Vedlikehold
Beskrivelse
Det var manglende vedlikehold på skap som inneholdt brannteknisk utstyr og dører i rømningsveier.
Begrunnelse
Under befaring på innretningen ble det avdekket følgende:
- Mangler ved vedlikehold for skap til brannhydrantslanger. Flere skap utendørs var i dårlig forfatning. Enkelte skap var i meget dårlig forfatning, f.eks. skap #813-FH-V010 på hoveddekk hvor merking av skap var falt av, mye av rødmalingen var falt av, rustede hengsler, gummilist var delvis falt av og det var vann og skit i skap. Då lå ingen arbeidsbeskrivelse i vedlikeholdssystemet (IFS) knyttet til selve skapet. Brannhydrantene var heller ikke merket som sikkerhetskritisk utstyr, og de hadde sikkerhetsklassifisering 10 av 300, der 300 var høyeste sikkerhetsklassifisering.
- I tillegg var dualagentskapet (#505-Z-500) ved helidekk i dårlig forfatning, både i forhold til rust utvendig og nedslitt og ødelagt isolasjon.
- Mangler i vedlikeholdssystemet for å sikre integriteten til vann- og vindtette dører, såkalte kinadører. Skyvedør ut fra moonpool nivå 2 (#514-AD-021B) lot seg ikke åpne, hverken automatisk eller manuelt. Ei heller nødfunksjonen fungerte fordi døren var fastkilt. Dette var også en dør tilknyttet rømningsveiene og det var ikke merket alternative rømningsveier. Døren hadde sikkerhetsklassifisering 25 av 300 og det var ikke lagt CM på denne døren i vedlikeholdssystemet IFS.
- Det var manglende vedlikehold på enkelte dører. Blant annet fungerte ikke selvlukkingsmekanismen på dørene inn og ut av maskinrom.
Sjøfartsdirektoratet hadde også identifisert mangler ved skyvedører under verifikasjoner i februar 2018.
Hjemmel
Avvik mot Sjøfartsdirektoratet sitt regelverk
Beskrivelse
Rømningsluke i toppen av heissjakt var ikke vedlikeholdt og den var fastkilt og vanskelig å åpne fra innsiden. Den var heller ikke merket med EXIT-skilt. Det manglet også instruksjon for åpning og EXIT-skilt på innsiden av dørene ut av heissjakt. Det skal være tilrettelagt for rømning ut av heis via luken i taket i heisen og ut nærmeste etasje over dersom heisen står fast.
Begrunnelse
Hjemmel
Helseskadelig støy
Beskrivelse
Personellgrupper ble eksponert for støynivå over grenseverdi og beskyttelsestiltak var mangelfulle.
Begrunnelse
- Støyeksponeringsmatrisen for West Elara indikerte at daglig støyeksponering for flere av stillingskategoriene om bord overskred grenseverdi for hørselsskadelig støy, uten at hørselsvern medregnes. Eksempelvis var daglig støyeksponeringsnivå for sveiser beregnet til 97 dBA. Støyeksponeringsdata var utledet av oppholdstider og støynivåer i områder og ved gjennomføring av arbeidsoperasjoner.
- I begynnelsen av 2018 var det gjennomført støyeksponeringsmålinger (dosimetri) av ulike personellgrupper på West Elara, men resultatene fra målingene var ikke sammenstilt, rapportert og formidlet til aktuelt personell.
- Bruk av personlig verneutstyr forutsetter at tekniske og eventuelt organisatoriske tiltak er vurdert og implementert med mindre kostnadene er urimelig høye i forhold til risikoreduksjonen som oppnås. Det var uklart om det forelå en slik vurdering for West Elara.
- Det var flere områder med høy støy på innretningen og enkelte områder med oppholdstidsbegrensninger. Det var manglende system for, samt mangelfull kunnskap blant personell om hvordan eksponeringstider skulle beregnes ved arbeid i flere områder med risiko for eksponering for hørselsskadelig støy. Støy fra håndholdt verktøy inngikk heller ikke i disse beregningene.
- Med utgangspunkt i intervjuer, samtaler og observasjoner i felt, framkom at det var mangelfulle kunnskaper om begrensninger knyttet til bruk av hørselsvern samt varierende praksis for vedlikehold av hørselsvern om bord. Det manglet retningslinje som anga vedlikeholdsrutine for hørselsvern.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-1 om gjennomgående krav om bruk av personlig verneutstyr
Kjemisk helserisiko ved arbeid i bysse
Beskrivelse
Kjemisk helserisiko ved arbeid i byssa på West Elara var ikke tilstrekkelig vurdert og beskyttelsestiltak var mangelfulle.
Begrunnelse
Det var flere indikasjoner på at arbeid i bysse var forbundet med kjemisk helserisiko.
Eksempelvis:
- Steking og frityrkoking:
- Det var nylig installert en luftgardin over stekeplaten for å lede stekeos til avtrekkshetten. Effekten av tiltaket var ikke verifisert på tilsynstidspunktet.
- Det ble opplyst at frityrkokeren ble brukt flere ganger per uke. Selskapets egen rapport fra en arbeidsmiljøkartlegging i 2015 konkluderte blant annet med et forslag til tiltak om å montere en avtrekkshette over frityrkokeren for å redusere eksponeringsfare ved bruk. Det foreslåtte tiltaket var ikke implementert. Eksponeringsfaren ved frityrkoking var heller ikke kartlagt med målinger.
- Baking:
- Det ble opplyst at det daglig ble bakt brød om bord. Det var ikke gjennomført tekniske tiltak som f.eks. innelukking av bakeprosessen eller direkte avsug ved eltemaskinen eller bakebordet for å redusere spredningen av melstøv. Eksponeringsfaren for melstøv var heller ikke kartlagt med målinger.
- Rengjøring av konveksjonsovner:
- Det var tre konveksjonsovner om bord, der kun én av disse hadde automatisk rengjøring. Avhengig av bruk ble ovnene rengjort opptil flere ganger per uke. Selv om ovnene var plassert under avtrekkshetter var det synlig spredning av damp fra rengjøringsprosessen ut i rommet.
Hjemmel
Kartlegging av ergonomiske forhold
Beskrivelse
Kartlegginger av ergonomiske forhold var mangelfulle.
Begrunnelse
Det var utført områdekartlegginger av arbeidsmiljøet på hele riggen, de siste i tidsrommet 2015-2017. Disse rapportene inneholdt svært få ergonomiske risikovurderinger. Det var ikke foretatt systematiske risikovurderinger av ergonomiske forhold ved hjelp av formålstjenlige metoder. Arbeidsoppgaver var ikke vurdert enkeltvis og samlet for personellgrupper.
Eksempler:
- Boredekksarbeiderne utførte mye manuelt arbeid, blant annet rengjøring av screens, løft av slips og ombygging av bottom hole assembly (BHA). Disse arbeidsoppgavene var ikke risikovurdert. Ved arbeid med screens var det f.eks. ikke vurdert vekt på screenene, arbeidsstillinger, hvor mange man håndterte og rengjorde hvor ofte og hvor lenge av gangen. Den samlede risikoen for muskel- og skjelettplager i løpet av f.eks. en arbeidsdag for denne gruppen var heller ikke vurdert.
- Tilleggsfaktorer som f.eks. støy og psykososiale forhold var ikke vurdert i sammenheng med risiko for muskel- og skjelettplagerDet var ikke gjennomført ergonomiske risikovurderinger foretatt av fagpersonell for kokker og renholdsoperatører om bord på West Elara. Flere potensielt risikofylte forhold ble identifisert under tilsynet:
- I vaskeriet var en av oppgavene å henge opp kjeledresser etter vask. Vi fikk opplyst at det i løpet av et skift ikke var uvanlig for en renholdsoperatør å henge opp ca. 35 kjeledresser. Dette ble utført med armene over skulderhøyde og med en vekt på ca. 1,6 kg pr. kjeledress.
- Renholdsoperatørene måtte daglig flytte på tunge stoler i lugarene, kaffesjappa og flere andre steder på riggen. Hver stol veide 12 kg.
- Transportveien fra proviantlager til kjøkken hadde høye terskler. Dette var forsøkt utbedret ved hjelp av ramper. Til tross for dette var tersklene så høye at man ofte valgte å gå mange turer og bære mat istedenfor å bruke tralle. Dette var et område med hyppig varetransport.
- Toalettbørster i lugarer og fellestoalett, samt avfallsbøtter var plassert på gulvet.
- Under befaring ble det observert at koketoppen og steikepanna som kokkene benyttet i det daglige arbeidet ikke var hev-/senkbare.
- Det kom fram i intervju at oppgaver som proviantmottak og sengereiing ble oppfattet som spesielt belastende.
- Psykososial arbeidsmiljøundersøkelse var gjennomført i 2016-2017. Resultatet fra denne viste blant annet at spørsmål knyttet høyt tempo og endringer fikk dårlig score. Det kom også fram i intervju at renholdsoperatørene opplevde høye krav til tempo i jobben.
Gjennomførte kartlegginger hadde ikke tilstrekkelig omfang til å kunne gi det nødvendige beslutningsgrunnlaget for å identifisere målrettede, treffsikre tiltak på oppgave- og gruppenivå for å redusere risiko for muskel- og skjelettplager.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) § 23-1 om risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid
Bemanningsfastsettelse i forpleiningen
Beskrivelse
Det var mangelfulle arbeidsmiljøkartlegginger ved fastsetting og endring i bemanningen i forpleiningen. Det forelå derfor ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for bemanningsfastsettelsen.
Begrunnelse
- Bemanningen for forpleiningen fastsettes ut fra en såkalt «trappetrinnsmodell». Denne modellen innebærer at bemanningen fastsettes i forhold til POB. Verken NAD eller Sodexo kunne vise til at det var gjennomført nødvendige analyser for å vurdere om bemanningen på de ulike trappetrinnene var forsvarlig i et HMS-perspektiv. En hadde derfor ikke et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag til å fastsette bemanning på de ulike trinnene og til å vurdere mulige konsekvenser av bemanningsnivået med hensyn til risiko for å utvikle helseplager og sykefravær.
- Det kom fram i intervju at det ikke var brukt arbeidsmiljøkompetanse da bemanningsnivået på de ulike trappetrinnene ble fastsatt. En hadde heller ikke i tilstrekkelig grad vurdert den samlede ergonomiske belastningen for grupper i forpleiningen (ref. punkt 5.2.3). Beslutningsgrunnlaget for å vurdere hvorvidt bemanningen var forsvarlig med hensyn til risiko for å utvikle helseplager og sykefravær var derfor ikke tilstrekkelig.
- Det forelå ingen tidfestet plan for gjennomføring av ergonomikartlegginger til bruk i bemanningsfastsettelse på West Elara. På HMS-planen for West Elara var det planlagt en ergonomikartlegging i 2019. Det var uklart om denne skulle innbefatte forpleiningspersonell. Den planlagte kartleggingen var en oppfølging av en arbeidsmiljøkartlegging i 2017, og ikke tenkt brukt i forbindelse med bemanningsfastsettelsen i forpleiningen.
- På West Elara var en nå i en situasjon der POB var så lav at man kom ned på et bemanningsnivå som man tidligere ikke hadde hatt erfaring med. Det kom fram i tilsynet at forpleiningsansatte opplevde arbeidsbelastningen som høy.
- I Psykososial Medarbeiderundersøkelse gjennomført i 2016-2017 ble det scoret dårlig blant annet på spørsmål om det var nødvendig å jobbe i et høyt tempo og på spørsmål om endringer.
- Lokale forhold på riggen var ikke lagt til grunn ved bemanningsfastsettelsen. Flere forhold på West Elara gjorde renholdet krevende, se pkt. 5.2.3.
- Det kom fram i intervju at tid til verneombudsarbeid ble opplevd som utfordrende da bemanningen var så lav.
- Det kom videre fram i intervju at mulighetene for å tilrettelegge for arbeidstakere med redusert arbeidsevne var svært begrenset.
Hjemmel
Valg av verneombud
Beskrivelse
- parts verneombud var ikke valgt av arbeidstakerne.
Begrunnelse
I intervju kom det fram at 3. parts verneombud hadde blitt spurt av sin arbeidsgiver om å være verneombud, og at vedkommende ikke hadde blitt verneombud som følge av valg av og blant arbeidstakerne.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-2, første og andre ledd om valg av verneombud
Opplæring av verneombud
Beskrivelse
To verneombud hadde ikke gjennomgått opplæring for verneombud.
Begrunnelse
Under tilsynet kom det fram at to av verneombudene hadde vært verneombud i over ett år uten å ha gjennomgått 40 timers kurs.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-20 om gjennomføringen av opplæringen av verneombud og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg
Arbeidsmiljøutvalg
Beskrivelse
Det var ikke valgt varamedlemmer til felles stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU) på West Elara.
Begrunnelse
I presentasjon og intervju kom det fram at det ikke var valgt varamedlemmer til FS-AMU på West Elara.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-11 om stedfortredere for arbeidsmiljøutvalgets medlemmer