Tilretteleggelse av arbeid omkring stillaser
Beskrivelse
Det ble avdekket mangler ved tilretteleggelse av arbeid innen området stillas på anleggene Kollsnes og Sture.
Begrunnelse
Det fremkom mangler ved egenkontroll og vedlikehold av stillasmateriell før bruk, materialhåndtering og lagring av stillasmateriell, vedlikehold og kontroll av stillasmateriell i bruk, og opplæring av brukere av stillas.
Egenkontroll av stillasmateriell før bruk, materialhåndtering og lagring av stillasmateriell
- Det er ikke tilrettelagt for kontroll og vedlikehold av stillasmateriell. Disse arbeidsoppgavene blir utført på et delvis asfaltert område uten noen form for beskyttelse mot vær, vind og temperatursvingninger. Dette vanskeliggjør vedlikehold og kontroll av stillasmateriell samt egenkontroll av stillasmateriell som pakkes og klargjøres for bruk
- Verkstedet der det skulle tas vedlikehold av stillasmateriell var en kontainer med et arbeidsbord. Kontaineren er ikke egnet for vedlikehold av lange stillas-spir, eksempelvis ved bytting av bolter eller sikringssplinter. Det var ikke nok plass til å utføre denne oppgaven og det var heller ikke lys inne i kontaineren, noe som vanskeliggjorde gjennomføringen av vedlikeholdet.
- Materialhåndtering av stillasmateriell i forbindelse med kontroll og pakking foretas i noen grad med jekketraller som har små kompakte hjul. I og med at området der dette skal utføres er delvis asfaltert og delvis på et grus underlag vil det være noe grus som blir liggende oppe på asfalten. Dette vanskeliggjør bruk av jekketraller med kompakte hjul. Hjulene stopper og henger seg opp i småstein som vanskeliggjør materialhåndteringen
Vedlikehold og kontroll av stillas materiell i bruk
Det ble under befaring i felt, både på Kollsnes og Sture anlegget, påvist mangler ved egenkontroll av stillas som er i bruk. Flere stillaser hadde mangler som ikke var rettet etter egenkontroll som utføres med 14 dagers intervall. Siste kontroll på noen av stillasene med mangler var 3.12.2016.
Følgende mangler ved stillasmateriell i bruk ble påvist:
- Mangler ved bruk av sikringsbolter i spir
- Mangler ved sikring av vanger og bruk med vangeklips
- Defekte stillas plank som var i bruk i felt. Bøyde kanaler på undersiden slik at stillas-planken blir svakere og ikke har den styrken den er tiltenkt før den bøyes.
Disse forholdene er også beskrevet i Statoil sin håndbok for stillasbyggere
Opplæring brukere av stillas
Bruk av stillaser i felt. Alle brukere av stillas skal ha en opplæring før bruk av stillaset. Statoil har ikke tilrettelagt et system som sikrer tilstrekkelig opplæring av brukere. Tilsynslaget anmodet ved oppstartmøte om å bli gitt opplæring innen bruk av stillasene og anmodet igjen PZL som var med på befaringen om å gi opplæring før en entret et stillas. Det manglet et system for å foreta en systematisk brukeropplæring slik som skissert i utførelse av arbeid kapittel §17-5.
Ptil viser til Arbeidstilsynets forskrift om utførelse av arbeid kapittel 17 som norm for utførelse av arbeid i høyden gjennom teknisk og operasjonell forskrift § 46 tilrettelegging av arbeid.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid §2-24 om særskilte vernetiltak for utendørs arbeidsplasser, jf første ledd bokstav a)
Krav til områdestøy
Beskrivelse
Det kunne ikke vises til at det var satt krav til støy i de enkelte områdene på Sture og Kollsnes ut fra planlagt bemanning og de funksjonene som skal ivaretas i de enkelte områdene.
Begrunnelse
- Statoil kunne ikke vise til en oversikt som viste hvilke maksimale støynivåer som var tillatt i de enkelte deler av anleggene på Sture og Kollsnes. Dette er en praksis som avviker fra regelverkets krav om at det skal etableres områdestøykrav som sikrer at personell i løpet av et arbeidsskift ikke utsettes for hørselskadelige støyverdier. En generell henvisning til kravdokumentet TR0926 er i denne sammenheng ikke tilstrekkelig.
- Som eksempel kunne det ikke vises til hvilke rom på Sture og Kollsnes anleggene som var klassifisert som «ubemannede maskinrom» med en maksimal tillatt støygrense på 110 dB(A). NORSOK S-002 pkt 5.5.1 stiller spesifikke krav for å kunne klassifisere et rom som et «ubemannet maskinrom». I TR0926 kap 4.5.3, jf tabell 3, oppgis det at rom der opphold kun er knyttet til korte inspeksjoner (mindre enn fem minutter) kan ha områdekrav = 110 dB(A). Dette vil ikke være et tilstrekkelig kriterium for å kunne klassifisere et rom som «ubemannet maskinrom» og vil heller ikke tilfredsstille det som fremkommer av veiledningen til teknisk operasjonell forskrift § 25 om støy og akustikk for arbeid og opphold i støynivåer over 95 dB(A). Videre er var det uklart hvor områdestøy- grensen på 90 dB(A) kan benyttes i stedet for grenseverdien 85 dB(A) for ulike prosess- og hjelpesystemsområder på Sture og Kollsnes, jf TR0926 med merknaden (***) til tabell 3. Områdestøygrense på 90 dB(A) i generelle prosess- og hjelpesystem områder skal kun benyttes der det ikke er mulig å nå 85 dB(A) kravet, uten urimelige kostnader og ulempe.
- Vi registrerte at Statoil hadde foretatt en rekke målinger av støy i enkeltområder på Sture og Kollsnes anleggene. Rapporter etter disse målingene manglet referanse til slike områdestøygrenser.
Hjemmel
Avviksidentifisering og avviksbehandling av arbeidsmiljøobservasjoner
Beskrivelse
Statoil foretok ikke en systematisk vurdering av registrerte arbeidsmiljøobservasjoner etter gjennomførte arbeidsmiljøkartlegginger for å undersøke hvorvidt disse representerte avvik fra interne krav eller myndighetskrav. Statoil kunne ikke fremvise en samlet oversikt over status for arbeidsmiljøavvik i egen virksomhet.
Begrunnelse
- Statoil gjør blant annet bruk av «Working Environment Health Risk Assessment (WEHRA)» som et viktig kartleggingsverktøy knyttet til ulike arbeidsoperasjoner og arbeidsmiljøfaktorer. I en rekke rapporter etter utførte WEHRA i perioden 2013- d.d for anleggene Sture og Kollsnes er risikoen knyttet til en eller flere arbeidsmiljøfaktorer for enkelte arbeidsoperasjoner rapportert med fargen rød. Ifølge disse rapportene representerer fargen rød en uakseptabel risiko. Fra rapportene fremkommer det at arbeidsoperasjoner hvor risikoen for en arbeidsmiljøfaktor er angitt som rød med en risikoscore = 3, vil dette beskrive en risiko som er vurdert som uakseptabel, hvor risikoreduserende tiltak må iverksettes. For tilsvarende røde forhold som er gitt en risikoscore = 4, vil dette være en risiko som er vurdert som uakseptabel og hvor risikoreduserende tiltak må implementeres straks. Det fremkommer ikke av WEHRA rapportene hvorvidt disse observasjonene, som er blitt klassifisert med en uakseptabel risiko, representerer avvik fra interne krav eller regelverkets krav. I vanlig språkbruk vil en uakseptabel risiko betegne en risiko som ikke tolereres av selskapet og følgelig heller ikke anses å møte selskapets krav eller regelverkets krav. Det fremgår også av GL 0387 kap 6.4 at identifiserte avvik skal håndteres og korrigeres. Hvis slik korrigering ikke er mulig innen rimelig tid fremgår det at kompenserende tiltak for å kontrollere risikoen skal iverksettes. Videre fremgår det at «Midlertidige eller permanente søknader om unntak skal håndteres i henhold til MS 306 – «Manage dispensations». Så lenge uakseptable risikoforhold ikke registreres som avvik vil disse forhold ikke bli underlagt avviksbehandling eller unntaksbehandling i henhold til Statoils og regelverkets krav. Vi vil videre bemerke at kompenserende tiltak for å opprettholde et forsvarlig helse-, miljø og sikkerhetsnivå skal skje straks, når avvik identifiseres og ikke innen rimelig tid slik det fremgår av GL 0387 kap 6.4, jf styringsforskriftens §22 tredje ledd.
- Vi finner ikke at rapporter etter foretatte ergonomikartlegginger skiller mellom observasjoner som er avvik fra krav og observasjoner som ikke avviker fra krav.
- Vi registrerer fra rapporter etter foretatte områdekartlegginger av støy at det ikke foretas en vurdering av målt støy opp mot de maksimale støyverdier som skal være etablert for det aktuelle området.
- Fra rapporter etter foretatte støyeksponeringsmålinger fremkommer det at enkelte arbeidstakergrupper utsettes for støyimpulser fra bruk av slagverktøy (muttertrekkere mv) som kan gi øyeblikkelig skade på hørselen og som overstiger regelverkets grenseverdier på Lpc, peak >130 dB(C) uten at dette er flagget som avvik i rapportene og blir underlagt avviksbehandling.
- I samtaler med Statoil personell fremkom det at det i liten grad var fokus på å vurdere hvorvidt det forelå avvik fra krav. Hovedvekten ble lagt på å identifisere mulige tiltak for å utbedre de uheldige forhold og følge opp disse i ettertid.
- Mangel på kategorisering av identifiserte observasjoner som avvik og ikke-avvik bidrar også til at risikoeier får et dårligere beslutningsgrunnlag når prioritering av risiko-reduserende tiltak skal foretas.
- Avviks- og unntaksbehandling skal også bidra til at verneombud gjøres kjent med eventuelle avvik innenfor eget verneområde. Slike avvik synliggjøres i liten grad for Statoils- og entreprenørenes verneombud på Sture og Kollsnes.
- Det kunne ikke vises til at identifiserte avvik fra krav var blitt underlagt avviksbehandling og det kunne ikke vises til en samlet status for disse arbeidsmiljøavvik for Sture og Kollsnes anleggene. Som eksempel her vises det til foretatte støyeksponeringsmålinger for ulike personellgrupper på Sture og Kollsnes hvor det i flere rapporter er identifisert avvik fra interne- og regelverkets krav til støy uten at det fremgår at disse er blitt underlagt avviksbehandling eller kan anses korrigert.
Hjemmel
Iverksatte støytiltak
Beskrivelse
Statoil iverksetter i liten grad støyreduksjonstiltak i tråd med regelverkets tiltakshierarki.
Begrunnelse
- Vi registrerer at Statoil har kartlagt områdestøy i en rekke rom og områder. Rapportene lister ikke opp hvilke tekniske områdestøykrav som gjelder i det aktuelle området og vurderer således ikke hvorvidt tekniske primærtiltak kan iverksettes for å senke støynivået ved kilden for støyen, slik regelverket krever. I stedet synes målet med kartleggingene å være begrenset til å vurdere hvorvidt støyskiltingen på stedet er korrekt i henhold til de målte støyverdiene og gi anvisninger om bruk av enkelt eller dobbelt hørselvern i områder med hørselskadelige støyverdier. Vi finner sjeldent at rapportene synliggjør planer og forslag til tekniske løsninger for støyreduksjon i områder hvor det måles hørselskadelige støyverdier og i områder der støy overstiger anbefalte støygrenser. Støyeksponering skal så langt som mulig søkes redusert ved kilden gjennom tekniske støyreduksjonstiltak, sekundært gjennom bruk av oppholdstidsbegrensninger (administrativt tiltak) og som siste tiltak bruk av personlig hørselvern. Det fremkommer i liten grad av støyrapportene at Statoil har fulgt dette tiltakshierarkiet. Sikkerhetsskilting skal ikke erstatte nødvendige vernetiltak, det vil i denne sammenheng si mulige tekniske tiltak for å redusere støy, men skal rette fokus på risikoforhold som kan innebære fare.
- Fra rapporter etter foretatte åtte timers eksponeringsmålinger av støy er hovedregelen at det ikke er foretatt vurderinger av mulige tekniske støyreduksjonstiltak i de tilfeller der støyeksponeringen har overskredet, tangert eller ligget like ved nedre tiltaksgrenser for støyeksponering gjennom et arbeidsskift eller for impulsstøy. Det vises i denne sammenheng til forskrift om utførelse av arbeid § 14-6 hvor det fremgår at støyeksponeringen skal søkes redusert til minst 10 dB under nedre tiltaksverdi fortrinnsvis gjennom tekniske eller administrative tiltak. Tekniske støydempingstiltak som skal vurderes fremkommer av forskrift § 14-5 om tiltak mot støy. Rapportene synliggjør ikke hvorvidt slike vurderinger er foretatt.
- Bruk av administrative tiltak og bruk av personlig verneutstyr som viktige barrierer mot støyskader skal benyttes, der det ikke lar seg gjøre å redusere støy gjennom tekniske tiltak ved kilden. Vi anser støyskilting med opplysninger om maksimale oppholdstider og bruk av personlig verneutstyr som svake barrierer mot støyskader, da det er vanskelig å sikre at disse instruksene blir overholdt i praksis.
- Av de mange mottatte rapportene vi har fått tilgang til etter gjennomførte områdestøy-kartlegginger finner et eneste eksempel der det er målt opp mot områdegrenseverdier for støy og hvor det som konklusjon anbefales tekniske tiltak for å begrense støy-eksponeringen. Det vises til rapporten «Støykartlegging kontor nr 133 på laboratoriet Kollsnes», hvor leder på laboratoriet kom til helse- og arbeidsmiljøpersonellet med følgende henvendelse. Sitat: «Ønsker å utføre støymåling på kontoret inne på laboratoriet. Det er en del ventilasjonsstøy som jeg vil ha bekreftet er innenfor krav til fast kontorplass». For å bekrefte hvorvidt støyen tilfredsstilte støykravet til kontorarbeidsplasser, ble støyen målt opp mot områdekravet i TR0926 Working Environment, jf tabell 3, hvor det etter målinger ble konkludert med at støy i det aktuelle kontoret ikke tilfredsstilte gjeldende områdekrav. Det ble i dette tilfelle foreslått å se nærmere på ventilasjonssystemet for om mulig å redusere støynivået i kontoret med alternativ benyttelse av kontorlokalet inntil eventuelle utbedringer var gjennomført.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 10-1, jf bokstav a) og b).
Arbeidsplassforskriften § 2-16 om støy og vibrasjoner
Forskrift om utførelse av arbeid § 14-5 om tiltak mot støy
Forskrift om utførelse av arbeid § 14-6 særskilte tiltak ved overskridelse av tiltaks verdiene
Forskrift om utførelse av arbeid § 14-10 om krav til bruk av hørselvern
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning §15-1 om gjennomgående krav om bruk av personlig verneutstyr
Beslutningsgrunnlag etter kartlegginger og risikovurderinger innen ergonomi
Beskrivelse
Kartlegginger og risikovurderinger innen ergonomi ga ikke tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for valg av tiltak på oppgave- eller gruppenivå.
Begrunnelse
Statoil har utført flere kartlegginger og risikovurderinger av faktorer som kan medføre risiko for muskel- og skjelettplager på anleggene Sture og Kollsnes. Disse ga imidlertid ikke tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for valg av tiltak, blant annet på bakgrunn av at:
- varighet, frekvens og kraftbehov ikke i stor nok grad har vært vurdert
- det ikke tydelig framkom hvilke kroppsområder som var utsatt for risiko i forbindelse med hvilke aktiviteter
- det i hovedsak var enkeltoppgaver som var vurdert, mens det manglet samlet vurdering av risiko på gruppe-/stillingsnivå
- det ikke framkom hvilke tiltak som har til hensikt å redusere hvilken risiko
- det ble anbefalt tiltak på bakgrunn av grov risikovurdering uten at det har blitt gjort mer detaljerte vurderinger ved bruk av anerkjent og formålstjenlig metodikk
Hjemmel
Deling av arbeidsmiljøinformasjon
Beskrivelse
Informasjon i form av resultater eller rapporter etter gjennomførte arbeidsmiljøkartlegginger, risikovurderinger og arbeidsmiljømålinger gjennomført av Statoil for anleggene Sture og Kollsnes var ikke gjort kjent for PZL sine arbeidstakere.
Begrunnelse
Under samtaler kom det frem at PZL sine arbeidstakere og verneombud ikke var gjort kjent med resultater eller rapporter etter gjennomførte, helserisikovurderinger, arbeidsmiljøanalyser og arbeidsmiljømålinger, gjennomført av Statoil for anleggene Sture og Kollsnes. Det er krav i regelverket om at arbeidstakere og verneombud skal gjøres kjent med resultatet av vurderinger, analyser, kartlegginger, målinger mv for å kunne vurdere mulig ulykkes og helserisiko knyttet til arbeid i anleggene på Sture og Kollsnes.
Hjemmel
Sveiseverksted på Kollsnes
Beskrivelse
Det ble påvist avvik knyttet til enkelte ergonomiske- og vernemessige forhold i sveiseverksted på Kollsnes:
Begrunnelse
- Høy dørterskel på 15-20 cm umuliggjorde enkel materialtransport med traller eller truck inn i sveiseverkstedet.
- Det var ikke tilrettelagt med løftebjelker, eller tekniske løfteinnretninger for å kunne løfte tyngre gjenstander opp på sveisebord der sveiser kan utføre arbeidet i en god individuell arbeidsstilling.
- Det var ikke lagt til rette med enkelt høydejusterbar sveisebord for å kunne innta individuell god arbeidsstilling.
- Det manglet selvlukkende port på toppen av vertikalleider til hemsen over «sandblåserommet» for å hindre fall til lavere nivå.
- Det var ikke utplassert nødvendige førstehjelpsutstyr i form av øyeskylleflasker eller øyeskyllestasjon i verkstedet.
- I sveiseverkstedet er det lagt til rette for at annet mekanisk arbeid kan finne sted i samme rom og eneste inngang til rommet for sandblåsing av anleggsdeler (sandblåserommet), er via sveiseverkstedet. Del av verkstedet der sveisearbeid vil forekomme (fortrinnsvis ved sveisebordet og punktavsug) er ikke fysisk avskjermet fra øvrige deler av rommet. Annet personell som entrer- eller oppholder seg i rommet kan dermed risikere å bli utsatt for UV-stråling, sveiseblink og helseskadelig kjemisk eksponering (sveiserøyk) fra pågående sveisearbeid. Det kunne ikke vises til at det forelå noen begrensninger med hensyn til å forhindre at annet personell uten nødvendig verneutstyr oppholdt seg i rommet når det pågikk sveising. Det forelå heller ikke synlig skilting på utside av inngang inn til sveiseverkstedet om faren ved å entre rommet mens sveising pågår.
- Vi mottok under befaringen opplysninger om at sveiseverkstedet ikke var helt ferdigstilt. Vi velger likevel å nevne ovennevnte forhold, slik at disse kan tas hensyn til ved utforming av endelige løsninger.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Arbeidsplassforskriften § 3-10 om førstehjelpsutstyr
Arbeidsplassforskrift § 6-5 om sikring mot fall
Prefabrikasjonsverkstedet på Kollsnes
Beskrivelse
Det ble avdekket avvik knyttet til mangelfull ergonomisk tilrettelegging, dårlig belysning, mangel på prosessavsug, manglende mulighet for å regulere temperaturforhold og mangelfull lagring av kjemikalier i prefabrikasjonsverkstedet på Kollsnes.
Begrunnelse
- Lokalavsug i isolasjonsverkstedet på Kollsnes fungerte ikke. Dette ble opplyst om at dette hadde vært defekt i lengre tid. Arbeidstaker var dermed ikke beskyttet mot helseskadelig eksponering fra luftforurensninger i form av fibre, mineralstøv mv ved kutting og bearbeiding av isolasjonsmateriell. Det var ikke blitt foretatt målinger av forurensninger i arbeidsatmosfæren i isolasjonsverkstedet for å sikre at forholdene var akseptable.
- Det var ikke lagt til rette med enkelt høydejusterbar arbeidsbenker for å kunne innta individuelt gode arbeidsstillinger der arbeid utføres frekvent og over noe tid.
- Det manglet mulighet for å regulere og holde en akseptabel temperatur i prefabrikasjonsverkstedet grunnet defekt HVAC anlegg.
- Belysningen var mangelfull i banke-verkstedet grunnet defekte lysrør/armaturer.
- Kjemikalier var ikke oppbevart forsvarlig men var plassert sammen med annet brennbart materiale. Dette avviker også fra krav som fremgår fra personlig HMS-håndbok for Statoils landanlegg Sture og Kollsnes, jf kap 8.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid §3-1 om risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier
Forskrift om utførelse av arbeid §3-7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier
Arbeidsplassforskriften §7-1 om ventilasjon og prosessavsug
Prefabrikasjonsverkstedet på Sture
Beskrivelse
Det ble avdekket avvik knyttet til mangelfull ergonomisk tilrettelegging, mangelfull belysning og mangelfull lagring av kjemikalier i prefabrikasjonsverkstedet på Sture.
Begrunnelse
- Det var ikke lagt til rette med enkelt høydejusterbar arbeidsbenker for å kunne innta individuelt gode arbeidsstillinger der arbeid utføres frekvent og over noe tid.
- Belysningen var mangelfull over kuttebenk i isolasjonsverkstedet.
- Kjemikalier var ikke lagret forsvarlig men var plassert sammen med annet brennbart materiale og personlig verneutstyr. Dette avviker også fra krav som fremgår fra personlig HMS-håndbok for Statoils landanlegg Sture og Kollsnes, jf kap 8.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid §3-7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier