Equinor - Sleipner A - styring av arbeidsmiljø

Bemanning og kompetanse

Beskrivelse

Equinor har ikke sikret tilstrekkelig bemanning og kompetanse offshore på Sleipner. 

Begrunnelse

Den ansvarlige skal sikre at bemanning og kompetanse er tilstrekkelig til å ivareta blant annet aktivitetstopper, driftsforstyrrelser og til å dekke fravær, deriblant sykefravær. 

I tilsynet fikk vi i intervjuene beskrevet en rekke forhold som direkte eller indirekte adresserer kapasitet og kompetanse:

• Sleipner-organisasjonen har de siste to årene hatt betydelig mengde arbeid utover avtalt arbeidstid. Det fremkom at sykefravær ble dekket med ekstra utkall/forlenget opphold (se avvik 5.1.1).
• Det kom fram i intervjuer at utførende personell opplevde at økonomi og effektivitet ble prioritert foran HMS. Disse forholdene ble beskrevet å påvirke ansattes opplevelse av sikkerhet, samt organisatoriske og psykososiale faktorer i en uheldig retning. Ansatte beskrev i intervjuer psykososiale belastninger som stress og følelsen av å ikke gjøre en god nok jobb, som en konsekvens av økt arbeidsmengde og redusert kapasitet. Det ble videre pekt på at redusert kapasitet førte til utfordringer med å opprettholde kompetanse, dårligere planlegging, økt uforutsigbarhet og økt arbeidsbelastning. Utfordringene knyttet til konsekvensene av lav bemanning kom særlig til uttrykk for avdelingene drift og PV.
• Personell innen logistikk hadde også faste oppdrag på Sleipner B. Det framkom i intervjuer at kapasiteten innen logistikk på Sleipner A kunne bli for lav når personell ble værende lengre enn planlagt på Sleipner B.
• Det ble videre nevnt i intervjuer at noen av forutsetningene for bemanningsfastsettelsen ikke var tilstede. Dette gjaldt f.eks. gjennomføring av krysstrening innen drift og logistikk (logistikkleder skal kunne løse av som flaggmann) som ikke ble gjennomført grunnet manglende ressurser. Ovennevnte bemanningsreduksjon er derfor ikke gjennomført.
• Det kom frem i intervjuer at nødvendig tilleggsressurser ikke var tilgjengelige ved behov. Som en konsekvens av dette ble det hevdet at en fikk økt behov for overtid på Sleipner.
• Det ble både fra ledelse og ansatte uttrykt bekymring for at vedlikeholdsbehovet var økende og at en ikke hadde tilstrekkelig med ressurser.
• Det ble beskrevet at endringer i støtteorganisasjonen på land medførte behov for økt planlegging offshore, noe som igjen medførte ekstra press på driftsorganisasjonen.
• Det ble sagt i intervju at det var utfordringer mht. kapasitet i logistikk. Dette fikk konsekvenser for entreprenører, og da særlig for stillas. Sleipner hadde ikke heis som kan håndtere stillaskomponenter på 3 meter eller lengre. I de tilfeller der en jobb sammenfalt med manglende krankapasitet, ble dette løst ved at deler av stillasutstyret ble båret mellom nivåer. Det ble også uttalt at det har vært en økning av uplanlagt stillasarbeid, pga. mindre kapasitet hos driftsledelsen.
• I AMU referatene advares det mot at overtidsbruken kan bli for belastende for den enkelte og resultere i sykefravær.  Videre kan en lese i AMU referat at sykefraværet vurderes til å være høyt.

Hjemmel

• Styringsforskriften § 14 - Bemanning og kompetanse

  (sist endret: 01.01.2011)

Mangelfullt beslutningsgrunnlag - materialhåndtering stillas

Beskrivelse

Mangelfullt beslutningsgrunnlag for valg av operasjonelle og organisatoriske tiltak i forbindelse med helserisiko knyttet til materialhåndtering av stillas.

Begrunnelse

• Det framkom under intervju og ved gjennomgang i felt at stillasarbeidere opplever tidvis høy fysisk belastning knyttet til bæring av stillasmateriell i trapper.
• I intervjuene kom det frem at når ikke planlagte jobber (ad-hoc) sammenfalt med manglende ressurser på kran, medførte dette at stillasarbeiderne måtte vente på kran eller bære stillas mellom nivåer. Behov for bruk av kran skyldtes at heisen på Sleipner ikke har kapasitet til å ta stillaskomponenter over 3 meter.
• Bæring av stillaskomponenter mellom nivåer grunnet krandekning var en kjent utfordring på Sleipner og Ptil har tidligere avdekket avvik til selskapet knyttet til mangelfull tilrettelegging for håndtering av stillasmateriell, se «Revisjonsrapport – Tilsynet med styring av HMS innen stillas på Sleipner» (vår ref. 2013/753, deres ref: AU-DPN OS SDG-00070).
• Det var ikke kjent på tilsynspunktet om det var utført kartlegging og vurdering av helserisiko i forbindelse med håndtering/bæring av stillasmateriell. Videre var det ikke kjent hva som var forsvarlig og akseptabel arbeidsbelastning. Bæring av tunge komponenter mellom nivå eller over store avstander vil kunne øke risikoen for helseskader.
• Det fremkom i intervjuene at det var blitt økt aksept for at stillaskomponenter kunne bæres mellom nivåer, og det var opptil det enkelte lag å avgjøre om man ville bære med seg materiell i trappene eller ikke.
• Entreprenøransatte uttrykte at arbeidspresset har økt, men samtidig ble det i intervjuene fremholdt at de ikke ble konfrontert med manglende fremdrift dersom en lå etter plan. Selv om det alltid ble kommunisert at «vi har tid til å jobbe sikkert» var de ansatte tydelige på at marginene var små. Mangel på fremdrift ville føre til at virksomheten tapte penger og at en ville strekke seg langt for å få jobben gjort.  
• Det ble opplyst i tilsynet at tidligere hadde stillasentreprenør en arbeidsordre/timebærer som kunne brukes på venting på kran. Denne var nå tatt bort.

Hjemmel

• Styringsforskriften § 11 - Beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier

  (sist endret: 01.01.2011)

  første ledd

• Styringsforskriften § 18 - Analyse av arbeidsmiljøet

  (sist endret: 01.01.2011)

Helserisiko knyttet til kjemikalier

Beskrivelse

Equinor har ikke i tilstrekkelig grad sikret at helseskadelig kjemisk eksponering unngås.

Begrunnelse

• Kartlegging av mulig benzeneksponering var bare delvis gjennomført. Oppgaver der det er et potensial for eksponering for KMB-stoffer (kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier og blyforbindelser) var identifisert. Det ble opplyst at målinger skal tas når oppgavene gjennomføres, f.eks. i løpet at et år. I tilsynet ble det opplyst at den enkelte avdeling gjør egne målinger, men uten at alle resultatene loggføres. Det var registrert ca. 40 KMB-saker i WERisk-verktøyet til Equinor, men noen av oppgavene gjennomføres sjelden.
• I KMB-kartleggingen var flere oppgaver angitt med rød risiko, som i Equinors system betyr at risikoen er uakseptabel. En av disse oppgavene var prøvetaking av våt TEG. I tilsynet ble det av landpersonell opplyst at dette kunne være feil risikokategori. I verifikasjonen på innretningen kom det imidlertid fram at den enkeltes arbeidsmetodikk kunne påvirke hvordan risikoen ble vurdert. Dette vil kunne medføre at reell risiko vurderes som for lav, og føre til at tekniske tiltak ikke prioriteres, eller at nye arbeidstakere ikke blir gjort tilstrekkelig kjent med risikoen.
• Utstyr som brukes ved prøvetaking og analyser vaskes i vaskemaskin. Når det varmes opp og maskinen åpnes, slår det ut på VOC-målinger.
• I PSV verkstedet ble det brukt ulike helskadelige sprayprodukter. Det var ikke innarbeidet en robust arbeidspraksis for bruk av punktavsug. Det var også lav bevissthet om farepotensialet ved bruk av disse kjemikaliene.
• Hull i konstruksjonen på utsiden av verkstedet gjør at mulig forurenset luft blir sugd inn i laboratoriet som ligger vegg-i-vegg.
• I tilsynet kom det fram at det er oljedamp fra turbinene på Sleipner T som kan påvirke operatørene i krankabinen. Lengden på rørene er økt for å lede bort avdampningen, men tiltaket var utilstrekkelig slik at rørlengden skulle økes ytterligere.

Hjemmel

• Innretningsforskriften § 15 - Kjemikalier og kjemisk påvirkning

  (sist endret: 01.01.2013)

• Aktivitetsforskriften § 36 - Kjemisk helsefare

  (sist endret: 01.01.2018)