Tilkomst og materialhåndtering av utstyr i anlegget
Beskrivelse
Mangelfull tilrettelegging for vedlikehold og materialhåndtering av utstyr i anlegget.
Begrunnelse
Det var flere områder med mangelfull tilkomst for vedlikehold. Utstyr som ofte trenger vedlikehold hadde ikke godt tilrettelagt tilkomst og det manglet løftepunkter/utstyr for materialhåndtering. Eksempler på dette var:
I forbindelse med filterbytte på 22CB101 som utføres med ca. 14 dagers intervall, var det montert opp stillas for tilkomst. Stillaset hadde stått der fra 21.4.2014 og var til permanent bruk. Det var ofte tre personer oppe på stillaset å jobbet, i tillegg til en del utstyr. Relevant personell var ikke klar over belastningsbegrensinger for stillaset, men bekreftet at maks belastning på 150 kg pr m2 antakelig ble overskredet.
I forbindelse med vedlikehold av sjøvannsstrainer 24ʺ, id 55-LF-0005, som utføres hver 14 dag, var det ikke tilrettelagt for håndtering av de tunge komponentene. Løftepunkter manglet og beskyttelse av overliggende rør var skadet fra tidligere løfteoperasjoner.
Flere permanente løftepunkter var skjevt montert i forhold til det som skulle løftes, og flere steder manglet løftepunkter.
Manglende tilrettelegging av tilkomst for vedlikehold for lastearmene på lastekaien.
Tilkomst til brann- og værmonitorer ute i anlegget. Det er mange, 20-30 stk., med fem til seks meter lange stiger med luker som en må klatre opp. Der skal også verktøy medbringes. Vedlikehold utføres i tre og 12 måneders intervaller.
Det var ikke lagt til rette for tilgang for sykler med vogn for frakting av mindre materiell til og fra anlegget.
Hjemmel
Stillas
Beskrivelse
Mangler ved stillas og oppfølging av stillas.
Begrunnelse
Under befaring i felt ble det påvist mangler ved stillaser som var i bruk. Det ble også påvist mangler ved dokumentasjon i forbindelse med dokumentgjennomgang. Eksempler på dette var:
Mangler ved stillas som var i bruk i anlegget. Dette var ikke rettet i forbindelse med egenkontrollen av stillaser som stillasentreprenøren utfører ved et 14 dagers intervall. Ved befaring ble det påvist mangler ved bruk av sikringsbolter i spir, sikringsklips på vanger og bruk av understøttelsesplater for spir.
Skadet stillasplank som ikke var merket. Den lå sammen med annen plank klar til bruk.
For beregninger av stillas ble det vist til Arbeidstilsynets forskrift med bestillings nr. 500. Denne er tilbaketrukket.
Bedømming og systematikk rundt dårlig vær i forbindelse med stillasbygging og bruk av stillaser var ikke godt beskrevet. Slik beskrivelse er viktig for å kunne vurdere når været er for dårlig til at stillaset kan brukes, samt når stillaset må ha en ekstra kontroll.
Det var ikke et system som fanget opp kravet til ukentlig kontroll av stillas som ikke hadde vært i bruk den siste uken før det tas i bruk igjen.
Det var ikke et system som sikret at innleide stillasbyggere som skal utføre løfting med løftegalge får nødvendig opplæring.
Hjemmel
Vedlikehold og egenkontroll av lastearmer
Beskrivelse
Mangelfullt vedlikehold av lastearmer.
Begrunnelse
Under verifikasjon i felt ble det påvist en bøyd støtte for et lastearmhode. Dette gjaldt lastearm nr. LPG 47MU 1001 B på vestre side av kaien. Vedlikehold omfatter blant annet aktiviteter som overvåking, inspeksjon, prøving og reparasjon, og det å holde orden.
Vi viser her også til en hendelse på Mongstad i forbindelse med lasting, der en støtte for lastearmhode sviktet og hodet falt ned.
Hjemmel
Styring av kjemisk arbeidsmiljø
Beskrivelse
Det er mangelfull styring av kjemisk arbeidsmiljø knyttet til arbeid i mekanisk verksted, blanding av maling og benzeneksponering.
Begrunnelse
-
Arbeid i mekanisk verksted er forbundet med risiko for helseskadelig eksponering. Mekanisk verksted framgår som ett stort rom med mye aktivitet og uten vegger eller andre barrierer som skiller de ulike arbeidsområdene. Mekanikergruppene statisk, roterende og ventil, tilhører verkstedet. Aktiviteter i verkstedet omfatter blant annet boring, saging, løfteoperasjoner, maling, noe sveising, i tillegg til hyppig bruk av stor delevasker. Punktavsug er tilgjengelig i enkelte arbeidsområder langs sidene i verkstedet, men dekker f.eks. ikke stor boremaskin som er plassert midt i verkstedet. Under intervju og befaring på anlegget kom det frem at det ikke har vært gjort en helhetlig kartlegging av område- eller eksponerings-risiko i verkstedet. Mangelfull kartlegging gjør at Statoil ikke kan redegjøre for det samlede risikobildet for mekanikere som oppholder seg på verkstedet. Planlegging og koordinering av aktiviteter i verkstedet framkommer som tilfeldig, noe som bidrar til eksponeringsfare særlig for randsonepersonell.
-
I løpet av våren 2017 skal mekanisk verksted fordeles på 5 ulike verksted i nytt bygg. Det er usikkert hvordan vernetjeneste og brukere har vært involvert i prosessen med utforming av det nye verkstedet.
-
Blanding av maling foregår i et midlertidig telt som er satt opp etter at blandekonteiner ble fjernet pga. utilstrekkelig ventilasjon. Teltet er naturlig ventilert. Det er ikke gjort vurderinger av luftkvaliteten i teltet utover å basere eksponeringskontroll på personlig verneutstyr. Saken kan spores tilbake til 2015 i Synergi. Synergisaken står fortsatt åpen og uavklart om hvem som følger den opp og hvilket selskap som har ansvar for å skaffe en permanent løsning. I intervju og gjennomgang av Statoils HAM oppfølging av Bilfinger i 2016 og Bilfingers svar på denne kommer det imidlertid frem at Statoil står som ansvarlig. Ulike svar under tilsynet gjør at det det ikke er klart for Ptil når tiltak skal implementeres og hvordan Bilfinger sikrer at personell ikke eksponeres unødvendig.
- Jf. avvik om styring med benzeneksponering på anlegget
Hjemmel
Styring av benzeneksponering
Beskrivelse
Det er ikke tilstrekkelig styring med benzeneksponering på anlegget.
Begrunnelse
Benzen er kreftfremkallende og arvestoffskadelig, og det foreligger ny kunnskap som indikerer at benzen kan gi helseeffekter ved lavere eksponering enn tidligere antatt. Undersøkelser som er gjort i næringen (kjemikalieprosjektet) tyder på at kunnskapen om kilder til benzeneksponering samt omfang og nivå av eksponering er begrenset.
CO2 ventilering og lasting av kondensatbåt er identifisert til å kunne gi benzenkonsentrasjoner over grenseverdi. Dette er basert på 3.parts kartlegginger i 2013 og sporadiske øyeblikkmålinger. Enkelte risikoreduserende tiltak er gjennomført, som f.eks. å tilstrebe å ta skipene inn til lasting på kveld og natt. Ut over dette baseres kontroll på eksponeringsnivå for benzen seg på målinger som tas av operatør eller laborant dersom sterk lukt av hydrokarboner forekommer i aktuelle arbeidsområder. Det er opp til hver enkelt arbeider som oppholder seg i eksponert område å benytte personlig verneutstyr før måleresultat foreligger. Å basere tiltak på lukt vurderes å være utilstrekkelig.
Beskyttelse mot benzeneksponering er i stor grad basert på bruk av personlig verneutstyr. HLNG har ikke implementert rutiner for tetthetstesting av åndedrettsvern. Maskeguide er etablert, men denne anses å være lett å misforstå med tanke på hvilket åndedrettsvern som kan benyttes ved hvilken benzenkonsentrasjon. I tillegg tilbys en rekke ulike filtertyper, som ytterligere øker faren for feil. Tiltaksgrensen for bruk av åndedrettsvern framkommer som ulik mellom maskeguiden og retningslinjene for kondensatlasting og CO2 ventilering; henholdsvis 0,05 ppm og 0,2 ppm. Det var også ulik tilnærming for korttidseksponering mellom maskeguiden og retningslinjene for kondensatlasting og CO2 ventilering; henholdsvis 30 og 15 minutter.
Kilder til benzeneksponering er identifisert per system, utstyr og tag-nummer. I tillegg er aktuelle arbeidsoppgaver vurdert og det foreligger en overordnet eksponeringsvurdering. Antall gjennomførte kartlegginger er likevel mangelfull.
Anlegget skal ut i en revisjonsstans i mai 2017 der det er planer å følge opp utvalgte jobber med ulike målinger og biologisk monitorering for benzeneksponering. Beslutningsgrunnlaget og kriterier som er lagt til grunn for måling og oppfølging framkom ikke i intervju.
Hjemmel