Spørsmål
I vår bedrift praktiseres verkstedsarbeid på land når en er i en såkalt disponibel periode.
I en del tilfeller må en da reise offshore, etter å ha startet dagen på verkstedet. Noen ganger er det ut på dagskift, andre ganger nattskift.
Det er når en skal ut på nattskift, at problemene oppstår. En kommer på jobb klokken 08.00 og er der eksempelvis til klokken 11.00 før en reiser til flyplassen, flyr til heliporten og videre offshore. Når en kommer ut, starter en på nattskift klokken 19.00.
En har altså hatt 8 timer hvile og har ikke utført over 12 timer effektivt arbeid det aktuelle døgnet, men slik jeg ser det, startet denne dagen klokken 08.00. Når klokken er 20.00, mener jeg arbeidsdagen er over.
I dag er det imidlertid slik at skiftet starter etter noen timer arbeid på land, fulgt av en del timer reise. Så når en går av skift, har en stått til tjeneste for bedriften i 23 timer. Dette kan vel ikke være riktig?
Er det ikke noe som regulerer arbeid på land med påfølgende arbeid offshore i forlengelsen av dagen eller døgnet?
Svar
Det er ingen spesifikke regler som stiller krav til samlet lengde i døgnet for arbeid på land, utreise og arbeid til havs. Regelverket stiller dog krav til arbeidstidens lengde både på land og til havs. Arbeidstidens lengde til havs er regulert i rammeforskriften § 37.
Reisetid og ventetid regnes for øvrig ikke som arbeidstid, jamfør rammeforskriften § 39 om arbeidsfrie perioder. Oppholdsperioden begynner ved ankomst til innretning og arbeidstiden begynner når første skift påbegynnes.
Av arbeidsmiljøloven § 4-1 om generelle krav til arbeidsmiljøet andre ledd fremgår det imidlertid at arbeidsgiver blant annet skal tilrettelegge arbeidstidsordningen slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske og psykiske belastninger. I den grad arbeidstaker mener at dette ikke ivaretas, må dette tas opp med arbeidsgiver, eventuelt via verneombud.