt sto ulåste.
- Lavspenningsanlegg var merket med høyspenningsanlegg advarselsmerking.
- Det var plassert utstyr som sperret for adgang til elektriske anlegg.
Hjemmel
Ansvarshavende for de elektriske anleggene
Beskrivelse
Mangelfull utpeking, delegering og beskrivelser av ansvar og roller knyttet til funksjonen som ansvarshavende for de elektriske anleggene.
Begrunnelse
Ansvarshavende for elektriske anleggene innebærer et særlig faglig ansvar for å se til at de elektriske anleggene til enhver tid oppfyller gjeldende bestemmelser, og at en holdes orientert om elektriske anlegg og utstyr under planlegging, bygging og ferdigstilling.
Den ansvarlige kan ikke drive sin virksomhet i henhold til regelverkets krav uten at en slik funksjon er opprettet og at vedkommende er tillagt de nødvendige rammebetingelser som muliggjør utøvelse av beskrevet ansvar. En forutsetning for ivaretakelse av ansvar er at vedkommende har reell myndighet og mulighet til instruksjon og kontroll.
Den ansvarshavende for de elektriske anleggene var ikke formelt utpekt av selskapet. Som en følge av dette var ikke rammebetingelser for rollen i nødvendig grad klargjort. Selskapet hadde sendt ut et informasjonsskriv med opplisting av personer og roller, men dette var uten beskrivelse av ansvar, rolle eller myndighet for rollene.
Ansvar, rolle og myndighet for rollen og andre som skal ivareta elsikkerhet på vegne av rollen var ikke samordnet, entydig beskrevet og delegert, jf. rapportens punkt 5.1.9 om arbeid i og drift av elektriske anlegg bokstav a). Myndighet var ikke skriftlig delegert til stedfortreder for rollen eller til personell som ivaretar rollens stedlige oppgaver på selskapets innretninger. Det var heller ikke benyttet sikkerhetskort eller tilsvarende system for oversikt over og oppfølging av myndighet.
Hjemmel
Styring og oppfølging av arbeidsmiljø
Beskrivelse
Mangler ved systematisk styring og oppfølging av arbeidsmiljørisiko for personell om bord på Borgland Dolphin. Dolphin kunne ikke vise til en oversikt over samlet risiko på gruppenivå. Videre var det uklart hvordan selskapet systematisk prioriterte -, implementerte -, og verifiserte tiltak.
Begrunnelse
Høsten 2019, da riggen opererte på britisk sektor var det gjennomført kartlegging av enkelte arbeidsmiljøfaktorer om bord på innretningen. Dette gjaldt blant annet støy i utvalgte områder, vibrasjon og støy fra håndholdt verktøy, dieseleksos, sveiserøyk samt en generell helserisikovurdering (HRA).
- I oppstartsmøte ble det presentert at støykartene om bord nylig var oppdaterte etter kartleggingen 2019. Gjennom tilsynet fremkom det at dette ikke var tilfelle og at det var de samme kartene som i 2014.
- Ved gjennomgang av HRA Synergi 441377438 (aksjon 1) på sveiserøyk, kom det frem at lokalt avsug over sveisebord ikke hadde fungert tilstrekkelig og at selskapet skulle vurdere om avsuget burde flyttes. Dato for aksjon var satt til 31.1.2020. Ved gjennomgang av WEAC fra 2011 var samme problem beskrevet. Dolphin kunne under tilsynet ikke vise til noen plan for hvilke tiltak som skulle gjennomføres eller hvordan saken skulle håndteres videre. Det ble, mens tilsynet var om bord, hengt opp en type gardin rundt sveisebordet. Det kunne ikke vises til noen faglig vurdering av om dette var en løsning som ville bidra til å redusere eksponering for sveiserøyk. Vi fikk informasjon om at sveiserne noen år tilbake hadde fjernet tilsvarende gardiner rundt sveisebordet da disse ikke fungerte.
- Benzen hadde ikke blitt kartlagt på Borgland Dolphin. Det var heller ingen planer for en slik kartlegging.
- Ergonomi hadde ikke blitt kartlagt siden 2011, ut over en verifikasjon av ergonomi for boredekksarbeidere i 2013. Under befaring kom det frem at det er enkelte utfordringer med tunge løft på boredekk.
- Dolphin kunne ikke vise til om det hadde vært gjennomført kartlegginger av arbeidsmiljørisiko for forpleiningen om bord. Under befaring kom det frem at det var utfordringer med avtrekk i byssa over varmelinjen. Da tilsynslaget ba om å få dokumentasjon på dette viste det seg å være lagt inn flere saker i Synergi for samme problem i 2003, 2008 og 2012. I WEAC fra 2010 kommer det også frem at ventilasjonen i dette området ikke fungerte tilstrekkelig. Tiltaket som var beskrevet i Synergi var å se på mulighet for ny vifte med tilstrekkelig kapasitet. Likevel ble saken i 2003 lukket etter at det var gjennomført rengjøring av ventilasjonskanalen. I 2008 ble saken lukket etter at det var gjennomført tetting av ristene. Ettersom saken med ventilasjonen har dukket opp igjen kan vi ikke se at tiltakene som er gjennomført var tilstrekkelige for å redusere steikeoseksponering.
- Det var ingen systematisk verifisering og dokumentasjon av at implementerte tiltak oppnådde tiltenkt effekt, f.eks. avtrekk i sveiseverksted og over varmlinje i byssa.
Hjemmel
Arbeidsmiljøkompetanse hos linjeledere
Beskrivelse
Mangelfull arbeidsmiljøkompetanse hos linjeledere.
Begrunnelse
HMS-ansvaret om bord ligger i linjen, det vil si hos ledere med personellansvar for de ulike avdelingene. Gjennom intervju og dokumenter viste det seg at linjeledere på Borgland Dolphin hadde lite oppdatert formell kunnskap om arbeidsmiljørisiko. Dette var også et funn i tilsynet med arbeidsmiljø og beredskap på innretningen i 2015. 3.linjeledere hadde ikke gjennomført lovpålagt opplæring. Dolphin viste i tilsynet til kompetansematrise over kurs i arbeidsmiljø for linjeledere, hvor det kom frem at 7 lederne har kurs, men at dette ble gjennomført 16 - 30 år tilbake i tid. Dolphin kunne ikke vise til annen kompetanseheving innen arbeidsmiljørisiko for ledere.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-19 om opplæring av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg
Arbeidstakermedvirkning
Beskrivelse
Det var mangler ved arbeidstakermedvirkning på Borgland Dolphin.
Begrunnelse
Vernetjenesten var nylig etablert om bord og verneombud (VO) og hovedverneombud (HVO) var nettopp valgt da tilsynet ble gjennomført.
- 9 av 19 valgte VO og HVO hadde ikke gjennomført lovpålagt arbeidsmiljøkurs (type 40 timers kurs).
- Dolphin hadde en egen verneinstruks fra 2017, men denne var lite kjent blant VOene. Instruksen bar preg av å være uferdig og ikke utfylt under enkelte kapitler, blant annet manglet referanser til regelverket.
- Dolphin hadde laget en egen sjekkliste for familiarisering for VOer om bord. Ved gjennomgang av registrerte sjekklister viste det seg at over halvparten av VOene ikke hadde gjennomgått dette.
- Vernetjenesten hadde ikke tilstrekkelig kjennskap til resultat fra kartlegginger eller HMS program for 2019, se også avvik 5.1.14.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-9 om gjennomføring av valg av medlemmer til arbeidsmiljøutvalg