Kartlegging og risikovurdering
Beskrivelse
Prosafe hadde ikke i tilstrekkelig grad utført risikovurderinger av arbeidsmiljøfaktorer for risikoutsatte grupper som på sikt kan medføre helseskader for disse på Safe Zephyrus.
Begrunnelse
- På bakgrunn av en generell helserisikovurdering (GHRA) av personellgrupper på søsterriggen Safe Boreas, samt en oversikt over helseundersøkelser som grupper av personell skulle gjennomgå, var gruppene forpleining og teknisk personell (engineering staff) identifisert som spesielt risikoutsatte grupper på Safe Zephyrus. Det kom fram i tilsynet at Prosafe ikke hadde brukt denne kunnskapen til å prioritere videre oppfølging av de identifiserte gruppene. Prosafe hadde isteden planlagt en ny generell helserisikovurdering av personellgrupper på Safe Zephyrus i midten av november.
- Det var utført en vurdering av kjemisk helserisiko (Chemical Health Risk Assessment Safe Zephyrus, July 2016) for Prosafes personell om bord. Denne gav et godt grunnlag for å prioritere tiltak for de mest risikoutsatte gruppene om bord når det gjelder eksponering for kjemikalier. For forpleiningspersonellet fra ESS var det ikke utført en lignende vurdering. Under befaring i kjemikalielageret dedikert til forpleiningen sine kjemikalier, ble det for eksempel observert kanner med sterk syre og sterk base lagret side om side. Dette var forhold som allerede var identifisert i Prosafe sine egne kjemikalielager i rapporten angående kjemisk helserisiko. Et annet eksempel var eksponering for stekeos som ikke var kartlagt for ESS personell i byssa.
- I forbindelse med kontrakten på Ivar Aasen var det gjort endringer i bemanningen på Safe Zephyrus. I stedet for at dekkspersonellet inngikk i en rotasjon ved mottak av helikopter, var det opprettet en egen gruppe som skulle ta seg av helikoptertrafikk. Det var ikke gjort risikovurderinger av arbeidsmiljøfaktorene for dette personellet. Blant annet innebærer vanligvis både støynivået på helikopterdekk og fysisk belastning i forbindelse med bagasjehåndtering en potensiell helserisiko.
- Risikovurdering av ergonomiske forhold var ikke utført for noen grupper av personell, heller ikke for forpleiningen. Det forelå heller ingen tidfestet plan for en slik risikovurdering. Dette til tross for at det for forpleiningen var identifiserte flere «røde» faktorer innen ergonomi i GHRAen. Det var heller ikke utført andre spesifikke eksponeringskartlegginger for denne gruppen verken av Prosafe eller ESS, med unntak av de pågående dosimetermålingene.
- Det ble under tilsynet observert flere potensielle risikofaktorer for forpleining innen ergonomi som ikke var risikovurdert:
- Dører var tunge å åpne
- Terskler f.eks. i oppvasken, vaskeri, alle proviantlagre og til dørene inn til møterom og lugarer i 3. etasje
- Avløpsrør i messa gikk ofte tett, og ristene her var tunge å løfte opp
- Flere av arbeidsbenkene som brukes daglig i messa, var ikke høyderegulerbare
- Ikke alt utstyr var veggmontert i toalettrom
- Rene håndklær var plassert i skap over skulderhøyde. Dette representerte en repetitiv oppgave i en uheldig arbeidshøyde
- De små avfallsbeholderne i korridorene var små og måtte derfor tømmes ofte
- I «skrubben» var det ingen granulat oppvaskmaskin, men en vanlig oppvaskmaskin. Dette innebar at kasseroller måtte skrubbes manuelt. Dette alene var en potensiell risikofull oppgave. I tillegg var arbeidsplassen dårlig tilrettelagt:
- Den høyderegulerbare vasken/benken hadde ikke en vanlig håndspyler, men en manuell roterende skrubb som ble ansett å være uhensiktsmessig å bruke. Dette medførte at man isteden vasket kasseroller manuelt i vasken på en ikke høyderegulerbar vask/benk ved siden av som hadde håndspyler. Denne benken var for høy til dette formålet.
- Matkverna, som var plassert i arbeidslinja inn mot oppvaskmaskinen ved siden av vasken, var ikke ment å skulle ta all slags matavfall og hadde for liten kapasitet i forhold til behovet. Man måtte derfor løfte kasserollene bort til søppelbeholderen for å tømme dem for avfall.
- Skittent spylevann gikk over kanten på innsiden av matkverna og på veggen bak, slik at denne også måtte rengjøres.
- Ved innvendig rengjøring av vaskemaskinen medførte den åpnede døren så lang rekkeavstand at arbeidet ble svært tungt og nærmest umulig å utføre. I tillegg måtte en stor og tung rist fjernes for å komme til.
Dette var noen eksempler på risikofaktorer som, sammen med det vi i befaringer og intervju fikk beskrevet som en hektisk arbeidsdag for forpleiningspersonellet, ikke var vurdert verken enkeltvis eller samlet – verken av ESS eller Prosafe.
- I malingslager var 10 liters malingsspann plassert over skulderhøyde. Det var ikke vurdert om dette og andre ergonomiske faktorer innebar en risiko for helseskade for personell som utførte malingsarbeid.
Til sammen viste dette at Prosafe ikke i tilstrekkelig grad hadde en systematisk tilnærming til framskaffelse av detaljerte eksponeringsdata og risikovurderinger for de mest risikoutsatte gruppene på Safe Zephyrus.
Hjemmel
Tiltak
Beskrivelse
Mangelfull prioritering, implementering og verifisering av tiltak basert på risiko.
Begrunnelse
- På grunn av ufullstendig oversikt over faktisk eksponering for grupper om bord på Safe Zephyrus, forelå det ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere og prioritere tiltak for ulike grupper om bord, jf avvik 5.1.1.
- Områdekartlegginger viste at Safe Zephyrus hadde utfordringer på støy i flere områder. For å begrense støyeksponeringen for personellet om bord hadde Prosafe implementert tiltak basert på oppholdstidsbegrensninger. Systemet var bygget opp rundt bruk av WEAC (working environment area chart) for å finne nivåene i de ulike rommene og bruk av arbeidsmiljømanualen for å finne gjeldende oppholdstidsbegrensninger. Det var usikkerhet blant personellet vi intervjuet om hvordan opphold i flere rom med høyt, men ulikt støynivå skulle beregnes for et 12-timers skift.
- Vurdering av risikoforholdene, samt valg, bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr syntes i stor grad å være overlatt til den enkelte arbeidstaker. Under intervju og befaring kom det fram at det var ulik bruk av masker ved samme type arbeid, og bruk av ulike typer hørselvern i samme område. Det var også ulik oppfatning av rutiner for vedlikehold og utskiftning av verneutstyret.
- Mangelfull kunnskap om faktisk risiko, jf. avvik 5.1.1, ga svekket grunnlag for god opplæring og informasjon.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
jf aktivitetsforskriften § 34 om ergonomi, § 36 om kjemikalier og § 38 om støy
Kommunikasjon, rolle- og ansvarsavklaring
Beskrivelse
Mangelfull kommunikasjon, rolle- og ansvarsavklaring når det gjaldt hvem som skulle sørge for eksponeringskartlegginger og risikovurderinger for ESS sitt personell om bord. Mangelfull avklaring av rollen til Safety Officer.
Begrunnelse
Det var ikke avklart hvem som skulle foreta eksponeringskartlegginger og risikovurderinger for ESS personell:
- På oppstartsmøtet og i intervju opplyste Prosafe at de overfor ESS hadde sagt at Prosafe ville foreta eksponeringskartlegginger også for ESS personell.
- I intervju kom det fram at den lokale ledelsen i ESS ikke visste om det var Prosafe eller ESS som skulle foreta eksponeringskartlegginger for ESS personell om bord.
- Prosafe hadde utført en kjemisk risikovurdering på Safe Zephyrus. Forpleiningspersonell var ikke tatt med i denne.
- ESS personell var inkludert i de pågående støydosimeter målingene om bord, utført av Prosafe.
- ESS personell var tatt med i GHRAen utført av Prosafe på Safe Boreas som ble brukt som grunnlag for identifikasjon av risikoutsatte grupper på Safe Zephyrus.
Safety Officer sin rolle var ikke tilstrekkelig avklart på Safe Zephyrus:
- I Prosafes arbeidsmiljømanual, Safe Zephyrus Working Environment Manual, punkt 1.2.7, framgikk det at Safety Officer hadde en rådgivende funksjon og skulle ha “a free and independent position in relation to working environmental matters, and when necessary, will co-operate with and assist the Working Environment Committee and relevant Authorities”.
- I Prosafes organisasjonskart stod derimot Safety Officer plassert på samme linje som Chief Officer og Chief Engineer, som en del av lederteamet.
- I intervju framgikk det at Safety Officer oppfattet seg selv som en del av ledelsen og ikke som en del av bedriftshelsetjenesten med en fri og uavhengig stilling.
Intervju viste også at annet personell om bord på Safe Zephyrus oppfattet Safety Officer som en del av ledelsen.
Hjemmel
Arbeidstakermedvirkning
Beskrivelse
Verneombudene hadde ikke deltatt i det systematiske HMS-arbeidet på Safe Zephyrus.
Begrunnelse
Ingen av verneombudene (VO) vi intervjuet hadde vært involvert i utarbeidelsen av Prosafe sin HMS-plan for Safe Zephyrus, for HMS-manualen eller andre styrende dokumenter. De kjente heller ikke til at andre verneombud hadde vært med i slikt arbeid. Vi fikk bekreftet av ledelsen at det ikke hadde vært medvirkning i utvikling av HMS-dokumentene.
VOene hadde ikke deltatt i etablering av agenda for FS-AMU-møtet og var så langt heller ikke blitt involvert i andre HMS-relaterte aktiviteter, som for eksempel vurdering av SOS-kort.
Hjemmel