Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i tidsrommet 5.-14.mars 2014 tilsyn mot Maersk Drilling innen beredskap og vedlikeholdsstyring.
Målet med tilsynsaktiviteten var å følge opp at Maersk Drilling, på alle nivå i organisasjonen, jobber systematisk med forebygging av storulykker i henhold til regelverket.
Det ble identifisert avvik knyttet til:
Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til:
Det var ikke etablert tilstrekkelige krav i selskapet som på en helhetlig måte ivaretar regelverkets krav til oppfølging av barrierers ytelse.
Styringsforskriften § 4 - Risikoreduksjon
(sist endret: 01.01.2011)Styringsforskriften § 5 - Barrierer
(sist endret: 01.01.2015)Aktivitetsforskriften kap. IX om vedlikehold
Beredskapsanalyse og tilhørende ytelseskrav innenfor beredskap er ikke godt nok kjent i beredskapsorganisasjonen eller i ledelsen, og følges ikke opp i trening og øvelses sammenheng.
Intervju under oppstartsmøte på land og om bord avdekket at erfaringer, kunnskap og ytelseskrav etablert i Quantitative Risk Analysis (QRA) og Emergency Preparedness Analysis (EPA) ikke var kjent blant ledende personell om bord og i beredskapsorganisasjonen forøvrig.
Krav til beredskapsbarrierer var ikke kjent, og blir ikke målt under øvelse/trening, logget eller fulgt opp. I samtaler og ved dokumentasjonsgjennomgang kom det frem at beredskapsledelse og deltakere i innsatslag, ikke hadde tilstrekkelig kunnskap om beredskapsanalyse, beredskapsplan og ytelseskrav relatert til beredskapsfunksjoner og egne roller. Blant annet var det uklarhet rundt tidskrav til egen rolle/funksjon.
Aktivitetsforskriften § 21 - Kompetanse
(sist endret: 01.01.2023)Aktivitetsforskriften § 23 - Trening og øvelser
(sist endret: 01.01.2016)Styringsforskriften § 5 - Barrierer
(sist endret: 01.01.2015)andre ledd
Styringsforskriften § 16 - Generelle krav til analyser
(sist endret: 01.01.2021)tredje ledd
Brannstasjoner var mangelfulle, brannmannsutstyr var ikke klart for øyeblikkelig bruk.
Ingen av brannstasjonene hadde egnede rom for omkledning og tilpasning av utstyr for øyeblikkelig bruk. Hoved-brannstasjon, og øvrige brannstasjoner - inklusive brannstasjon nær helikopterdekk, besto av brann-skap. Brannstasjonene var dermed ikke nødvendig tilrettelagt for effektiv omkledning med rom som skjermer for vær.
Brannmannsutstyr og røykdykkerutstyr i brannstasjoner var ikke individuelt tilpasset og heller ikke klart for øyeblikkelig bruk. Utstyr i brannstasjonene var plassert på en uoversiktlig måte. Ingen brannstasjoner hadde foreskrevet merking og nummer på utsiden av skapdørene.
Mangler i plan for og oppfølging av trening og øvelser.
Planer og dokumentasjon for individuell beredskapstrening kunne ikke fremlegges utenom for Førstehjelpslaget.
I løpet av tilsynsaktiviteten ble det ikke dokumentert at brannlaget har systematisk oppsatt trening for hvert mannskap. Det var ikke loggføring av gjennomførte treninger for laget.
Samtaler med mannskap og ledelse bekreftet at det ikke øves/trenes regulært med mønstring i livbåt, og mange føler seg utrygge ved mønstring i livbåtene.
Livbåtførere tester ikke Search And Rescue Transponder (SART) regelmessig mot for eksempel beredskapsfartøy. Ved testing av SART fra livbåt ble det ikke oppnådd kontakt ved beredskapsfartøy som lå tett ved. På spørsmål ble det bekreftet at samtrening med beredskapsfartøy ikke foregikk systematisk.
Løftekurv (personell basket) er beskrevet i beredskapsmanual som redningsutstyr. Det kunne ikke dokumenteres at det ble trent og øvd på dette redningsutstyret av involvert personell.
Lugardører er låsbare og ikke utstyrt med sparkepanel
Under befaring ble det observert at dører til lugarer er låsbare, men ikke utstyrt med sparkepanel.
Hindringer i rømningsvei
1) Under befaring ble det observert at et stillas med opphøyde "dørk rister" i komposittmateriale (FRP/GRP - «grating») var plassert i rømningsvei. Stillaset var uten merking av arbeidstillatelse/skilt som viste varighet av plasseringen. Bruk av FRP/ GRP «grating» i rømningsveier skal ha vært gjenstand for risiko- og beredskapsvurderinger som dokumenterer at dersom «gratingen» mister bæreevnen etter en hydrokarbonbrann, så skal dette ikke medføre fare for innsatspersonellet eller vanskeliggjøre arbeidet i en beredskapssituasjon. Det skal foreligge dokumentasjon på brannegenskapene til produktet som tilfredsstiller ISO 1716:1973 (brennbarhet) og ISO 5660-1:1993 (røykutvikling) eller tilsvarende anerkjente standarder. I dette tilfellet må bæreevnen etter en hydrokarbonbrann være testet og dokumentert. Det ble ikke fremlagt sertifisering av dørk ristene.
2) Et opptrinn som dekket kabler over rømningsvei ble observert på dekk. Opptrinnet kan skape fare ved båretransport.
3) I noen av trappegangene i rømningsveiene ble det observert at det ikke var montert gult anti-skli belegg/beslag.
Kvalitetssikring av informasjon/dokumentasjon i vedlikeholdssystemet.
Risikobasert tilnærming og oversikt over planlagt og utestående overflatevedlikehold
Tilsynet avdekket at det var vanskelig å se systematikken i en risikobasert tilnærming til overflatevedlikehold.
Aktivitetsforskriften kapittel IX