Brannvannsystemet
Beskrivelse
Mangelfull funksjonstest av brannvannsystemet.
Begrunnelse
Veiledningen til aktivitetsforskriften § 47 viser til ISO 13702 vedlegg C5 der årlig funksjonstest av «deluge/sprinkler systems» er angitt som anbefalt testintervall.
Testintervallet for å utføre funksjonstest er for Gjøa satt til to år.
Veiledningen til innretningsforskriften § 37 viser til NORSOK S-001 der krav til responstid for vann i mest fjerntliggende dyse er maks 30 sekunder.
Ved gjennomføring av funksjonstest skal det verifiseres at responstiden er innenfor ytelseskravet. Registrering av responstid skal inkludere: fra signal til start av brannpumpe, oppkjøring av brannpumpe, fram til vann i fjerneste dyse.
Ved funksjonstest av brannvannsystemet på Gjøa er brannpumper i drift før test utføres. Dette medfører at responstid registreres uten at hele funksjonen testes, og måling av tiden det tar før vannet når fjerneste dyse samsvarer ikke med krav i NORSOK S-001.
Det er ikke framlagt dokumentasjon på at den valgte løsningen for test av brannvannsystemet gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i veiledning til aktivitetsforskriften § 47 og innretningsforskriften § 37.
Hjemmel
Prosedyre for bruddberegninger
Beskrivelse
Mangelfulle beregninger av behov for passiv brannbeskyttelse for å hindre at gass- og væskefylte beholdere og rørseksjoner går til brudd før trykkavlastning er gjennomført.
Begrunnelse
Veiledningen til innretningsforskriften § 29 viser til NORSOK S-001 som omhandler brannmotstand til rørsegment og beholdere for å unngå uakseptable brudd. Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen gir et tilsvarende sikkerhetsnivå som angitt i forskriften. Vi kan ikke se at det er dokumentert at valgt løsning gir et tilsvarende sikkerhetsnivå.
NORSOK S-001 refererer videre til «Guidelines for protection of pressurised systems exposed to fire», Report 27.101.166/R1 Scandpower Risk Management AS (Scandpower guideline).
I prosjektfasen for Gjøa utbyggingen ble bruddberegningsrapporten «Fire integrity calculations of pressurised process vessels and piping» utarbeidet. Metodikk beskrevet i Scandpower guideline er brukt. Rapporten beskriver behov for passiv brannbeskyttelse på rørsegmenter og gass- og væskefylte beholdere for å unngå brudd før trykkavlastning er gjennomført.
I Scandpower guideline er global gjennomsnittlig varmelast 100 kW/m2, men for Gjøa er det i bruddberegningsrapporten brukt 50 kW/m2 for alle prosessegment. Vi er informert om at 50kW/m2 er brukt da definerte segmenter krysser brannskille, og det er vurdert at hele segment derfor ikke vil eksponeres av brannen. Tabell 5-2 i bruddberegningsrapporten lister opp de ulike prosessegmentene på Gjøa og hvilket brannområde de er lokalisert i. Det er kun tre av totalt 37 prosessegmenter som er lokalisert i flere brannområder, og dermed krysser brannskiller. Scandpower guideline åpner for følgende justering av global gjennomsnittlig varmelast: «If process segment is very large (compared to the fire) a lower global average heat load might be justified.” Den beskriver ikke konsekvent bruk av halvert global varmelast for segment som krysser brannskille.
I TREPA Appendix L – “Update of dimensioning accidental load” er global gjennomsnittlig varmelast lik 100 kW/m2. Dette stemmer ikke med varmelast brukt i bruddberegningsrapporten.
Den globale brannlasten representerer varmelasten som store deler av segmentet er utsatt for, og vil derfor ha stor innvirkning på trykkoppbyggingen i segmentet.
Vi kan ikke se at det er dokumentert at valgt løsning oppfyller forskriftskravet.
Hjemmel
Passiv brannbeskyttelse
Beskrivelse
Manglende og mangelfull passiv brannbeskyttelse, mangelfull dokumentasjon av brannmotstand, samt mangelfull oppfølging av avvik.
Begrunnelse
Der det brukes passiv brannbeskyttelse, skal denne utformes slik at den gir aktuelle konstruksjoner og utstyr tilstrekkelig brannmotstand med hensyn til integritet og isolasjonsevne. I tilsynet ble det observert flere tilfeller der det ikke er dokumentert at den passive brannbeskyttelsen vil motstå definerte ulykkeslaster.
Under befaring i felt observerte vi:
- flere brannkasser som har en designløsning med hull som eksponerer ventilenes blindningsspader. Mottatt dokumentasjon for utførte branntester av kasser er utført med tett kasse, der åpninger for blindspade ikke inngår i test.
- to brannkasser var utstyrt med luke for inspeksjon, der luke ikke var klipset fast og lå løst oppe på brannkassen.
- manglende låsepinner og manglende eller ødelagte låseklips.
- manglende og svekket passiv brannbeskyttelse på sekundærstruktur. Påført passiv brannbeskyttelse (Chartek) på strukturen rundt WHRU (Waste heat recovery unit) er eksponert for varme fra eksosutløp. Varmeeksponeringen har ført til at brannbeskyttelsen har falt ned, sprukket og er forkullet.
Gjøa har et internt avvik knyttet til brannkasser i MEG modulen. Brannkassene er ikke testet under reelle betingelser, da godstykkelsen på røret som er installert er tynnere enn rør som ble branntestet. Dette ble registrert som et permanent avvik fra prosjektfasen. I 2014 ble det opprettet et midlertidig avvik i Synergi, som fremdeles er åpent. Per i dag er fristen for det midlertidige avviket 12.07.2019.
Hjemmel
Oppdaterte analyser og vurderinger
Beskrivelse
Manglende vurderinger av ventilasjonsanalyser og eksplosjonsrisiko.
Begrunnelse
Det foreligger to ventilasjonsanalyser for Gjøa. Disse gir forskjellige resultat. Vi har mottatt resultatet fra opprinnelig utført ventilasjonsstudie fra 2007 og oppdatert studie fra totalrisikoanalysen (TREPA) i 2016. Veiledningen til innretningsforskriften § 14 viser til NORSOK S-001 der det er krav om 12 luftskiftninger i timen 95% av tiden. Studien fra 2007 viser at antall luftutskiftninger er iht. kravet, mens den oppdaterte studien fra 2016 gir et resultat for området nedre prosess på kun 9 luftutskiftninger per time i 95% av tiden. Vi har fått informasjon om at resultatene er forskjellige på grunn av ulike beregningsverktøy eller ulike inngangsdata. Vi har fått opplyst at det ikke er utført en vurdering med hensyn til usikkerhet i beregningene og i hvilken grad kravet til luftutskiftninger er oppfylt.
Dekningsgrad av gassdetektorer er vesentlig for oppbygging av gasskyer og eksplosjonsrisiko. I TREPA 2016 var det identifisert dårlig dekning av gassdetektorer i prosessområdet; øvre dekk og hoveddekk. Vi har fått opplyst at i forbindelse med prosjektene Nova, Duva og P1 så vil det bli foretatt en oppdatering av TREPA.
Vi observerte mye stillas, både stillas som var lagret og stillas som var i bruk. Under tilsynet på Gjøa var det ikke dokumentert om det var utført analyser i forhold til i hvilken grad stillaset innvirket på ventilasjon. Som nevnt over har Gjøa flere områder med begrenset ventilasjon. En ytterligere reduksjon i ventilasjon sammen med økt utstyrstetthet i området kan medføre større sannsynlighet for en antennbar gassky og i tillegg høyere eksplosjonstrykk. Det kunne ikke dokumenteres i hvilken grad stillas påvirker designforutsetningene med hensyn på fortetting og konsekvenser for eksplosjonstrykk.
Hjemmel