Manglende krav til sertifisert brønnkontrollkompetanse for enkelte stillinger
Beskrivelse
Det fremkom at operatør ikke har definerte krav til dokumentert og sertifisert brønnkontrollkompetanse for enkelte roller der feilhandling kan få store konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet. Dette gjelder også enkelte roller som har mulighet til å påvirke sannsynlighet for at feil, fare- og ulykkessituasjoner knyttet til brønnkontroll kan oppstå eller forhindre at de får utvikle seg.
Begrunnelse
Det fremkom at det ikke var definerte krav til dokumentert og sertifisert brønnkontrollkompetanse for bore- og brønningeniører med sentrale roller i planlegging av bore- og brønnoperasjonene, herunder utforming av detaljerte operasjonsprosedyrer (såkalte DOP-er) der det inngikk identifisering av brønnkontrollrisiko, valg av tiltak for å redusere risiko for brønnkontrollhendelser, forståelse av brodokumenter mellom ulike brønnkontrollprosedyrer, samt oppfølging, vurdering og revidering av planer under og etter en eventuell brønnkontrollsituasjon.
Det var heller ikke slike krav til dokumentert og sertifisert brønnkontrollkompetanse for personell fra leverandører med forventede roller til deteksjon og identifisering av brønnkontrollrisiko og oppfølging under en eventuell brønnkontrollsituasjon. Det være seg oppfølging av egnethet, beskaffenhet og tilgjengelighet av type borevæske og nødvendige borevæskevolumer, tolkning av gassekspansjon, tilbakestrømningsvolumer, gassnivåer, pumpede volumer og kontinuerlig volumkontroll under en evt. utsikulering av en innstrømning.
Hjemmel
Uklarhet omkring roller og krav til kompetanse vedrørende risikovurdering
Beskrivelse
Uklare roller og krav til kompetanse knyttet til risikoidentifikasjon, risikovurdering og prosesser for risikoreduksjon i bore- og brønnplanlegging.
Begrunnelse
Under presentasjoner og intervju på land fremkom det at det var noe uklar rollefordeling og rolleforståelse i de ulike fasene i planprosessen på land. Involvering i DOP-prosessen synes å fungere greit for de vi intervjuet.
Det var god ansvarsforståelse og planprosessene syntes å fungere, men krav til «Project risk facilitator» rollen ble ikke alltid fulgt ved gjennomføring av risikoidentifikasjonsprosessene.
Det fremkom ikke krav til opplæring/kompetanse i de de risikoanalyse- og risikostyringsprinsipper/metoder som ble brukt.
Risikoanalyseprosessen er i stor grad bygd på anbefalinger og lite krav, og ville kunne bli påvirket av arbeids-/tidspress.
Ikke alle visste hvor man kunne finne det oppdaterte risk-registeret.
Hjemmel
Mangelfull identifisering og beskrivelse av sikkerhetskritiske oppgaver
Beskrivelse
Visund sin sikkerhetsstrategi er ikke oppdatert i henhold til Statoils egne gjeldende krav som skal sikre at operasjonelle og organisatoriske barrierelement (sikkerhetskritiske oppgaver) som skal sikre barrierefunksjoner blir identifisert.
Begrunnelse
Sikkerhetsstrategien for Visund dekker i noe begrenset grad operasjonelle og organisatoriske barriereelementer i bore- og brønnoperasjoner.
Statoil har de siste årene tatt i bruk metoder for å identifisere sikkerhetskritiske oppgaver (operasjonelle barriereelementer) som skal sikre barrierefunksjon. Vi er tidligere gjort kjent med at dette arbeidet er pågående. Metoder for å identifisere sikkerhetskritiske oppgaver er beskrevet i Statoils styrende dokument TR 1055. Visund sin sikkerhetsstrategi er oppdatert samme år (2015) som TR 1055 ble oppdatert med nye krav om å identifisere sikkerhetskritiske oppgaver og med anbefalte metoder. Vi kan ikke se at Sikkerhetsstrategi for Visund er oppdatert i henhold til gjeldende TR 1055. Under presentasjoner på land ble det uttalt at man heller ikke hadde til intensjon å oppdatere sikkerhetsstrategien for Visund.
Det er i noe begrenset grad klargjort hvem som skal utføre hvilke oppgaver for å sikre ulike barrierefunksjoner, og med hvilke ytelseskrav, i sikkerhetsstrategien for Visund. Eksempelvis er det ikke beskrevet hvilke oppgaver tredjeparts boreservicepersonell har i forbindelse med å detektere en brønnkontrollhendelse, eller ivareta andre sikkerhetskritiske oppgaver som skal sikre barrierefunksjoner under utviklingen av et slik hendelsesscenario.
I Visund sin sikkerhetsstrategien står det at det er etablert et brønnkontrollag uten at det er spesifisert hvem som inngår i dette laget. I Visunds beredskapsanalyse brukes betegnelsene «brønnsikringslag» og «boresikringslag», ikke brønnkontrollag.
Hjemmel
Mangelfull informasjon til vernetjenesten på Visund A
Beskrivelse
Mangelfull informasjon om AMU og saker innmeldt og behandlet i AMU med relevans til Visund A.
Begrunnelse
Representantene fra vernetjenesten oppga at de ikke hadde generell tilgang til referat fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) for Visund. Referat var ikke gjort tilgjengelig elektronisk i Statoils systemer, og vi kunne ikke se at referat var gjort tilgjengelig ved oppslag på innretningen. Det var heller ikke mulig å finne oppslag om AMUs medlemmer og evt. avholdte og planlagte møter.
Verneombudene oppga at de ikke visste hvilke andre saker som ble behandlet i AMU for Visund. Dette kan gjøre det vanskelig for dem å ivareta sin rolle og sitt ansvar som verneombud.
Alle arbeidstakere har rett til å melde inn saker til AMU, men det er vanskelig å se at dette er en reell mulighet dersom man ikke har informasjon om hvem som er medlemmer av AMU og hvilke saker som er innmeldt/under behandling.
Hjemmel
Mangelfull informasjonsformidling og arbeidstakermedvirkning i forbindelse med rasjonaliserings-/endringsprosesser på Visund A
Beskrivelse
Mangelfull informasjonsformidling, arbeidstakermedvirkning og brukerinvolvering i forbindelse med endringer i bemanning for egne ansatte.
Begrunnelse
Uken før tilsynet ble gjennomført hadde Statoils personell om bord på Visund blitt presentert beslutning om ny redusert bemanning på Visund A som følge av prosjektet «Driftsbemanning 2016-2019», der en del av målsetningen er å redusere bemanningen om bord på innretningen.
Ingen av verneombudene, inkludert de to hovedverneombudene vi intervjuet ombord under tilsynet, hadde bidratt med driftserfaringer eller fagkompetanse som beslutningsgrunnlag i endringsprosessene. De kjente heller ikke til at andre verneombud hadde medvirket eller at selskapet hadde sikret medvirkning fra andre arbeidstakere som vil bli berørt av endringene i bemanning.
Verneombudene hadde ikke kunnskap om de prosessene vedrørende endret bemanning om bord som hadde foregått i selskapet. Vi ble fortalt at arbeidstakerne hadde fått beskjed om at ingen ansatte skulle vite noe, eller gi innspill, før beslutningen var tatt. Verneombudene oppga at de ikke på andre måter hadde vært involvert eller fått informasjon om endringsprosessen. Det ble uttalt at dette hadde bidratt til frustrasjon og usikkerhet om bord over en lenger periode, og at det kunne gå ut over sikkerheten.
Det ble uttalt fra arbeidstakere at det var besluttet endringer i bemanning som innebar at enkelte ikke ville kunne ivareta oppgaver på en sikker måte. I ny plan for bemanning skal eksempelvis lageransvarlig gå fra 100% stilling til delt ansvar for lager (50%) og som flaggmann (50 %). En forutsetning for denne endringen var at alle skulle kunne arbeide i SAP for å avlaste lageransvarlig. Dette ble hevdet å være urealistisk, blant annet på grunn av særlig krevende logistikkforhold og mangelfull SAP-kompetanse. Det ble uttalt at det var lav bemanning i dag og høyt sykefravær om bord.
Etter oppsummeringsmøtet i tilsynet fikk vi skriftlig informasjon fra Statoil om at plattformsjef på Visund hadde medvirket i endringsprosessene med innspill fra Visund, og at det hadde vært gitt informasjon om endringsprosessene til ett skift ved én anledning. Det var også blitt orientert om endringsprosessene ved to anledninger i AMU. Fagforeningene sentralt trakk seg fra arbeidet med endringsprosessene tidlig høsten 2016 og dette ble oppgitt som grunn til at verneombudene ikke hadde vært inkludert videre. En arbeidstakerrepresentant i AMU for Visund, skal iht. informasjonen fra Statoil, ha deltatt fra og med november 2016 som representant for arbeidstakerne vedrørende endringene på Visund. Dette var imidlertid ukjent for samtlige verneombud vi snakket med.
Hensikten med arbeidstakermedvirkning er blant annet å bruke arbeidstakernes samlede kunnskap og erfaring for å sikre at saker blir tilstrekkelig belyst før det treffes beslutninger som angår helse, miljø og sikkerhet, og å gi arbeidstakerne muligheten til å ha innflytelse på sin egen arbeidssituasjon.
Ansatte på Visund syntes ikke i tilstrekkelig grad å ha fått informasjon eller anledning til å medvirke i endringsprosessene knyttet til Visund. Statoil kunne ikke vise at alle ansatte har hatt reell tilgang til informasjon til/fra Arbeidsmiljøutvalget (AMU) på Visund i de lokale endrings-/rasjonaliseringsprosessene.
Det fremkom at det var usikkerhet i organisasjonen om konsekvenser av endringene, og at beslutningsgrunnlaget for endringene syntes mangelfullt. Basert på disse forhold kan vi ikke se at det samlet sett er sikret at konsekvenser for HMS er tilstrekkelig belyst.
Hjemmel