Involvering av vernetjenesten på EldB
Beskrivelse
Bruk av vernetjenesten i det forebyggende HMS-arbeidet kan forbedres på EldB.
Begrunnelse
- Det kom frem i intervju at vernetjenesten på EldB ikke ble involvert i det forebyggende HMS-arbeidet på en systematisk måte. De var f.eks ikke involvert ifm kartlegginger og i vurdering og oppfølging av tiltak etter disse
- Det var ikke faste møter mellom verneombudene
- De vi intervjuet visste ikke hvem som var verneombud for ansatte i bore- og brønnservice.
Hjemmel
Merking av utstyr
Beskrivelse
Det var mangler ved merking av ventiler og rør i slambehandlingssystemet på EldB.
Begrunnelse
Under verifikasjonen på EldB fremkom det at merking av enkelte ventiler og rør i slambehandlingssystemet var mangelfull (overmalt, avslitt eller manglende). Flere steder manglet merking på ventiler og på flere deler av rør var det manglende eller uklar merking av rørets medium/innhold eller strømningsvei. Merking kan utgjøre en del av rammebetingelsene for entreprenøransatte som skal utføre arbeid på systemene.
Hjemmel
Svakheter ved trening og øvelser samt involvering av personell fra boreserviceselskaper
Beskrivelse
COPSAS og Archer har ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp at alt relevant personell var involvert i læring fra tidligere brønnkontrollhendelser eller fikk øvd på sine oppgaver i forbindelse med å håndtere en eventuell brønnkontrollhendelse.
Begrunnelse
Det fremkom under intervju på begge innretningene at det kun var borevæskelogger fra boreserviceselskapene som var involvert i trening og øvelser knyttet til deteksjon og håndtering av brønnkontrollhendelser.
Det ble dokumentert at det ble gjennomført pit-, choke- og kick-drills. I tillegg er brønnkontroll inkludert i boreentreprenørs opplæringsmatriser. Vi ble også fortalt at enkelte hendelser ble gjennomgått i HMS-møter, men det ble uttalt i en rekke intervjuer at boreserviceselskapers representanter ikke var involvert i gjennomganger av hendelser. Vi intervjuet én representant fra et boreserviceselskap som oppga å ha deltatt på en gjennomgang av en brønnkontrollhendelse. Flere trakk frem under intervju at COPSAS tidligere hadde arrangert boreseminarer som hadde positiv læringsverdi knyttet til brønnkontroll, men det var flere år siden. Det ble også uttalt at boreserviceselskapene ikke hadde deltatt på seminarene.
I begrenset grad ble informasjon fra tidligere hendelser anvendt til å øve på hendelsesscenarier i form av table tops, simulatortrening eller på andre måter for å klargjøre ansvar, oppgaver og samspill mellom boreleder, boremannskap og boreserviceselskapenes representanter i en eventuell eskalerende brønnkontrollhendelse. Eksempler på relevante operasjoner og situasjoner er samspill mellom slamlogger, borer og pumperomsoperatør under dreping av en brønn, bruk av sementpumpe som nødpumpe, samspill mellom slamingeniør og pumperomsoperatør under en drepeoperasjon og når hydrokarboner har nådd overflaten og borevæskeanlegget.
Under tilsynet hadde bemanning hos boremannskap gjennomgått større endringer der personell var rotert til andre innretninger og hadde endret stilling (f.eks fra assisterende borer til tårnmann og fra tårnmann til boredekksarbeider). Flere oppga at det var en del år siden de hadde vært i stillingen de nå hadde fått. Det var også en god del nytt personell om bord på EkoB som var i ferd med å gjøre seg kjent med nytt utstyr og nye kollegaer. Flere oppgav at de nå skulle arbeide 50% stilling og ha dobbelt så langt opphold på land før de kom om bord igjen. Flere uttalte at det var lenge siden, eksempelvis i 2010, de sist hadde gjennomgått opplæring knyttet til brønnkontroll utover de faste treningene (pit-, choke-, og kick-drills). Det ble av ledende personell sagt at det ikke var vurdert behov for ytterligere samtrening, eller andre opplæringsaktiviteter knyttet til brønnkontroll, pga de bemanningsmessige endringene de hadde vært igjennom.
Hjemmel
Kommunikasjon mellom land og hav kan forbedres
Beskrivelse
Det er svakheter i kommunikasjon mellom borer til havs og boreservicepersonell på land.
Begrunnelse
Borevæskelogger har en sentral rolle og ansvar for å overvåke og detektere avvik i brønnen, og på bakgrunn av det kommunisere med borer til havs. Borevæskelogger er fysisk plassert hos COPSAS på land. Det fremkom under flere intervju at det hadde vært tilfeller der det hadde vært vanskelig å kommunisere med borevæskelogger, eller forstå hva denne sa, fordi vedkommende snakket dårlig engelsk. Det ble også uttalt at det kunne virke som om nye borevæskeloggere i noen tilfeller hadde mottatt utilstrekkelig informasjon på forhånd om brønnen de skulle overvåke.
Under ett intervju ble det også oppgitt at dårlig kvalitet på radiolinje og støy bidro ytterligere til å vanskeliggjøre kommunikasjon hav-land.
Hjemmel
Arbeidsmiljørisiko knyttet til boreslamshåndtering
Beskrivelse
Det er et potensiale for å forbedre arbeidsmiljøforhold knyttet til boreslamshåndtering ved bruk av tekniske løsninger.
Begrunnelse
- To vibrasjonssiktere på EkoK var skiftet ut med nye av tradisjonell type. Det var så langt ikke utført målinger av støy eller kjemisk helserisiko med de nye vibrasjonssiktene i bruk.
- Vibrasjonssiktene var ikke i en utførelse med tilpassede ventilasjonshetter
- I følge COPSAS var dette en utskiftning «like mot like» som innebærer at det ikke trengs å gjennomføre detaljerte vurderinger i dette tilfellet. Slike interne rutiner fritar ikke selskapet for å følge opp regelverkskrav om kontinuerlig forbedring
- I forbindelse med utskiftingen, var det vurdert vibrasjonssikter med alternativt renseprinsipp, men det er uklart hva som var begrunnelsen for å ikke velge dette alternativet
- Så langt vi kan se er det ikke utført vurderinger av hvilke arbeidsmiljøforbedringer som kunne blitt oppnådd med alternativ teknologi.
Hjemmel