Spørsmål
A – Når kommer norsk petroleumsregelverk til anvendelse for innretninger som skal fra et verft i Norge til et felt på norsk sokkel?
B – Når kommer norsk petroleumsregelverk til anvendelse for innretninger som bygges ved et verft i utlandet og slepes direkte til et felt på norsk sokkel?
Svar
Svarene er generelle. I konkrete tilfeller må regelverksanvendelsen vurderes særskilt.
Bruken av kursiv nedenfor er vår.
Generelt
Petroleumsregelverket består av et sikkerhetsregelverk med hjemmel i petroleumsloven og et arbeidsmiljøregelverk med hjemmel i arbeidsmiljøloven.
Petroleumsloven
Petroleumsloven gjelder for all petroleumsvirksomhet som er «knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster underlagt norsk jurisdiksjon», jf. loven § 1-4 om virkeområde. I utgangspunktet foretas det ingen geografisk avgrensning, og «petroleumsvirksomhet» er det sentrale begrepet for å fastslå lovens virkeområde, jf. loven § 1-6 om definisjoner bokstav c:
«petroleumsvirksomhet, all virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip.» (vår understreking)
Videre er det i § 1-6 bokstav g gitt følgende definisjon av «utvinning»:
«utvinning, produksjon av petroleum, herunder boring av utvinningsbrønner, injisering, assistert utvinning, behandling og lagring av petroleum for transport, og avskipning av petroleum for transport med skip, samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for utvinning.» (vår understreking)
Bygging, plassering, drift og bruk av en innretning for utvinning er altså petroleumsvirksomhet.
Bokstav d i § 1-6 definerer «innretning»:
«innretning, installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk. Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt.»
Petroleumslovens definisjoner sier imidlertid ikke noe direkte om forflytning av en innretning som er bygget for utvinning. Derimot fremgår det av forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 43 1995-96, side 30) at:
«Når det gjelder forflytning av innretninger kommer loven i likhet med gjeldende lov ikke til anvendelse. Med forflytning tenkes først og fremst på en flyttbar innretnings bevegelser til og fra det felt den skal betjene, hva enten forflytningen skjer for egen maskin eller ved slep. Slike forflytninger reguleres av sjøfartslovgivningen.»
I kommentarutgaven til petroleumsloven (Hammer m.fl. side 54) sies det om dette sitatet fra forarbeidene at:
«Det må være selve forflytningen, dvs. de seilings- og navigasjonsmessige forhold det siktes til. Petroleumsloven selv har ikke bestemmelser som direkte omfatter slike forhold. Det må derfor være meningen at dette skal dekkes av sjøfartslovgivningen, som jo nettopp tar sikte på å regulere denne type virksomhet.»
Videre sies det (Hammer m.fl. side 54–55) at:
«Innretninger for utvinning, transport og utnyttelse og virksomhet i tilknytning til disse omfattes av loven også under bygging og plassering av disse innretningene. Typisk vil slike innretninger bygges på et verft, enten i Norge eller i utlandet. Det er imidlertid på langt nær alle bestemmelsene i loven som er relevant i denne tidlige fasen, selv om loven altså gis anvendelse. Dette må vurderes konkret i relasjon til den enkelte bestemmelse. Én praktisk konsekvens av at loven gjelder under bygging av slike innretninger er at petrl. § 10-6 om en påse-plikt for rettighetshaver for entreprenører og underentreprenører, får anvendelse for rettighetshaver i Norge.»
Også etter den tidligere (nå opphevde) petroleumsloven av 1985 falt forflytning av innretninger utenfor lovens virkeområde, jf. følgende kommentar i forarbeidene (Ot.prp. nr. 72 1982–83, side 37):
«[…] Loven kommer ikke til anvendelse på forflytning av innretninger. Med forflytning tenkes først og fremst på en flyttbar innretnings bevegelser til og fra det felt den skal betjene hva enten forflytningen skjer for egen maskin eller ved slep. Slike forflytninger reguleres av sjøfartslovgivningen. […] Med forflytning forstås imidlertid ikke flyteevnen til en innretning for fast plassering på feltet mens den er under bygging eller under tauing mellom byggestedet og feltet.»
I praksis har dette vært forstått slik at unntaket for forflytning ikke gjelder for slep av innretninger som er bygd/ombygd for permanent plassering på et felt. Vi har derfor skilt mellom forflytning av mer tradisjonelle flyttbare innretninger og slep av innretninger for utvinning som er omhandlet i PUD, som plasseres på et felt i feltets levetid. I sistnevnte tilfeller vil relevante sikkerhetsregler med hjemmel i petroleumsloven kunne komme til anvendelse.
Maritimt regelverk vurderes på selvstendig grunnlag og kan gjelde parallelt.
Arbeidsmiljøloven
Etter arbeidsmiljøloven § 1-3 om petroleumsvirksomhet til havs kommer arbeidsmiljøloven til anvendelse som følger:
Ǥ 1-3. Petroleumsvirksomhet til havs
(1) Loven gjelder for virksomhet i forbindelse med undersøkelse etter og utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn, i indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den norske del av kontinentalsokkelen.
(2) Loven gjelder for virksomhet som nevnt i første ledd i området utenfor den norske del av kontinentalsokkelen dersom dette følger av særskilt avtale med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.
(3) Departementet kan ved forskrift helt eller delvis unnta virksomhet som nevnt i første og andre ledd fra loven. Departementet kan også gi forskrift om at loven helt eller delvis skal gjelde for virksomhet som nevnt i første ledd i områder utenfor den norske del av kontinentalsokkelen dersom det foretas undersøkelse eller utnyttelse av naturforekomster på havbunnen eller i dens undergrunn fra innretning registrert i norsk skipsregister eller det gjennomføres bemannede undervannsoperasjoner fra innretning eller fartøy registrert i norsk skipsregister. Departementet kan ved forskrift også fastsette at loven skal gjelde ved forflytning av innretning eller fartøy som nevnt.
(4) I forskrift etter denne paragraf kan det også fastsettes særregler.»
Dette vil si at petroleumsregelverkets arbeidsmiljøregler (deriblant altså særregler i rammeforskriften m.fl.) vil gjelde ved petroleumsvirksomhet i «indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den norske del av kontinentalsokkelen.»
For petroleumsvirksomhet på land (for eksempel på verft) vil arbeidsmiljøregelverket for land gjelde.
I tillegg er det gjort en del praktiske avgrensninger i anvendelsen av petroleumsregelverkets arbeidsmiljøregler for petroleumsvirksomhet i indre norske farvann (typisk for eksempel opphold i Åmøyfjorden, Gandsfjorden, osv. for arbeid). Vi viser til Oljedirektoratets «Veiledning om grenseflatespørsmål – vedrørende arbeidstid innenfor Arbeidstilsynets og Oljedirektoratets tilsynsområde» av 1. oktober 1987, som også ble sendt til næringen. Selv om en del av referansene er utdatert i dag, legger vi til grunn at hovedlinjene i veiledningen er korrekte også i dag.
Spørsmålene som er stilt her, dreier seg imidlertid om sleping av innretning til et felt, og ikke eventuelle mellomliggende perioder med byggearbeid i indre farvann, osv. Vi går derfor ikke nærmere inn på denne typen grensedragninger.
Konkrete problemstillinger
Til spørsmål A:
«Når kommer norsk petroleumsregelverk til anvendelse for innretninger som skal fra et verft i Norge til et felt på norsk sokkel?»
Det forutsettes at det er snakk om en innretning for utvinning og for permanent plassering på et felt, og at slepet går direkte fra verftet i Norge til feltet på norsk sokkel, uten mellomliggende stans/opphold i forlengelse av byggefasen.
Slep til feltet av denne typen innretninger (som typisk er omtalt i PUD) anses altså ikke som «forflytning»etter vår tolkningspraksis. Slep av slike innretninger til feltet anses som petroleumsvirksomhet og reguleres av petroleumsregelverket fra slepet starter, både når det gjelder sikkerhetskrav og arbeidsmiljøkrav:
Petroleumsloven
Petroleumsloven gjelder altså for hele slepet, fra det starter.
Maritimt regelverk gjelder på vanlig måte for selve navigeringen / overholdelse av maritime «trafikkregler» under slepet.
Flagget lekter eller slepebåter omfattes av maritimt regelverk.
Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven og særreglene i petroleumsregelverkets arbeidsmiljøbestemmelser gjelder altså om bord på innretningen fra slepet starter.
Maritimt mannskap på lekter eller slepefartøy er underlagt flaggstatsregelverk/flaggmyndighet. Aktuelt maritimt regelverk gjelder for dem.
Til spørsmål B:
«Når kommer norsk petroleumsregelverk til anvendelse for innretninger som bygges ved et verft i utlandet og slepes direkte til et felt på norsk sokkel?»
Det forutsettes at det er snakk om en innretning for utvinning og for permanent plassering på et felt, og at slepet går direkte fra et verft i utlandet til et felt på norsk sokkel, uten mellomliggende stans/opphold i forlengelse av byggefasen¹.
(¹Hvis et slep går fra verft i utlandet til mellomliggende opphold ved verft i Norge / eventuelt i indre farvann for videre arbeid/klargjøring, er det mest naturlig å se på dette som å være mellom to byggeplasser / fortsatt del av byggefasen, og ikke som slep til felt. Regelverksmessig er dette en annen situasjon enn ved slep direkte til felt på norsk sokkel.)
Det oppstår særlige spørsmål når en slik innretning bygges ved et utenlandsk verft for deretter å slepes gjennom fremmede staters sjøterritorium samt eventuelt det frie havet før den entrer norsk sokkel og ankommer feltet den skal betjene.
Petroleumsloven
Petroleumsloven har i utgangspunktet ingen geografisk avgrensning som nevnt, og «petroleumsvirksomhet» er det sentrale begrepet for å fastslå lovens virkeområde, jf. tilviste § 1-4 og § 1-6 bokstav c ovenfor.
Petroleumsvirksomhet i tilknytning til petroleumsforekomster som er underlagt norsk jurisdiksjon, jf. petroleumsloven § 1-4 om virkeområde, omfattes av petroleumsloven selv om den konkrete virksomheten ikke finner sted på norsk kontinentalsokkel – for eksempel bygging av innretninger for utvinning på utenlandske verft.
Det er likevel ikke uten betydning hvor aktiviteten foregår. Petroleumslovens anvendelse utenfor norsk kontinentalsokkel og på annet lands territorium er begrenset av annen lands jurisdiksjon og av folkeretten.
I praksis er det lagt til grunn at petroleumsregelverkets sikkerhetsregler (med hjemmel i petroleumsloven) gjelder ved bygging i utlandet, og de beste grunnene taler for samme tilnærming ved slep til feltet før entring av norsk sokkel.
Det er imidlertid på langt nær alle bestemmelsene i petroleumsloven som er relevante i denne fasen. Dette må vurderes konkret i relasjon til den enkelte bestemmelsen. På generelt grunnlag antas anvendelsen av regelverket å være begrenset til forhold som har betydning for innretningens sikkerhet og integritet med tanke på den kommende bruken på norsk sokkel.
Maritimt regelverk gjelder på vanlig måte for selve navigeringen / overholdelse av maritime «trafikkregler» under slepet.
Flagget lekter eller slepebåter omfattes av maritimt regelverk.
Arbeidsmiljøloven
Arbeidsmiljøloven avgrenser virkeområdet i petroleumsvirksomheten til «indre norske farvann, norsk sjøterritorium og den norske del av kontinentalsokkelen», jf. arbeidsmiljøloven § 1-3 (1), som er gjengitt ovenfor.
(For ordens skyld nevnes at det i loven § 1-3 (2) åpnes det for at arbeidsmiljøloven likevel kan gjelde ved petroleumsvirksomhet utenfor norsk sokkel hvis det følger av avtale med fremmed stat eller av folkeretten, eventuelt ved fastsettelse av forskrift for nærmere bestemte tilfeller, jf. § 1-3 (3). Forskriftshjemmelen i § 1-3 (3) er ikke benyttet per i dag.)
På generelt grunnlag er konklusjonen at arbeidsmiljøloven og petroleumsregelverkets arbeidsmiljøregler med hjemmel i arbeidsmiljøloven, ikke gjelder utenfor norsk sokkel.
Hvis siste delen av slepet fortsetter direkte til feltet uten mellomliggende opphold, gjelder petroleumsregelverkets arbeidsmiljøbestemmelser fra entring av norsk sokkel.
Maritimt mannskap på lekter eller slepefartøy er underlagt flaggstatsregelverk/flaggmyndighet. Aktuelt maritimt regelverk gjelder for dem.