Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

§ 17 Risikoanalyser og beredskapsanalyser

Den ansvarlige skal utføre risikoanalyser som gir et nyansert og mest mulig helhetlig bilde av risikoen forbundet med virksomheten. Analysene skal være formålstjenlige slik at de gir beslutningstøtte relatert til den eller de prosesser, operasjoner eller faser en står ovenfor. Risikoanalyser skal utføres for å identifisere og vurdere hva som kan bidra til blant annet storulykkesrisiko og til miljørisiko knyttet til akutt forurensning, samt vise hvilken effekt ulike prosesser, operasjoner og modifikasjoner har på storulykkes- og miljørisikoen.
Det skal gjøres nødvendige vurderinger av følsomhet og usikkerhet.
Risikoanalysene skal
  1. identifisere fare- og ulykkessituasjoner,
  2. identifisere initierende hendelser og klarlegge årsakene til hendelsene,
  3. analysere ulykkesekvenser og mulige konsekvenser, og
  4. identifisere og analysere risikoreduserende tiltak, jf. rammeforskriften § 11 og denne forskriften § 4 og § 5.
Risikoanalyser skal utføres og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget, blant annet når en skal
  1. identifisere behovet for og funksjon til nødvendige barrierer, jf. § 4 og § 5,
  2. identifisere spesifikke ytelseskrav til barrierefunksjoner og barriereelementer, herunder hvilke ulykkeslaster som skal legges til grunn for utforming og drift av anlegget/innretningen, systemer og/eller utstyr, jf. § 5,
  3. utforme og plassere områder,
  4. klassifisere systemer og utstyr, jf. aktivitetsforskriften § 46,
  5. vise at hovedsikkerhetsfunksjonene ivaretas,
  6. fastsette operasjonelle betingelser og begrensninger,
  7. velge definerte fare- og ulykkessituasjoner.
For større utslipp av olje eller kondensat, skal det gjennomføres drifts- og spredningssimuleringer.
Beredskapsanalyser skal utføres og inngå som en del av beslutningsgrunnlaget blant annet når en skal
  1. definere fare- og ulykkessituasjoner,
  2. sette ytelseskrav til beredskapen,
  3. velge og dimensjonere beredskapstiltak.
De miljørettede risiko- og beredskapsanalysene skal oppdateres ved vesentlige endringer som påvirker miljørisikoen eller beredskapssituasjonen. Behov for oppdatering skal uansett vurderes hvert femte år. Vurderingen skal dokumenteres og kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.
Paragraf sist endret: 1. januar 2018

For å oppfylle kravene til risikoanalyser og beredskapsanalyser bør blant annet standardene NORSOK Z-013 og NS-ISO 31000 brukes. Ved risikoanalyser av maritime systemer og av stabilitet bør Sjøfartsdirektoratets forskrift om risiko-analyse for flyttbare innretninger brukes i tillegg. For informasjon, se også innretningsforskriften § 5.
Ved analyser av skipskollisjoner kan standarden NORSOK N-003 kapittel 8.3.2 brukes.

Petroleumsvirksomhet til havs
Vurderinger av miljørisiko knyttet til operasjonelle utslipp utføres i henhold til aktivitetsforskriften § 64.
Formålet med en miljørettet risikoanalyse er å identifisere hvilke miljøverdier som er utsatt for risiko fra en gitt aktivitet og nivået av denne. Videre er formålet å bruke resultatene til å identifisere behov for nye eller ytterligere risikoreduserende tiltak.
For miljørettede risiko- og beredskapsanalyser knyttet til akutt forurensning for innretninger til havs skal følgende ivaretas:Generelt
  1. Operatøren skal utføre analyser knyttet til akutt forurensning fra egne innretninger og aktiviteter. Alle innretninger (brønner, bunnrammer, produksjonsplattformer, rørledninger) og aktiviteter på feltet bør inkluderes i analysene.
  2. Ved modifikasjoner og vesentlige endringer skal disse analyseres i sammenheng med de eksisterende innretningene og aktivitetene og ikke som enkeltstående innretninger og aktiviteter, jf. styringsforskriften § 16.
  3. For å utgjøre et nødvendig beslutningsgrunnlag, som nevnt i første ledd andre punktum og § 16 første ledd, bør analysene gjennomføres for hele året. Dette gjelder blant annet for å kunne minimere risiko, som nevnt i rammeforskriften § 11, ved å legge aktiviteter til perioder med lavest risiko og for å ta høyde for endrete beredskapsbehov gjennom året. For aktiviteter som er omfattet av boretidsbegrensninger må analysene også inkludere hendelser som starter i de periodene som boring er tillatt, men som varer ut over dette.
  4. Analysene bør omfatte havoverflate, vannsøyle, sjøbunn, kyst- og strandsone, iskant og isfylte farvann, der det er relevant.
  5. Analysene skal oppdateres ved endringer som nevnt i § 17 siste ledd. Med endringer menes i denne sammenheng endringer i aktivitet, inngangsdata og/eller verktøy og metodikk. Oppdateringene av de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene skal inneholde en vurdering av om beste tilgjengelige teknikker er tatt i bruk for å redusere miljørisikoen. Dokumentasjon om hvilke vurderinger som er gjennomført, skal kunne gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet på forespørsel.
For inngangsdata (med inngangsdata menes data for biologiske ressurser, meteorologiske og oseanografiske data og sannsynlighet for utslipp)
  1. Analysene bør basere seg på fare- og ulykkes¬situasjonene som nevnt i tredje ledd punkt a, som kan føre til akutt forurensning. Valg av fare- og ulykkessituasjoner må være hensiktsmessig for analysen som skal gjennomføres. For de valgte fare- og ulykkessituasjonene bør det brukes frekvenser eller sannsynligheter for utslipp basert på relevant og oppdatert statistikk for historiske hendelser og vurderinger av aktivitetsspesifikke forhold. Datakildene bør opplyses. Det bør brukes fordelinger av rater og varigheter som reflekterer spennet i størrelsen på den akutte forurensningen som kan forekomme. Som lengste varighet for en utblåsning bør tiden det tar å bore en avlastningsbrønn, inkludert tid for mobilisering, magnetisk søking og dreping av utblåsningsbrønnen, brukes. Viktige forutsetninger og usikkerheter i beregning av rater og varigheter bør inkluderes.
  2. Best tilgjengelige meteorologiske og oseanografiske data over vind, temperatur og strøm, bør inngå i analysegrunnlaget. Dataene bør dekke en lengre tidsperiode opp til tilnærmet nåtid. Videre bør dataene ha en høy oppløsning både i tid og rom.
  3. Analysene må baseres på forurensningstypen, inkludert oljetypen, som er relevant for aktiviteten. Forurensningens fysiske, kjemiske og økotoksikologiske egenskaper, inkludert resultater fra karakterisering av olje og kondensat, jf. aktivitetsforskriften § 59, og reelle effektivitetstall for beredskapsmateriell, jf. innretningsforskriften § 42, bør inngå i analysegrunnlaget. Dersom oljetypen er ukjent, kan det brukes en egnet referanseolje. Valg av referanseolje bør begrunnes.
For drifts- og spredningssimuleringer (med større utslipp av olje eller kondensat, som nevnt i femte ledd, menes normalt utblåsningsscenarier).
  1. Drifts- og spredningssimuleringer bør gjennomføres for de valgte fare- og ulykkessituasjoner med en statistisk representativ fordeling av de ulike ratene og varighetene. Det bør beskrives hvordan dette er ivaretatt i simuleringene. Det bør gjennomføres simuleringer for de aktuelle utslippsstedene (overflate / sjøbunn).
  2. Simuleringer bør gjennomføres for et tilstrekkelig antall starttidspunkter fra de statistiske vind- og strømdatasettene, slik at simuleringene gir et representativt bilde av ulike værsituasjoner i de aktuelle sesongene.
  3. Modellen bør kunne behandle drift i tre dimensjoner, dvs. nedblanding i og spredning med vannmassen, samt horisontal drift og spredning på overflaten over tid. I tillegg bør modellen kunne håndtere oljens fysiske og kjemiske egenskaper og oljens forvitringsegenskaper, dvs. fordamping, emulsjonsdannelse, oppløsning i vann, samt naturlig dispergering og biokjemisk nedbryting i tid og rom.
  4. Effekter av akutt oljeforurensning på miljøverdier i vannsøylen kan beregnes basert på detaljert kjemisk sammensetning av olje eller på bakgrunn av total hydrokarbonkonsentrasjon (THC) og dispergert olje i vannmassen. Nedbryting og toksisitet av oljekomponenter kan være viktige for å beregne eksponering og skade riktigst mulig.
For miljørettede risikoanalyser
  1. Ulik sårbarhet i ulike geografiske områder må ivaretas i analysene.
  2. En referansebasert analyse kan gjennomføres der det foreligger gode og oppdaterte analyser for sammenliknbar aktivitet i nærområdet og som er basert på best tilgjengelig datagrunnlag. Det må begrunnes at miljørisikoen vil være lik eller lavere enn for den opprinnelige aktiviteten.
  3. Analysene bør gi en kort beskrivelse av de utvalgte miljøverdienes sårbarhet, vernestatus, bestandsandel og sesongvariasjon. Videre bør det gis en begrunnelse for utvalget av miljøverdier og det bør refereres til datagrunnlaget som er brukt.
  4. Det bør framgå av de miljørettede risikoanalysene hvilke funksjoner som er brukt for å beregne skade og alvorlighetsgrad av skaden (konsekvensen) for ulike miljøverdier. Dersom det brukes skadefunksjoner som ikke er publisert, bør disse dokumenteres og begrunnes. Eventuelle antakelser tatt i beregningene, for eksempel på bakgrunn av manglende kunnskap, bør beskrives.
  5. Analysene skal kal gi et nyansert og helhetlig bilde av miljørisiko, og gi relevant beslutningsstøtte, jf. første ledd. For felt med flere aktiviteter, bør risikobidrag fra hver aktivitet/innretning (for eksempel rørlednings- eller riser-utslipp, boreoperasjoner, produksjon eller lasteoperasjoner) komme fram. For feltutbygging og felt i drift bør endringer i risikonivået over tid vises som følge av ulike aktivitetsnivåer. For leteboringer kan det være begrenset til utblåsninger, men med ulike bidrag fra sjøbunns- og overflateutblåsning.
  6. Resultatene fra analysene skal ha tilstrekkelig oppløsning og presenteres på måneds- eller sesongbasis. Det skal være mulig å sammenligne miljørisiko fra ulike innretninger.
  7. Risikobidrag fra de ulike innretningene og aktivitetene skal ses i sammenheng, jf. første ledd, første punktum. Ubemannede innretninger skal ses i sammenheng med den bemannede innretningen de er knyttet opp mot.
For miljørettet beredskapsanalyse
  1. Operatøren bør sette mål for reduksjon av miljørisiko, herunder mål for beskyttelse av sårbare miljøverdier, før beredskapsanalysen gjennomføres. Analysene bør også dekke mindre utslippshendelser og tiltak for å begrense og bekjempe disse, jf. styringsforskriften § 7.
  2. Valget av dimensjonerende hendelse bør gjøres slik at en tilstrekkelig stor andel av rate- / varighetsfordelingen er dekket, slik at det ikke utelates hendelser som har stor rate/ lang varighet med betydelig sannsynlighet. Operatøren må gjøre en vurdering av dette på bakgrunn av at beredskapen skal være dimensjonert i forhold til risiko.
  3. Beredskapsanalysen skal resultere i en beskrivelse av beredskapsbehov i alle barrierer, jf. aktivitetsforskriften § 73. Beredskapsbehovet i de ulike barrierene må beregnes basert på de statistiske drifts- og spredningsberegningene. Forventet forvitring og emulsjonsmengde inn i hver barriere bør spesifiseres.
  4. Som del av beredskapsanalysen bør det gjennomføres skadeberegninger med ulike tiltaksalternativer, eventuelt vurdering eller beregning av risikoreduksjon slik at den risikoreduserende effekt av beredskapen identifiseres. Det bør komme fram om kombinasjonen av tilstedeværelse av sårbare miljøverdier og adkomst / utilgjengelighet skaper ekstra utfordringer for beredskapen.


Virksomhet på landanlegg
Følgende prinsipper bør ivaretas for gjennomføring av miljørettede risiko- og beredskapsanalyser for landanlegg:
  1. Den ansvarlige bør sette mål for beskyttelse av prioriterte, sårbare miljøverdier. Før analysen utføres skal ulike utstyrsalternativer og deres tilgjengelighet kartlegges. Analysen skal omfatte kategoriene havoverflate, vannsøyle og kyst- og strandsone, og sikre at ulik sårbarhet i ulike geografiske områder ivaretas.
  2. Risikoanalysene bør bruke de hendelsessekvensene som kan gi akutt forurensning. De initierende hendelsene bør rangeres blant annet ved bruk av drift- og spredningsanalyser. Hendelsessekvensene bør eventuelt suppleres med andre typer hendelser og tilstander som også kan resultere i akutt forurensning.
  3. For de identifiserte utslippshendelsene skal det etableres en rate/varighetsfordeling. Hendelsene skal analyseres ved bruk av drift- og spredningsanalyser, der rate/varighetsfordelingen inngår. Drift- og spredningsberegningene skal gjennomføres slik at de tidsperiodene som økosystemene eller spesielt utvalgte elementer i økosystemene er mest sårbare for akutt forurensning, dekkes.
  4. Kravet om å se risikobidrag i sammenheng som nevnt i rammeforskriften § 11, innebærer at resultatet av risikoanalysen skal ha tilstrekkelig oppløsning og presenteres i sammenlignbare kategorier.
Viktige opplysninger for utføring av miljørettede risikoanalyser er:
  1. landanleggets utslippspotensial,
  2. sannsynlighet for utslipp fra ulike anlegg og ulike risikofylte operasjoner,
  3. forurensningens fysiske, kjemiske og økotoksikologiske egenskaper,
  4. meteorologiske og oseanografiske data over vind, temperatur og strøm,
  5. forurensningens drift og spredning,
  6. forurensningens forvitring og nedbryting,
  7. økosystemets sårbarhet, og
  8. miljødatabaser og miljøprioriteringskart over sårbare og prioriterte miljøverdier og deres utbredelse i tid og rom.
Ivaretakelse av særlig sårbare miljøverdier skal synliggjøres i de miljørettede risiko- og beredskapsanalysene.

Pålegg - Saipem Drilling - Scarabeo 8

Publisert: 12. april 2019

Statoil - Norne - Lekkasjedeteksjon

Publisert: 31. januar 2018

Statoil - Gullfaks B - Gransking av hendelse med fallende Eagle rørhåndteringskran

Publisert: 31. august 2017

Statoil - Kristin - Barrierestyring

Publisert: 19. mai 2017

Saipem - Scarabeo 5 - Gransking av brann

Publisert: 10. mai 2017

Statoil - Troll/Songa Endurance - Gransking av brønnkontrollhendelse

Publisert: 21. februar 2017

Eni - Goliat - Gransking av personskade

Publisert: 19. januar 2017

COSL Drilling - COSLPromoter - Risikostyring

Publisert: 28. juli 2014

Marathon Oil Norge AS - Alvheim FPSO - Tekniske og operasjonelle barrierer

Publisert: 22. april 2014

Statoil - Gullfaks C - Barrierestyring

Publisert: 5. mars 2014