Kjemisk eksponering
Beskrivelse
Det er ikke tilstrekkelig oversikt over og kontroll med helseskadelig kjemisk eksponering på Troll A
Begrunnelse
- Tidligere var det PSV-verksted med egen avtrekksløsning på Troll A. I forbindelse med en tidligere ombygging, var PSV-verkstedet flyttet og var nå en del av mekanisk verksted. Hydrokarbonrester som ligger igjen i ventilene når disse tas inn i verkstedet for reparasjon og testing, kan frigjøres til omgivelsene. I tilsynet ble det blant annet beskrevet at ved «popping» kunne denne væsken bli forstøvet. Det var ikke montert punktavsug i PSV-verkstedet, og verneutstyr var derfor eneste barriere mot eksponering.
- 44 arbeidsoperasjoner var vurdert til å kunne medføre benzeneksponering. 5 tiltak var foreslått, hvorav 3 er lukket. Vi ser av det som ble presentert i tilsynet at tiltak og aktiviteter på tvers i UPN i all hovedsak dekker operasjonelle tiltak og bruk av verneutstyr, ikke tekniske tiltak. Samtidig har det kommet fram i tilsynet på Troll A at selv om bruken av bedre personlig verneutstyr er bedret, er det fortsatt situasjoner der personell kan eksponeres for benzen.
- Det er ikke vurdert om, eller i hvilken grad, nedbemanninger og lengre oppholdsperioder påvirker eksponeringsbildet for personellet.
- I område C97 står det plassert venter fra de fire gasskompressorene. Ved stille vær, og ved enkelte vindretninger samler dampen fra ventene seg i området. Ansatte om bord har gjennom Synergi-systemet rapportert om ubehag og helseutfordringer etter å ha oppholdt seg i området. I målinger av oljedamp og oljetåke i 2016 (kompressor A og B) og i 2018 (kompressor C og D) ble det funnet konsentrasjoner av oljetåke over grenseverdi angitt i regelverket. TP3-prosjektet på Troll A jobber med å forsøke å finne løsninger for disse ventene.
- CUB-målere brukes av personell til å måle VOC-konsentrasjoner i forbindelse med arbeidsoppgaver. Dette har vært et nyttig redskap for planlegging og gjennomføring av arbeid. Data som lagres i enhetene kan gi verdifull informasjon om eksponering og kan brukes systematisk ikke bare på Troll A, men på tvers av selskapet. Det er så langt ikke etablert et system for registrering og bruk av disse resultatene.
Arbeidstakermedvirkning
Beskrivelse
Svakheter ved tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning
Begrunnelse
- Arbeidsmiljøutvalget behandler ikke helse- og arbeidsmiljøplan (HAM-plan) for innretningen/feltet.
- Av møtereferatene vi har fått tilsendt fra koordinerende arbeidsmiljøutvalg (K-AMU), går det fram at møtene gjennomføres med ulikt antall representanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Særlig har det manglet deltakere på arbeidstakersiden fra entreprenørene.
- For en av arbeidsgiverrepresentantene var det oppnevnt to vararepresentanter.
- Det kom i åpningsmøtet fram at arbeidstakerne på Troll A ikke opplevde sakene som ble tatt opp i K-AMU som relevante for dem.
- Det ble i åpningsmøtet referert til flere arbeidsmiljøsaker som hadde tatt lang tid å få løst. Flere av disse hadde ikke vært behandlet i K-AMU, med begrunnelse om at «saker skal løses på lavest mulig nivå».
- Verneombudene får i prinsippet den tida de trenger til vernearbeid, men opplever at det fører til mer belastning for kollegene. Dette innebærer at det er vanskelig for dem å kombinere vernearbeidet med fagarbeidet (se også avvik 5.1.1 over).
- Tid til vernearbeid blir ikke synliggjort i arbeidsplanene om bord.
- På tidspunktet for tilsynet var to hovedverneombud utpekt av ledelsen.
- Equinor har et eget styrende dokument for arbeidstakermedvirkning, WR2362 Ledelse og verneombud – roller, oppgaver og ansvar i involvering. Dette dokumentet sier ikke noe om hvordan de ansvarlige skal følge opp at tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning gjennomføres iht. krav i regelverket. Troll A gjennomfører heller ikke revisjoner eller andre systematiske aktiviteter for å følge opp at det legges til rette for arbeidstakermedvirkning iht. krav i regelverket.
Kartlegging og oppfølging av arbeidsmiljørisiko
Beskrivelse
Det er svakheter ved styringen av helse, miljø og sikkerhet på innretningen. Det foreligger ikke et samlet og tidsaktuelt risikobilde for arbeidsmiljø.
Begrunnelse
Ledelsen på Troll A hadde ikke oversikt over det psykososiale klima for hele innretningen, da de ikke har tilgang til resultater fra OFS-personell sin Psychosocial Risk Indicator (PRI-skår).
Registreringen i WERrisk synes først og fremst å være knyttet til utførte arbeidsmiljøkartlegginger (WEHRA), støy- og KMB-kartlegginger. WERisk blir ikke korrigert som følge av endringer i drifts-/arbeidsprosesser som kan ha HMS- konsekvenser, før det blir fanget opp i neste WEHRA-kartlegging. Konsekvensen av en slik praksis er at en risikerer å ikke ha et korrekt bilde av risikoen. Se også avvik 5.1.3 om støy.
Det kan gå uforholdsmessig lang tid fra et tiltak er gjennomført til kategorisering (fargeskalaen) av risiko endres i WERisk.
Det var begrenset kjennskap til og bruk av WERisk blant sentrale personer om bord.
En gjennomgang av WERisk viste at tekniske tiltak kunne bli satt som utført når tiltak/forslag til tiltak ble overført til SAP ved en notifikasjon (M1), uten at tiltaket nødvendigvis var gjennomført. Det kan være flere uheldige konsekvenser av en slik praksis:
- Vanskelig å holde oversikt over status på tekniske tiltak.
- Tiltaket kan «miste» oppmerksomhet, noe som kan medføre at det tar lengre tid til å få gjennomført tiltaket.
- Tiltaket kan også bli kansellert i SAP, selv om det i WERisk fremkommer som utført.
Det ble opplyst i løpet av tilsynet at dette er en problemstilling som de var bevisst på, og at det jobbes med å endre praksis.