For fastsettelse av brannlaster som nevnt i første ledd, se
§ 6 bokstav a.
Tilstrekkelig brannmotstand som nevnt i første ledd, bør fastsettes i henhold til anerkjente normer eller beregningsmodeller. Ved fastsettelse av brannmotstand kan det for bærende konstruksjoner tas hensyn til varierende materialutnyttelse.
For å bestemme brannmotstand bør prøvemetodene i standardene ISO 834, ISO 3008, ISO 3009, NS-EN 13381- del 4 og 8 brukes. For pølbrann bør hydrokarbonkurven som er beskrevet i standarden NS-EN 1363-2, brukes. For å bestemme passiv brannbeskyttelsesmaterialers evne til å motstå jetbranner bør standarden ISO 22899-1 Part 1 General requirements brukes. Hvis konstruksjoner, rør og utstyr kan bli utsatt for brannlaster utover det som dekkes i nevnte standarder, bør evnen til å motstå dette dokumenteres. For å bestemme materialet sin evne til å motstå kryogenisk utslipp bør standarden NS-EN ISO 20088 Part 1, 2 og 3 brukes.
For gass- og væskefylte beholdere og rørseksjoner bør den passive brannbeskyttelsen være tilstrekkelig til å hindre uakseptable brudd.