Bedre kunnskapen om hørselskadelig støy
Beskrivelse
Bedre kunnskap om beskyttelse mot hørselskadelig støy og utførelse av kontroll av personlig verneutstyr.
Begrunnelse
Det var gjennomført en rekke støyreduserende tiltak som hadde bidratt til et relativt lavt støynivå på Gjøa. Beregning av oppholdstider i forskjellige områder var basert på støykart. Det fremkom fra intervju at det blant utøvende- og ledende personell var mangelfull kunnskap om beregning av daglige oppholdstider ved arbeid i ulike støysoner, og i kombinasjon med bruk av håndholdt verktøy. Tilsvarende observasjon ble også gjort under tilsynet vårt på Gjøa i 2012.
Vi fikk inntrykk av det var fokus på hørselskadelig støy og bruk av hørselsvern om bord, men det var likevel usikkerhet og varierende praksis knyttet vedlikehold av hørselsvern (øreklokker). Prosedyren for bruk av personlig verneutstyr (dok.ref. 166793) ga ingen beskrivelse av dette. Vi ble imidlertid informert om at vedlikehold av øreklokker var tema i forskjellige kampanjer ombord.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-4 om krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr
Bedre oversikt over benzeneksponering
Beskrivelse
Bedre oversikt over eksponeringsnivå for benzen og beskyttelse av arbeidstakere.
Begrunnelse
Neptunes kartlegging og måling av eksponeringsnivå på Gjøa viste at fire arbeidsoppgaver ga vesentlig benzeninnhold i arbeidsluften (10- og 100 prosent av intern grenseverdien for korttidseksponering som er lavere enn kravene for benzeninnhold angitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier). I kartleggingsrapportene ble det uttrykt usikkerhet vedrørende verdiene av korttidsmålingene på grunn av påvirkning fra vær og vind, variasjon av benzenkonsentrasjon i systemene og varierende utførelse av arbeidsoperasjonene. I tillegg var det flere relevante arbeidsoperasjoner der det ikke var utført benzenmålinger. For å få oversikt over eksponeringsnivået for benzen i arbeidsoperasjoner, var det igangsatt et måleprogram for å etablere rutiner for registrering og loggføring av direktevisende målinger (jf. handlingsplanen for helsetjenesten Gjøa 2018).
Det var utført få helskiftsmålinger av benzen for relevant personell (prosesstekniker og PSV-mekaniker) om bord. Det var ikke planlagt flere helskiftsmålinger for dette personellet eller annet relevant personell.
Intervjuene ga inntrykk av at det var god kunnskap om helsefare knyttet til benzen ombord. Det var imidlertid usikkerhet og ulik praksis knyttet til filterbytte i halvmasker blant utførende personell. Få kjente til innholdet i veiledningen i prosedyren for bruk av personlig verneutstyr på dette området (dok.ref. 166793), og det var i tillegg upresis anbefaling i prosedyren ved at den anbefalte å «bytte filter i halvmasken i god tid før metning og senest før luktfornemmelse».
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-4 om krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr
Bedre arbeidstakermedvirkning
Beskrivelse
Bedre reell medvirkning i styring av arbeidsmiljørisiko.
Begrunnelse
Neptune hadde utarbeidet en brukerveiledning (User guide) for verneombudsrollen (dok.ref. 990806, versjon 2), men denne spesifiserte ikke når og i hvilke prosesser vernetjenesten skulle involveres.
Vi ble informert om at vernetjenesten ikke var blitt systematisk involvert i prosjekter som ble styrt fra land. Videre fremkom det at verneombud ved flere anledninger i liten grad hadde fått mulighet til forberedelse. Dette kan medføre at medvirkningen ikke er reell.
Under tilsynet fremkom det at sakene i «Plattform Utvalg AMU (PU AMU)» i hovedsak var informasjonsaker, og i liten grad saker til drøfting. Dette ble blant annet bekreftet i gjennomgang av PU AMU-møtereferater. Det viste seg også at det bortsett fra Neptunes arbeidsmiljøundersøkelser var få saker som omhandlet arbeidsmiljørisiko i PU AMU. Gjennomgang av møtereferater i PU AMU viste at aktiviteter på handlingsplanen for Gjøa 2018 heller ikke hadde vært tatt opp som sak i PU AMU.
Bedre informasjon om- og opplæring i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø
Beskrivelse
Bedre informasjon om- og opplæring i psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø.
Begrunnelse
Selskapet tilbyr interne kurs i helse og arbeidsmiljø. Dette inkluderer spesifikke kurs i ergonomi, kjemikalier og støy, men det ble ikke tilbudt tilsvarende kurs i psykososialt arbeidsmiljø.
Under tilsynet fremkom det at psykososialt arbeidsmiljø var ett av seks risikotema for periodens «HMS fokus 2017 /18 (Uke 50-03)». Vi ble vist en presentasjonspakke som omhandlet psykososialt arbeidsmiljø, men dette var ikke inkludert i den systematiske opplæringen i arbeidsmiljø og helserisiko.
Verneombud hadde i liten grad fått kompetanseheving i psykososialt arbeidsmiljø utover det obligatoriske 40-timerskurset.
Hjemmel