Risikoutsatte grupper
Beskrivelse
Manglende systematisk og helhetlig vurdering av arbeidsmiljø for ulike grupper om bord
Begrunnelse
De personellgruppene tilsynslaget så på under verifikasjonen offshore var bore- og dekkspersonell. Dette er de som oftest har utendørsarbeid og dermed er mest utsatt for kulderelatert risiko. Dokumentgjennomgang, befaring og intervju viste at kaldt klima ble håndtert systematisk for disse personellgruppene, men at selskapet ikke hadde sammenstilt informasjon om arbeidsmiljørisiko på gruppenivå og hadde derfor ikke tilstrekkelig oversikt over samlet risiko for ulike grupper på Transocean Arctic.
Det var utført kartlegginger av blant annet støy og kjemikalier, og gjort vurderinger av enkelte oppgaver som også omfattet bore- og dekkspersonell. Tilsynslaget fikk opplyst at det skal gjennomføres en ergonomi-kartlegging om bord i 2016.
- Transocean sin vinteriseringsmanual er svært omfattende og med vedlegg som til en viss grad inneholder mye av den samme informasjonen i ulike rapporter. Manualen inneholder mye viktig og god informasjon om de forhold som er aktuelle for aktiviteter i nordområdene, men det kan være vanskelig for personellet om bord å finne frem det som er mest relevant for dem og de arbeidsoperasjoner de skal utføre.
- Støykartleggingene fra 2013 viste overskridelser av støynivå flere steder på innretningen.Selskapet kunne ikke redegjøre for om tiltak er implementert for å lukke disse avvikene.
- Det forelå ikke en oversikt over den totale støyeksponering i løpet av et skift, for å sikre at personell eller grupper ikke overstiger sin daglige dose.
- Det var ikke en systematikk i vurdering av oppholdstidsbegrensninger for støy, for å sikre at personell ikke blir eksponert for mer enn det som er tillatt. Dekkspersonell har også vakter ved fakling og har da en fast rotasjon for å unngå å stå for lenge i høy støy, men dette blir ikke tatt med i noen form for beregning av hvor de kan oppholde seg resten av skiftet. Dette viser at organisatoriske tiltak ikke er godt nok kommunisert eller dokumentert.
- Det kom frem i intervju at det ikke er en systematisk bruk av støykartene i planlegging av jobber.
- Oljedampmålingene utført både i 2011 og 2013 under boring med oljebasert slam viste store overskridelser i shakerrommet. «Mudpitrennene» var under tilsynet fortsatt åpne og gav unødvendig eksponering for personell under boring med oljebasert slam. Selskapet kunne ikke redegjøre for om tiltak er implementert for å lukke disse avvikene.
- Det var ikke gjort en systematisk vurdering av oppholdstidsregimet for personell som arbeidet i shakerrommet. Vurdering av eksponeringstid, og bruk av personlig verneutstyr, syntes i stor grad å være overlatt til den enkelte arbeidstaker. Dette viser at organisatoriske tiltak ikke er godt nok kommunisert eller dokumentert.
- Gangen foran shaker (kalt shaker miljøbu), ble brukt til både oppholdsrom for boredekksarbeidere, prøvetaking av oljemud og inspeksjonsrom for shakere. Kartlegging i 2013 beskriver problematikk med utforming av rommet og at det gjøres prøvetaking i samme rom som benyttes til oppholdsrom. Ventilasjonen var ifølge kartleggingen heller ikke god nok. Det oppbevares også vernemasker i dette rommet mellom skiftene. Selskapet kunne ikke redegjøre for hvilke tiltak som er planlagt eller implementert for å lukke disse avvikene.
Hjemmel
Tiltak etter kartlegging
Beskrivelse
Manglende oppfølging av tiltak etter kartlegginger.
Begrunnelse
- Eksponeringsmålinger av oljedamp utført både i 2011 og 2013 viste store overskridelse ved bruk av oljebasert slam. Det kunne ikke fremvises dokumentasjon i Synergi på om foreslåtte tiltak var implementert, eks åpne mudpit renner. I intervju med ledelse og personell kom det frem at det var ulike oppfatninger av oppholdstid i shakerene.
- Utbedret avtrekk i miljøbu for shakere var ikke verifisert, og det er derfor vanskelig å vite hva nivået var i dette oppholdsrommet. Det ble opplyst under intervju at det ofte måtte luftes for å få bedre luft der, men at det da ble veldig trekkfullt og kaldt. Ettersom dette er eneste mulighet for personellet til å stå beskyttet for vær og vind når de ikke er inne i selve shakeren, ser Ptil det som problematisk at det ikke er et adskilt prøvetakingsområde.
- Støykartleggingene fra 2013 viste at de kartlagte gruppene overskrider støynivået. Det var uklart i Synergi om enkelte tiltak var lukket eller fortsatt åpne.
Hjemmel
Beredskap - trening og sammensetning av beredskapsorganisasjonen
Beskrivelse
Det var mangler ved system for trening av beredskapsorganisasjonen som skal sikre at innsatspersonell og beredskapsledelse har tilstrekkelig kompetanse til å håndtere fare- og ulykkessituasjoner.
Begrunnelse
Ved intervjuer og dokumentgjennomgang ble det observert at det var mangler i systemet som skal sikre tilstrekkelig trening i beredskapsorganisasjonen (med unntak av førstehjelpere), spesielt relatert til styring av beredskapstrening. Med «tilstrekkelig» menes at systemet skal sikre at den enkelte person blant innsatspersonell og beredskapsledelse gjennomfører minimum én trening per oppholdsperiode for hver rolle de har i beredskapsorganisasjonen. Det ble bl.a. sett på innsatspersonell som foretar redning i høyden og livbåtførere, hvor systemet ikke tilrettela for dette.
Det var ingen system for oppfølging av alt beredskapspersonell som sikret:
- Når beredskapstrening skal gjennomføres.
- Hvem som skal delta.
- Håndtering av frafall fra treningssesjoner, f.eks. repetisjon og annen kompensasjon for tapt trening og kriterier for dette.
- Innholdet i treningssesjonene (f.eks. ved bruk av treningsmodulene etablert av Norsk olje og gass). I tillegg var det manglende skille i styrende dokumentasjon (GMS) og oppfatning om bord om hva som er trening og hva som er øvelser.Under intervjuer kom det også fram at det var gjennomført lite trening i organisasjonen på DFU Helikopter i sjø innenfor sikkerhetssonen, der bl.a. alle MOB-ressurser på beredskapsfartøy og innretningen er planlagt benyttet. Det kom også fram i intervjuer at det er trent på, men ikke dokumentert, å frakte skadet person fra pongtonger ved å bruke løftearrangement.
Hjemmel
Beredskapsplan
Beskrivelse
Beredskapsplanen om bord er ikke fullt ut implementert
Begrunnelse
Beredskapsplanen (SERP) var ny og ikke fullt ut implementert. Alarminstruksen som var i bruk var gammel utgave. Det var uklart i hvilken grad den nye beredskapsplanen var gjeldende, selv om vi i møtet med landorganisasjonen ble informert om at den nye planen skulle være gjeldende:
- SERP og oppsett av redning i høyden lag var ikke overensstemmende. Ifølge SERP skulle det være 3 mannskap dag og 3 natt. Nå er det satt opp med 3 dag og 1 natt.
- ARL-lag/Initial respons-lag skal ifølge SERP være etablert om bord, men er ikke på plass.
- Lite kjennskap til SERP blant personell om bord. I tillegg hadde ikke SERP overført de fleste av ytelseskravene fra beredskapsanalysen. Ytelseskravene til innsatspersonell, som organisatorisk og operasjonell barriere, var derfor tilsynelatende ikke operasjonalisert og det var lite kjennskap til ytelseskravene blant medlemmene i beredskapsorganisasjonen om bord.
Hjemmel
Brannstasjoner
Beskrivelse
Det var manglende system for å sikre vedlikehold og oppdatering av brannstasjonene og brannberedskap om bord på innretningen.
Begrunnelse
På befaring på innretningen ble det observert følgende:
- Det var en del luftflasker til røykdykkerutstyr som ikke var blitt resertifisert. De aller fleste av flaskene som ikke var sertifisert var på brannstasjon 4 og en flaske på brannstasjon 3.
- Utstyr på brannstasjon 3 var ikke klargjort til øyeblikkelig bruk.
- Det manglet inventarlister på noen av brannstasjonene.
Dersom hydrokarboner/gass i uteområdene hadde inntruffet, ville det ikke være tilgjengelig brannstasjoner med røykdykkerutstyr.
Hjemmel
Svekkede barrerier på helikopterdekk
Beskrivelse
Som følge av snø og is var tekniske innretninger på helikopterdekket svekket
Begrunnelse
Under befaring på helikopterdekket ble det gjort følgende observasjoner:
- H-dekket var bare delvis oppvarmet. H-sirkel midt på helikopterdekket og to av de tre evakueringsveiene ned fra helikopterdekket var oppvarmet. Resten av helikopterdekket var dekket av snø og is.
- Snø og is fylte opp dreneringsrennen rundt helikopterdekket.
- Utløp/dyse på brannkanon var tildekket av hardpakket snø og is.
- Snø og is dekket enkelte av de hvite dekkslysene som var vendt mot vinden.
Ovennevnte forhold er tekniske barrierer som skal hindre at en faresituasjon utvikler seg til en ulykke, og der utformingen av helikopterdekket ikke åpner sin funksjon som følge av snø og is.
Hjemmel