(Til § 33) Nødvendig restitusjon og hvile - praktisering

Teksten nedenfor er fra brevet vårt om dette av 5. juni 2002.

Kravet om nødvendig restitusjon og hvile i det nye HMS-regelverket, gjeldende fra 1.1.2002 i petroleumsvirksomheten, har reist tvil blant partene i næringen om hvordan bestemmelsene skal forstås. Spørsmålet om nødvendig restitusjon og hvile er også særskilt behandlet i Stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet. Hensikten med dette brevet er å klargjøre hvordan bestemmelsene skal praktiseres.

Særlig relevante bestemmelser i det nye regelverket er aktivitetsforskriften § 33 om tilrettelegging av arbeid, § 18 om innkvartering og innretningsforskriften § 58 om boligkvarter. Disse bestemmelsene må ses i sammenheng med prinsippene for helse, miljø og sikkerhet i rammeforskriften kap III og bestemmelser i styringsforskriften, blant annet § 11 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier og § 12 om planlegging.

Virkeområdet for anvendelsen av bestemmelsene fremgår av rammeforskriften § 2. Det vises for øvrig til ø, om hvem forskriften retter seg mot og krav til arbeidstakermedvirkning.

Stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten

Stortingsmelding nr. 7 (2001-2002) ble behandlet av Stortinget 7.5.2002 og Kommunalkomiteens merknader til meldingen på dette området ble vedtatt uforandret (Inst. S. nr. 169 (2001-2002)). Meldingen har følgende omtale av kravene til nødvendig restitusjon og hvile:

"Departementet har fått en klar forståelse av at innkvarteringsforholdene på innretningene er blitt forverret som følge av innsparinger. Dette går på bekostning av nødvendig restitusjon og hvile for arbeidstakerne, noe som også innebærer en sikkerhetsrisiko . Dette gjelder ikke minst for ambulerende entreprenøransatte som gjennomfører modifikasjoner og vedlikehold. Disse arbeidstakerne arbeider ofte i perioder hvor boligkvarterene er hardt belastet.

Det nye HMS-regelverket gjør det klart at kravet om nødvendig restitusjon og hvile innebærer at alt personell får sove uforstyrret og normalt alene. Departementet legger til grunn at operatørselskapene så langt dette er praktisk mulig også tilrettelegger for dette på eksisterende innretninger gjennom å utnytte tilgjengelig kapasitet og planlegger å gjennomføre aktiviteter i samsvar med den tilgjengelige boligkapasiteten .

Innkvartering må for øvrig også ses i sammenheng med skytlingsproblema-tikken."

Fra Kommunalkomiteens behandling, som Stortinget har gitt sin tilslutning til, fremkommer følgende:

"Komiteen viser til at økonomiske innsparingar har ført med seg at innkvarteringstilhøva er blitt forverra dei siste åra. Det kan innebere ein tryggleiksrisiko dersom arbeidstakarane ikkje får naudsynt forsvarleg kvile og ro.

Komiteen meiner at det er viktig at alle får høve til å sove aleine. Dette er eit sentralt punkt som Oljedirektoratet bør følgje opp i sitt tilsyn."

Vedrørende skytlingsproblematikken har departementet i meldingen pekt på at de forventer at aktørene nå intensiverer innsatsen med sikte på å redusere skytling gjennom bedre planlegging av innretninger og operasjoner på sokkelen, og at Oljedirektoratet (OD) inntar en restriktiv holdning til dette.

Meldingen omtaler også forhold vedrørende nattarbeid. Det fremgår av meldingen at det nye regelverket klargjør at arbeidet på innretningene skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.

Generelt om kravene i regelverket om å sikre god restitusjon og hvile

Det er blant andre operatørens/arbeidsgivers ansvar og interesse å sørge for at arbeidstakerne er uthvilte når de møter på arbeid. Kravet om nødvendig restitusjon og hvile vil ha betydning for næringen ved gjennomføring av alle typer aktiviteter og faser i petroleumsvirksomheten innenfor kravenes virkeområde.

Intensjonen med de aktuelle bestemmelsene vil bli ivaretatt gjennom å sikre at arbeidstakerne får sove uforstyrret og normalt alene. Med andre ord bør det kun skje i helt spesielle tilfeller at en arbeidstaker ikke får sove alene.

Løsningen på spørsmålet om innkvartering på sokkelen må blant annet ses i lys av at:

• Arbeidet planlegges slik at mest mulig arbeid kan utføres på dagtid
• Risikoen reduseres ved å unngå skytling.

For å innfri kravet skal aktivitetsnivå og boligkapasiteten vurderes samlet og planlegges ut fra at arbeidstakerne får sove alene. Det er derfor svært viktig at det tas høyde for forventede bemanningstopper i planleggingen for å unngå skytling og nattarbeid, samtidig med at arbeidstakerne får sove alene.

Kravet om at arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid og omfanget av skytling holdes på et minimum, har således også betydning for den lugarkapasiteten virksomhetene må planlegge for.

I tidlig fase, så som prosjekteringsfase, vil virksomhetene ha flere valgmuligheter. For eksisterende virksomhet og for flyttbare innretninger vil det i praksis oppstå ulike situasjoner som gjør at den optimale løsningen ikke alltid like lett lar seg gjennomføre.

OD <nå Ptil> vil understreke at kravene i regelverket gjelder alle arbeidstakere uavhengig av ansettelsesforhold. Dette innebærer at det må legges til rette for at spesielt utsatte grupper også får mulighet for god restitusjon og hvile.

Det er ikke krav om enmannslugarer. De nye forskriftene åpner for valg av flere mulige løsninger for å innfri forskriftens krav.

Vurdering og beslutningsgrunnlag for ulike løsninger

Ved valg av løsninger i konkrete saker på eksisterende innretninger vil vurdering og beslutningsgrunnlag for løsningen som velges, stå sentralt. Løsninger må vurderes både på kort og lang sikt og ses i relasjon til feltets eller innretningens levetid. Risiko og ulemper ved ulike alternativer må vurderes i lys av aktivitetenes varighet, omfang og konsekvens, jf. rammeforskriften §§ 7, 8 og 9, jf. styringsforskriften § 8 og 9.

Ved håndheving av det nye regelverket vil OD <nå Ptil> måtte fokusere på krav til planlegging fra næringens side i alle faser av virksomheten, slik at kravet om nødvendig restitusjon og hvile ivaretas. Det er en forutsetning at arbeidstakerne og deres tillitsvalgte er involvert på en god måte i planlegging og gjennomføring av løsninger for å innfri regelverkets krav.

Eksempler på løsninger kan være lengre tidsrammer for aktiviteter, ombygging av boligkvarter, valg av flyttbar innretning med tilstrekkelig boligkapasitet , organisering av aktivitet/arbeidet eller bruk av flotell mv.

Det er viktig å se på muligheten for å sove alene opp mot eventuelle andre risikoforhold og ulemper som f. eks. nattarbeid og skytling. Dette skal forstås på den måten at man generelt ikke skal legge opp til skytling eller ha nattarbeid for å oppnå muligheten for å sove alene.

Støyforholdene i lugarene er også en sentral problemstilling som må vurderes når kravet om å sove uforstyrret skal innfris.

Ved håndheving av det nye regelverket vil OD <nå Ptil> som nevnt i større grad fokusere på krav til planlegging, og i mindre grad akseptere planer som innebærer "samsoving " ved for eksempel revisjonsstans, gjennomføring av samtidige aktiviteter eller installasjonsarbeid.

Det kan også være aktuelt på eksisterende innretninger å bygge om tomannslugarer til enmannslugarer. Det er gitt arealnormer for boligkvarter i standarder som veiledende norm for oppfyllelse av forskriftskrav. Det kan i visse tilfeller vurderes som viktigere å legge til rette for at arbeidstakerne kan sove alene, enn, for eksempel, å holde seg strengt til disse arealnormene.

Anvendelse av nytt regelverk på eksisterende og nye innretninger

Kravene i Aktivitetsforskriften gjelder både for eksisterende og nye innretninger. Når det gjelder krav i Innretningsforskriften, er det åpnet opp for at tekniske krav i gjeldende regelverk kan legges til grunn for eksisterende innretninger. PUD/PAD , eller søknader om samtykke som er godkjent av myndighetene før ikrafttredelsen av de nye forskriftene 1.1.2002, er behandlet i henhold til tidligere regelverk.

Selv om den ansvarlige har fått godkjent en utbyggingsplan med aksept fra myndighetene til å ha færre lugarer enn det som ville ha vært resultatet etter den nye Innretningsforskriften, vil diskusjon likevel oppstå i forbindelse med den senere bruken av innretningen. Begrenset boligkapasitet vil f. eks. ha betydning for gjennomføring av aktiviteter, eventuelt innleie av flotell etc., på samme måte som for eksisterende innretninger.

For innretninger som bygges etter den nye Innretningsforskriften, forutsetter OD at det tas hensyn til bemanningstopper i alle faser av innretningens bruk, slik at personellet får sove uforstyrret og normalt alene. Boligkapasiteten må være planlagt både ut fra normal bemanning og bemanningstopper.

Flyttbare innretninger

Kravene til restitusjon og hvile er de samme på flyttbare innretninger som på permanent plasserte innretninger.

På mange flyttbare innretninger som allerede er bygget, er det imidlertid mindre kapasitet i boligkvarteret enn på permanent plasserte innretninger. Dette gir større utfordringer med hensyn til å innfri kravet om å sove alene. OD mener at operatører /rederier/arbeidsgivere og arbeidstakere må gå sammen for å finne løsninger både på kort og lang sikt.

Eksempler på tiltak:

• Ombygging av dobbeltlugarer til enkeltlugarer - utvidelse av boligkvarter
• Bygging/innleie av flyttbare innretninger med tilstrekkelig boligkapasitet
• Planlegging av aktivitetene og arbeidet slik at tilgjengelige ressurser utnyttes optimalt
• Planlegging av bore-/brønnprogrammet slik at det blir satt av særskilte tidspunkter for vedlikehold, hvor det ikke samtidig gjennomføres bore-/brønnoperasjoner
• Redusere samtidige aktiviteter som for eksempel klargjøring av utstyr for brønnkomplettering om bord samtidig med boreoperasjoner

Konklusjon

Det nye HMS-regelverket innebærer en innskjerping i forhold til praksis etter tidligere regelverk.

OD <nå Ptil> vil komme tilbake i august/september med forespørsel om status på og planer for hvordan næringen vil følge opp det nye HMS-regelverket på dette området.