Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

Pålegg til Seadrill - West Hercules

Vi har ført tilsyn med Seadrill og deres styring av beredskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på den flyttbare boreinnretningen West Hercules. Tilsynet identifiserte omfattende brudd på regelverket og avdekket at selskapet ikke har korrigert avvik som vi tidligere har påpekt. Vi har nå gitt pålegg til Seadrill.

Publisert: 24. april 2019
  • Arbeidsmiljø

Tilsynet ble gjennomført i perioden 4. til 7. februar 2019, og var rettet mot Seadrills styring av beredskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på West Hercules.

Bakgrunn

West Hercules er en halvt nedsenkbar boreinnretning, som er eid av Seadrill og operert av North Atlantic Norway. Innretningen fikk samsvarsuttalelse (SUT) fra Ptil i desember 2012.

Innretningen har operert på britisk sektor og lå i kaldt opplag fram til oktober 2018. Innretningen er nå leid inn av Equinor. Da vi gjennomførte vårt tilsyn var West Hercules i gang med boring av brønn 7132/2-1 («Gjøkåsen»).

Mål

Målet med tilsynsaktiviteten var å verifisere at Seadrills styring av beredskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø om bord på West Hercules er i tråd med regelverket.

Tilsynet var også en oppfølging av Ptils tilsyn i 2018 på West Phoenix, for å se hvordan Seadrill har fulgt opp systemavvik for sine andre innretninger på norsk sokkel.

Resultat

Tilsynet identifiserte omfattende brudd på regelverket.

Vi så også at Seadrill ikke har korrigert flere regelverksbrudd som vi tidligere har påpekt, i forbindelse med behandling av til SUT-søknader og tilsyn med andre Seadrill-innretninger.

Det ble totalt identifisert 12 avvik fra regelverket.

På bakgrunn av våre observasjoner i tilsynet, har vi gitt pålegg til Seadrill.

Hva skjer nå?

Vi har også bedt Seadrill redegjøre for oss hvordan de andre avvikene (som ikke er grunnlag for varselet om pålegg) vil bli håndtert. Vi har også bedt selskapet gi oss sin vurdering av de forbedringspunktene som er observert.

Fristen for dette er satt til 26. april 2019.

Pålegg etter tilsyn innen beredskap, logistikk, vedlikehold og arbeidsmiljø på West Hercules

Pålegg gitt 10. april 2019
Svarfrist 26. april 2019

Vi har gitt Seadrill følgende pålegg;

Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak, jf. styringsforskriften § 6 om styring av helse miljø og sikkerhet, styringsforskriften § 21 om oppfølging, aktivitetsforskriften kap. IX om vedlikehold, rammeforskriften § 7 første ledd om ansvar etter denne forskriften, jf. rammeforskriften § 25 om søknad om samsvarsuttalelse for enkelte flyttbare innretninger til havs med veiledning, pålegger vi Seadrill å iverksette følgende tiltak:


1. Gjennomgå selskapets vedlikeholdsstyringssystem med tilhørende arbeidsprosesser og implementere tiltak slik at dette fungerer etter intensjonen. Arbeidet skal inkludere en analyse av hvorfor viktige mangler ved vedlikeholdsstyringssystemet ikke ble identifisert og fulgt opp i forbindelse med prosessen med implementering av nytt system (Maximo) på West Hercules.

2. Gjennomgå og vurdere effekt av implementerte tiltak som ble gjennomført og igangsatt på alle innretninger med SUT under Seadrills ansvarsområde i Norge i etterkant av pålegg gitt etter tilsyn på West Phoenix 9-11.1.2018. Arbeidet skal inkludere en analyse av hvorfor mangler med styringssystem og tilhørende arbeidsprosesser ikke er blitt identifisert og korrigert på West Hercules.

3. Gjennomføre tiltak som skal sikre at læring og tiltak som følge av punkt 1. og 2. i pålegget omfatter alle innretninger med SUT under Seadrills ansvarsområde i Norge.

Hjemmel

Henvisning til annet regelverk

Aktivitetsforskriften kap. IX om vedlikehold

Hva er forskjellen på et pålegg og et varsel om pålegg?

Et pålegg er et enkeltvedtak fattet i medhold av regelverket. Før vi gir et pålegg, sender vi som regel et "varsel om pålegg" til de berørte selskapene.

Et varsel om pålegg er verken et virkemiddel eller en advarsel om sanksjon, men et ledd i vår saksbehandling hvor vi ber aktøren vurdere faktagrunnlaget. Varselet er bare et første steg før det blir fattet et enkeltvedtak.

Et pålegg er et sterkt forebyggende virkemiddel som er juridisk bindende for mottakeren.

Avvikshåndtering

Beskrivelse

Mangelfull oppfølging av avvik innen beredskap, vedlikeholdsstyring, logistikk og arbeidsmiljø.

Begrunnelse

  • Manglende avviksbehandling av ikke utført vedlikehold på sikkerhetskritisk utstyr. Se avvik 5.2.1.
  • Manglende avviksbehandling av ikke å få godkjent ny tidsfrist fra sakkyndig kontroll i 2018. Løfteutstyr i bruk var ikke sertifisert i perioden fra fristen for utbedring gikk ut, til tilsynet ble gjennomført. Se avvik 5.2.2.
  • Ved gjennomgang av synergi og kartlegginger gjort i løpet av 2018 kom det frem avvik innen arbeidsmiljø. Selskapet kunne ikke vise til dokumenterte kompenserende tiltak for flere av avvikene. Feil ved avtrekk i sekkelager fra kartlegging og synergi viste at dette avviket var lukket, men under befaring fant Ptil at tilstanden ikke var utbedret. Se avvik 5.4.1.
  • Mangler i oppfølging av tidligere identifisert avvik i forbindelse med våre tilsyn knyttet til system for tilrettelegging og oppfølging av beredskapstrening om bord. Se avvik 5.5.1.

Hjemmel

Vedlikeholdsstyringssystemet

Beskrivelse

Mangelfullt vedlikehold, samt feil og mangler i vedlikeholdsstyringssystemet. Mangler ved preservering av anlegg, systemer og utstyr.

Begrunnelse

Det ble avdekket at vedlikeholdssystemet Maximo var mangelfullt og hadde alvorlige feil og mangler. Videre ble ikke selskapets retningslinje for lagerhold etterlevd. Det vises til følgende eksempler:

  • Systemet hadde på revisjonstidspunktet 44429 tag hvorav 32698 tag var vurdert som sikkerhetskritiske. Under tilsynet fikk vi opplyst at selskapet skulle foreta nye analyser for å redusere antallet sikkerhetskritisk utstyr og systemer. Dette store antallet sikkerhetskritiske tag, skifte av vedlikeholdsstyringssystem, reaktivering etter opplag og klassing av innretningen, har medført at et stort antall jobber ikke var blitt utført (overdue). Eksempler på utstyr som ikke var vedlikeholdt, inspisert eller rekalibrert i tråd med vedlikeholdsplanene var redningsflåter, PSVer, manometre, Ex utstyr osv. Forholdene var ikke avviksbehandlet, se rapportens punkt 5.1.1.
  • Historiske data fra opplagsperioden, reaktiveringsperioden og vedlikehold utført i forbindelse med klassing av innretningen, var ikke innlagt i Maximo. Dataen var imidlertid tilgjengelige i IFS og på egne regneark. Dette gjør det tidkrevende og upraktisk når man skal benytte dataene i forbindelse med evaluering av vedlikeholdseffektivitet, inntruffet feilmodi, og feilmekanismer. Disse dataene er viktige i forbindelse med eventuelle endringer av vedlikeholdsintervaller og for reservedelsstyring.
  • Ved gjennomgang i vedlikeholdssystemet ble det registrert feil prioritet, manglende historikk og feil referanse til ytelseskrav (PS).
  • En del arbeidsordre manglet informasjon for at utførende personell skal kunne utføre nødvendig vedlikehold og testing. Eksempelvis når det gjaldt ytelseskrav var ikke disse direkte innlagt på relevante steder, men var beskrevet i andre dokumenter.
  • Mangelfull planlegging og prioritering av vedlikeholdsaktiviteter. Eksempelvis var ukejobber utført og signert ut 2-3 uker før disse skulle aktiveres. Samtidig var det større etterslep på vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr. Dette medførte at arbeid som skulle vært utført ikke ble prioritert.
  • Det ble registrert manglende og mangelfull merking (tag) av utstyr og systemer ute i anlegget. Merkingen var i enkelte tilfeller sterkt preget av korrosjon, overmalte, vanskelige å lese grunnet plassering, manglet eller var degradert som følge av fuktighet og sollys.
  • En del utstyr var korrosjonsskadet og malingsslitt.
  • Det var etablert et slangeregister. Slanger var merket, men disse var enkelte steder vanskelige å lese av ulike årsaker som plassering, skader osv. En del av slangene som lå lagret ute i anlegget, var innkjøpt i perioden 2013-2014. Ifølge informasjon fra leverandører skal kritiske slanger oppbevares på dertil egnet lager. Slike slanger har typisk levetid på 5 år. Vi fikk opplyst at alle slanger på styrbord kran skulle byttes ved neste landligge da disse hadde overskredet dato for utskifting.
  • Det ble registrert mangelfull identifikasjonsmerking for betjening av eksempelvis «Quick Closing» ventilene, ESD brytere med mer.
  • Løst transportabelt utstyr var ikke sporbart i vedlikeholdssystemet. Transportabel heis («Triped Salalift») hadde heller ikke årets farge med hensyn til årlig kontroll.
  • Det ble registrert rustfrie og stålbolter som lå lagret sammen. Dette forårsaker erfaringsvis galvanisk korrosjon.
  • Lageret var uryddig og overfullt med utstyr i skap og hyller
  • Korrosjonsbeskyttelsessystem i form av Corroless/ Cortec manglet i enkelte elektriske kapslinger. I tillegg manglet informasjon om utløpsdato for Corroless/ Cortec der dette var brukt. Det kunne heller ikke fremlegges en prosedyre/retningslinje som beskriver bruken av dette.
  • Utstyr lå lagret ute i felt uten tildekking og ble eksponert for lys, fuktighet, støv og skitt. Eksempelvis ventiler, elektromotorer, gummipakninger med mer.
  • Rom for lagring av gummiprodukter som pakninger, belger og viftereimer ble også brukt til lagring av annet utstyr, eksempelvis «subsea» utstyr. Det var ikke installert lysbryter for å kunne justere lysforholdene. Det ble også registrert at gummiprodukter som skulle vært lagret i dette rommet, var lagret ute i anlegget.
  • En del lysarmatur, inkludert nødlysarmaturer, var ute av drift. Enkelte steder var armaturenes deksel knust.
  • Det ble registrert skader på isolasjon tilhørende rør som var påført varmekabelinstallasjon.
  • Øyevaskestasjonen i shakerrom var ødelagt.
  • Det ble observert endel oljesøl under hovedmotorer og annet utstyr i maskinrommet. Det var hengt opp to bøtter utenfor borebuen for å samle opp hydraulikkolje.

Hjemmel

Vedlikehold av løfteutstyr – Sakkyndig virksomhet

Beskrivelse

 Mangler ved systemene som skal sikre oppfølging etter sakkyndig kontroll av løfteutstyr.

Begrunnelse

Sakkyndig virksomhet sin rapport, etter årlig kontroll av løfteutstyr for 2018, viste en del funn i kategorien RC punkter og noen NC punkter. Pålegg (RC) tilsier at feil må utbedres innen en fastsatt tid og feil i kategorien avvik (NC) tilsier at utstyret er i en tilstand hvor det ikke kan brukes.

Systemet for oppfølging av funn etter årlig kontroll var mangelfullt. Under spotsjekk i systemet viste det seg at punkter i kategorien RC hadde overskredet tidsfristen for utbedring av mangler. Ingen avviksbehandling var gjennomført og sakkyndig virksomhet hadde ikke godkjent ny tidsfrist. Vi viser i den forbindelse også til avvik 4.1.1 om avvikshåndtering.

Gjennom verifikasjon i felt ble en 8 T kasteblokk funnet i et av skapene på dekk som brukes til oppbevaring av seler. Fallblokken viste seg å være defekt og kassert av sakkyndig virksomhet. Løst løfteutstyr som enten er defekt eller skadet skal merkes og samles på en bestemt plass på innretningen. Samlingsplassen skal være tydelig merket.

Manglende oppfølging etter sakkyndig kontroll er også tidligere påpekt i tilsyn med North Atlantic Drilling/Seadrill, eksempelvis tilsyn med West Epsilon (2015/1237).

Hjemmel

Styringssystem kran og løft

Beskrivelse

Motstridene krav og manglende kjennskap til krav i styringssystemet for sikre løfteoperasjoner.

Begrunnelse

Styringssystemet for kran og løft på West Hercules er satt sammen av en corporate lifting manual, en prosedyre for sikker bruk av løfteutstyr (i henhold til Norsok R-003) og en rigg spesifikk løfteprosedyre.

Gjennom samtaler var det flere involverte i kran og løfteoperasjoner om bord som uttrykker usikkerhet knyttet til hvilke krav som gjelder i Seadrill for sikre løfteoperasjoner. Det er til dels forvirrende hvilke krav som gjelder, men også eksempler på motstridende krav i de ulike manualene/prosedyrene.

Eksempler på dette er blant annet kravene til operasjon i blindsone og bruk av styreline.

Hjemmel

Ansvar og myndighet – operasjonelt ansvarlig for løfteoperasjoner

Beskrivelse

Ansvar og rolle som operasjonelt ansvarlig for løfteoperasjoner samsvarer ikke med det som er beskrevet i styrende dokumentasjon

Begrunnelse

Prosedyren «Sikker bruk av løfteutstyr» beskriver at Marine Section Leader (MSL) innehar ansvar og rollen som operasjonelt ansvarlig for løfteoperasjoner ombord. Gjennom intervjuer kom det frem at det var mangelfull kjennskap blant personell involvert i løfteoperasjoner hvem den operasjonelt ansvarlige innen løfteoperasjoner er. 

Relevant personell var blant annet ukjent med hvem som var operasjonelt ansvarlig på dagskift, da MSL kun er en nattstilling.

Dette punktet er også tidligere omhandlet i tilsyn med North Atlantic Drilling/Seadrill, eksempelvis tilsyn med West Phoenix (2017/1238) og West Epsilon (2015/1237).

Hjemmel

Andre utestående tekniske forhold.

Beskrivelse

Begrunnelse

MOB-båt

  • Det fantes ingen forløper godkjent for bruk av offshorekran til håndtering av MOB båt om bord på innretningen. Bruk av offshorekran til løft av MOB-båt er beskrevet i PRO-00-0103 kap. 2.2.2.4. Samtidig var det usikkerhet knyttet til om offshorekran har kapasitet og var sertifisert til å løfte MOB-båt med den vekten MOB-båten har. Vekt på MOB-båt med personell overstiger trolig det kranen er sertifisert for. Se ogsål avvik 5.5.3 under beredskap.

Luker for test-pipe:

  • Testerør for BOP ble løftet ned gjennom en luke med bruk av offshorekran. Luken er ikke tilrettelagt for sikre løfteoperasjoner. For å muliggjøre denne type løfteoperasjon måtte personell trolig være i kontakt med testerørene og styre disse bort til, og ned i lukene.

Landingsområde shaker:

  • Rekkverket ved landingen utenfor shaker-området hvor en håndterer «screen» var ikke tilrettelagt for sikre løfteoperasjoner. Rekkverket viste tydelige tegn på håndtering av tyngre laster enn det var dimensjonert for.

Ståltau:

  • Seadrill har relativt nylig satt i gang et system for vedlikehold og måling av ståltau. Foreløpig var dette i form av et excel-ark system som skulle inn i vedlikeholdsstyringssystemet Maximo. For øyeblikket var det eksempelvis ingen beskrivelse av hvordan en skal måle diameter på ståltau, hva som er referansediameter, kriterier for aksept (og kassasjon) og krav til kompetanse på personell involvert i målingene.

Slangetromler bunkersstasjoner:

  • Avstanden mellom faste og roterende deler var for små og kroppsdeler kan komme i klem. På andre innretninger har det tidligere forekommet klemskader ved bruk av slangetromler som har hatt et lignende design.

 

Hjemmel

Henvisning til annet regelverk

Aktivitetsforskriften kapittel IX om vedlikehold, jf Norsok R-003N tillegg G vedlikehold.

Avvik oppfølging av kartlegginger og helhetlig vurderinger av helserisiko

Beskrivelse

Mangelfull oppfølging etter kartlegginger innen arbeidsmiljø og helhetligvurdering av helserisiko for personellgrupper om bord.

Begrunnelse

I 2018 var det gjennomført omfattende kartlegginger om bord på West Hercules ved bruk av fagkompetanse fra blant annet BHT. Ptils befaring på innretningen, gjennomgang av dokumenter og informasjon innhentet i intervjuer viste derimot at kartleggingsresultatene og identifiserte avvik i ulik grad var kjent eller fulgt opp. Det fremkom heller ikke hvilke kompenserende tiltak som var implementert. 

  • I «dirty coffeshop» var det målt avvik på støy. Seadrill kunne ikke dokumentere hvilke kompenserende tiltak som var valgt frem til mer permanente tiltak kom på plass. 
  • Støy fra piperack på boredekk var målt til å være høy, og i sterk vind var problemet økende. Det kom frem i dokumentasjon og intervju at støy på boredekk og flere andre områder skulle måles på ny av Medic om bord. Utstyr for slik måling var ennå ikke kommet om bord da tilsynet fant sted. Seadrill kunne ikke dokumentere hvilke kompenserende tiltak som gjelder for støyeksponert personell frem til slike målinger er gjennomført og tiltak implementert. 
  • Seadrill har nylig fått laget støykart for innretningen. Ettersom det var flere områder som skulle måles på ny, er det uklart for Ptil om disse støykartene kan brukes i planlegging av arbeid i enkelte områder. På befaring i boreområdet viste det seg også at det var vanskelig å tolke støykartet både for personellet som var med på befaringen og for Ptil. Det er også laget en støymatrise pr gruppe på innretningen, men gjennom intervjuer kom det frem at det var liten kunnskap om totaleksponering for støy for de ulike personell gruppene på West Hercules.
  • I kartlegginger for arbeid i Shaker fremkom det avvik på støy og kjemikalieeksponering ved bruk av oljebasert mud (OBM). I følge intervju og i gjennomgang av Synergi (sak 1293092 nr. 39, 44 og 48) fremkommer at det er gitt informasjon om bruk av verneutstyr i arbeidet med Shaker. Men det fremkom ikke hvilke kompenserende tiltak eller oppholdstidsbegrensinger som gjald frem til tekniske løsninger kommer på plass. Neste brønn vil være med OBM.
  • Det er ikke verifisert om avtrekk i sveiseverksted fungerer som det skal.
  • Avtrekk i sekkestore ved kuttemaskin for sement er lukket i synergi (sak 1316666 nr 6). Verifikasjonen ute i felt viste derimot at tilstanden var lik slik den var beskrevet i kartlegging av boreområde fra mai 2018.
  • Mulig Benzeneksponering var ikke kartlagt på innretningen. Dette var kommentert i kjemikaliekartlegging fra mai 2018 for boredekkspersonell.
  • Tekniske feil ved vareheis har gitt forpleiningen en stor ekstra arbeidsbelastning. Heisen har knapt kunne brukes siden innretningen kom til Norge. Det har blitt gjort en stor dugnadsinnsats fra de ulike avdelingene om bord for å avhjelpe dette. Det ble opplyst at denne vil være operativ i løpet av februar 2019.

Hjemmel

Linjelederes rolle og ansvar for arbeidsmiljørisiko og arbeidstakermedvirkning

Beskrivelse

Mangelfull oppfølging av arbeidsmiljørisiko i linjen om bord.

Begrunnelse

  • Gjennom intervju og dokumenter kom det frem at oppfølging av helserisiko for personellgruppene på West Hercules var svak i linjen. Enkelte seksjonsledere har fra mellom 15 og 20 år tilbake i tid fått lovpålagt opplæring i arbeidsmiljø, men det er uklart hvordan endringer i regelverk innen arbeidsmiljø er kjent for disse. Det er ikke satt krav til arbeidsmiljøkompetanse i stillingsbeskrivelser for ledere, eller på annen måte synligjort hvilke oppgaver og forventninger linjeledere har til å følge opp arbeidsmiljørisiko i sine områder og for sitt personell. Dette var også et funn i tilsynet med West Phoenix i 2018.
  • West Hercules har en nokså nyetablert vernetjeneste om bord bestående av verneombud uten særlig erfaring i rollen. Samarbeid mellom ledere og vernetjenesten i de ulike avdelingene er ikke formalisert. Ledernes rolle i å sikre at fullt forsvarlig arbeidsmiljø og arbeidstakermedvirkning kommer ikke klart frem, og arbeidsmiljøoppfølging ser derfor ut til i hovedsak bli styrt av HMS på land via medic og verneombud, og i liten grad via linjen.

Hjemmel

Henvisning til annet regelverk

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 8-1 om gjennomgående krav til opplæring

Styring av beredskapstrening om bord

Beskrivelse

Mangler i system for å følge opp og tilrettelegge for tilstrekkelig trening av beredskapsorganisasjonen offshore.

Begrunnelse

Under intervjuer om bord på innretningen og gjennomgang av dokumentasjon ble det gjort følgende observasjoner knyttet til styring av beredskapstrening om bord:

  • Systemet fungerer ikke etter intensjonen gitt i treningsprosedyrens kapittel 2.3.1 «ERT competency» med hensyn til håndtering av frafall fra treningssesjoner. Det var ikke mulig under gjennomgangen av systemet å skaffe til veie en oversikt over beredskapspersonell som ikke hadde deltatt i treningssesjoner.
  • Det var ingen enkel måte å få fram en liste over personell som var aktive i beredskapsorganisasjonen om bord på tilsynstidspunktet.
  • Treningsmodulene for livbåtførere inneholdt ikke momenter knyttet til
    • utsetting i ugunstige værforhold og sjøtilstander
    • overlevelse-fasen
    • redning
  • Manglende MOB treninger på sjø i drift, med kun en trening gjennomført for et av lagene siden oppstart (11.12.2018). Det har derimot vært utført en del trening ved kai, under verftsopphold.

Hjemmel

Brannstasjoner

Beskrivelse

Mangler ved brannstasjoner om bord.

Begrunnelse

Under befaring om bord ble det gjort følgende observasjoner på brannstasjonene:

  • Brannstasjon ved helikopterdekket (nr. 4) var plassert utendørs i et skap og var ikke utstyrt iht. kravene i brannforskriften. Det var heller ikke tilstrekkelig luft i trykkflaskene her.
  • Det var begrenset utvalg av størrelser i brannmannbekledning i brannstasjonene.
  • Manglende reserveluft i en av brannstasjonene (nr. 1).
  • Det var ingen brannstasjon som kunne nås via inneområder. Ifølge beredskapsanalysen vil det kunne oppstå eksplosjoner og være store mengder gass utendørs ved en utblåsning (ref. beredskapsanalysen «DSHA 01 – Blow out and well leaks»). Det ble ikke fremlagt dokumentasjon som viste at det var mulig å nå en av brannstasjonene ved tilstedeværelse av gass utendørs, f.eks. ved en ukontrollert utblåsning.

Hjemmel

Mann-over-bord beredskap

Beskrivelse

Manglende sammenheng mellom strategi for gjennomføringen av mann-over-bord beredskapsaksjoner og dokumentasjon relatert til MOB-beredskap. Det var også manglende kjennskap til relevante forhold knyttet til beredskapsfartøyets MOB-beredskap.

Begrunnelse

Under intervjuer om bord ble det informert om at dekkskranene vil bli brukt til hiv av MOB-båt med mannskap og pasient om bord på innretningen. Det ble under intervjuer opplyst at daviten som MOB-båten ble låret til sjø med ikke var like effektiv og sikker til dette formålet. Dette er ikke omhandlet i beredskapsanalysen «DSHA 10 – helicopter crash in sea within the safety zone» og «DSHA 13 - Man over board». Det ble ikke fremlagt annen dokumentasjon under tilsynet som viste til dagens praksis for håndtering av MOB-hendelser eller bakgrunnen for valgte løsning.

Det ble også informert om at det ville være beredskapsfartøyets MOB-båt som ville plukke opp personell fra sjøen for deretter å bli løftet opp av kranene om bord på innretningen. Det var ikke kjennskap til om dekkskranene var sertifisert eller hadde kapasitet til å ta MOB- båt om bord. Det var heller ikke gjennomført verifikasjon i form av øvelse med beredskaps-fartøyets MOB-båt.

Se også til avvik 5.3.3under logistikk

Hjemmel

Innhold i skap merket med beredskapsutstyr

Beskrivelse

Det var tomme skap merket med pusteluftapparater og tilhørende masker.

Begrunnelse

På befaring om bord ble det observert manglende innhold i grønne skap merket pusteluftapparat og maske. Observasjonene ble gjort i shakerrom og boredekk

Hjemmel

Familiarisering til beredskapsutstyr og -prosedyrer

Beskrivelse

Manglende system for å sikre kompetanse for nytt personell knyttet til beredskapsutstyr og -prosedyrer.

Begrunnelse

Under intervjuer og dokumentgjennomgang ble det observert at det ikke var et system for å sikre familiarisering og opplæring om bord til f.eks. den enkeltes rolle i et innsatslag, lokal kunnskap til plassering og type utstyr brukt i beredskapssituasjoner. Det er et system for dette for driftsmessig forhold, men ikke tilsvarende system relatert til utøvelsen av beredskapsoppgaver.

Hjemmel

Beredskapsmessige forhold som følge av kaldt klima

Beskrivelse

Det var svekket funksjon av beredskapsmessige forhold som følge av kaldt klima.

Begrunnelse

Under befaringer om bord ble det gjort følgende observasjoner:

  • En del av de oppvarmede gulmerkede rømningsveier var dekket med snø. Det ble opplyst om at alle varmekabler ikke kunne være på samtidig pga. begrensinger i strømforsyning. Under befaringen gjaldt dette spesielt på hoveddekket styrbord forut og akter. Der ikke varmekablene var på, eller rømningsveier uten varmekabler, ble det måkt med jevne mellomrom.
  • Enkelte gulmerkede rømningsveier på hoveddekk hadde ikke varmekabler pga. truck-kjøring. Her var det snødekke og glatt.
  • Heisen i boretårnet virket ikke. Dette var et gjentagende problem i perioder med lave temperaturer. Det ble under intervju informert om at denne heisen var planlagt brukt ved transport av eventuelt skadde personer herfra. Alternativ evakuering av skadd personell var ved låring med tauredningsutstyr.
  • Dekket i MOB-båten var dekket med snø.
  • MOB-mannskapet hadde ikke på seg hansker eller egnede hansker for å operere i sjøen.
  • Oppvarmingen av helikopterdekket fungerte ikke etter hensikten ved rådende temperaturforhold. Oppvarmingen av helikopterdekket produserte en del slaps og våt snø og fjernet ikke snøen over hele dekket. Det er viktig at ikke bruken av varmekabler her ikke fører til at det senere blir is på dekk og i dreneringsrennen når varmen slås av. Vi ble informert om at varmen blir slått på åtte timer før helikopterankomst. Det er i tillegg usikkert i hvilken grad stroppefestene vil være tilgjengelig til øyeblikkelig bruk.
  • På le side av helikopterdekket var dreneringsrennen fylt med slaps/is og snø, noe som vil kunne hindre funksjonen til rennen.
  • Det var is i brannskap på hoveddekk. Skapet var plassert under et lekkende steam rør.

Temperaturen under befaringen om bord var -5° C og sydøstlig vind. Sjøtemperaturen var ca. 4° C. Det var lett snøfall og snøbyger under mer eller mindre hele tilsynsperioden.

Hjemmel

Merking og skilting av rømningsveier

Beskrivelse

Enkelte mangler ved merking og skilting av rømningsveier.

Begrunnelse

Under befaring om bord så ble det gjort følgende observasjoner knyttet til rømningsveier og merking og skilting:

  • Det var manglende gulmerking av rømningsveier i noen områder med ristverk om bord, f.eks. ristverk i «utilityrom» før trapp opp til «sekkestore».
  • Noen plasser var det forvirrende skilting, f.eks. «pipe trunk» babord side på «tween deck» der det står to «exit» skilt som peker hver sin vei, mens det på den gulstripete rømningsveien kun peker en vei (forut).

Hjemmel

Kontakt

Øyvind Midttun

Pressekontakt
Telefon: 51 87 34 77