Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

§ 34 Opplysninger om overvåking, utslipp og risiko for forurensning

Operatøren skal sende følgende materiale og opplysninger til Miljødirektoratet:
  1. resultater fra overvåking av det ytre miljøet, jf. aktivitetsforskriften kapittel X. Resultatene skal sendes inn i henhold til Retningslinjer for overvåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). Frist for å sende inn kvalitetssikrede utkast til rapporter fra overvåking av bunnhabitater (sediment og fauna), grunnlagsundersøkelser, og vannsøyleovervåking er 1. april året etter at undersøkelsene ble gjennomført. Frist for levering av endelig rapporter er 1. oktober. Betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utviklingen, skal rapporteres til Miljødirektoratet så snart som mulig. Øvrige resultater fra overvåking skal sendes inn så snart de foreligger,
  2. opplysninger om endringer i risiko for forurensning. Opplysningene skal omfatte årsakene til endringen og iverksatte korrigerende tiltak,
  3. årlig rapport i henhold til Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs (M-107). Fristen for rapportering er 15. mars påfølgende år. Rapporteringen skal skje ved bruk av Environment Hub (EEH). Ferdig kvalitetssikrede rapporter og underliggende data skal være tilgjengelige for Miljødirektoratet innen rapporteringsfristen,
  4. planer for miljøovervåking av bunnhabitater, som nevnt i aktivitetsforskriften § 54, skal sendes Miljødirektoratet innen 1. februar det året overvåkingen skal gjennomføres. Planer for miljøovervåking av vannsøylen, som nevnt i aktivitetsforskriften § 55, skal sendes innen 1. april det året overvåkingen skal gjennomføres.
Operatøren skal sende følgende materiale og opplysninger til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet:
  1. årlig rapport i henhold til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer for petroleumsvirksomheten. Fristen for rapportering er 15. mars påfølgende år. Rapporteringen skal skje ved bruk av Environment Hub (EEH). Ferdig kvalitetssikrede rapporter og underliggende data skal være tilgjengelige for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet innen rapporteringsfristen,
  2. planer for undersøkelser for overvåkning av radioaktiv forurensning, i henhold til årlig avtale mellom operatøren og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, jf. aktivitetsforskriften § 52,
  3. resultater av undersøkelser for overvåkning av radioaktiv forurensning, i henhold til årlig avtale mellom operatøren og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, jf. aktivitetsforskriften § 52.
Paragraf sist endret: 1. januar 2018

Kravet om rapportering i bokstav a omfatter også rapport om miljøundersøkelser ved akutt forurensning.
Myndighetene anbefaler at operatørene bruker utslippsrapportene aktivt innad i virksomheten for å kunne gjennomføre ytterligere tiltak for å redusere utslippene fra innretningene.
Norsk olje og gass har utarbeidet en veiledning til rapporteringskravene i § 34 bokstav c. Veiledningen kan anses som et bidrag til å gjøre rapporteringen enklere og mer samordnet, og kan brukes i tillegg til henholdsvis Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer for petroleumsvirksomheten. I Norsk olje og gass sin veiledning er det blant annet gitt definisjoner av hvilke kjemikalier som hører under de ulike bruksområdene i vedleggets kapittel 4.2-4.9.
Rapporteringsfristen er 15. mars. Da skal rapportene og innrapporterte tall være kvalitetssikret og lagret i EEH. Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet vil lagre PDF-versjonen av rapportene for sine respektive områder i sine elektroniske arkiv. De blir da tilgjengelig i de offentlige journalene. Relevante deler av tallmaterialet vil overføres til databasen Norske utslipp.
Miljødirektoratet og Statens strålevern rapporterer utslipp fra petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel til OSPAR (Oslo- og Paris kommisjonen) i henhold til OSPARs retningslinjer. Ulike deler av selskapenes årsrapport danner grunnlaget for direktoratenes rapportering til OSPAR. Bruk og utslipp av borevæsker, olje med produsert vann og kjemikalier er eksempler på hva Miljødirektoratet rapporterer. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet rapporterer blant annet utslipp av radioaktive stoffer med produsert vann.
Dersom miljørisikoen endres betydelig, bør dette rapporteres umiddelbart. Eksempel på slik endring er endring i beredskap mot akutt forurensning. Andre endringer kan rapporteres i forbindelse med nullutslippsrapportering. Ved fremstilling av miljørisiko bør valg av metodikk beskrives og forklares. Miljørisiko bør fremstilles for feltet som helhet. Miljørisiko knyttet til de ulike innretningene på feltet kan beskrives i kapittel 10; Vedlegg.
Det bør gis en kort fortolkning av tallene knyttet til miljørisiko, det bør gjøres sammenligninger med tidligere år og årsakene til eventuell endring i risiko bør forklares.
Oppsummering og beskrivelse som nevnt i bokstav d vedrørende beredskap mot akutt forurensning blir behandlet i forbindelse med søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven. Dokumentene bør derfor sendes Miljødirektoratet samtidig med søknad om tillatelse.

Utdypende beskrivelse av forurensningsloven og begrepsbruken i loven, i tilknytning til rapporteringskravene.
Generelt
Forurensningsloven er bygget opp med et generelt forbud mot å ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning. Forurensning er bare tillatt dersom det er lovlig etter forurensningsloven § 8 eller § 9, eller det er gitt tillatelse i medhold av § 11. Det er ikke avgjørende at det faktisk har skjedd en forurensning. De tilfellene der det er fare for forurensning er også omfattet av forbudet.
Forurensning kan deles inn i lovlig og ulovlig forurensning:

Lovlig forurensning

Ulovlig forurensning

Forurensningsloven § 7

 

Forurensning som er lovlig etter forurensningsloven §§ 8 og 9 eller tillatt etter § 11

 

Akutt forurensning

Jf. kap. 6 Akutt forurensning

 

Annen ulovlig forurensning

Forurensning som medfører brudd på forurensningsloven og/eller vedtak i medhold av loven, men som ikke medfører akutt forurensning

 



Lovlig forurensning
Så og si alle menneskelige aktiviteter er med på å skape forurensning. Det er lite hensiktsmessig å regulere alle handlinger som kan medføre forurensninger. Det er derfor gitt noen unntak fra forbudet mot å forurense. Blant annet er vanlig forurensning fra kontorer, forretnings- eller forsamlingslokaler, lagerbygg og lignende, tillatt etter denne paragrafen. Det er viktig å merke seg at ikke enhver forurensning fra de virksomheter som er oppregnet er tillatt. Det er bare «vanlig forurensning» som er omfattet av unntaket. Begrepet «vanlig forurensning» knytter seg til type forurensning, hvilke omfang og virkninger den har, og ikke til om den drifts- eller bruksmåte som skaper forurensningen er vanlig.
Etter § 8 siste ledd kan forurensning som ikke medfører nevneverdig ulempe finne sted uten tillatelse etter § 11. Terskelen for hva som er å regne som ikke nevneverdig skade eller ulempe er lav. Med forurensning i § 8 siktes det til forhold som jevnlig fører til forurensning.

Forurensninger kan reguleres i forskrift. Et eksempel på dette er HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

Etter søknad kan forurensningsmyndigheten gi tillatelse til forurensende virksomhet. Det kan i særlige tilfeller gis tillatelse uten at det foreligger søknad. I en tillatelse etter § 11 kan det stilles vilkår i medhold av § 16.

Ulovlig forurensning

Akutt forurensning
I virksomheter hvor det er fare for akutt forurensning, har den ansvarlige beredskapsplikt etter forurensningsloven kapittel 6. Har akutt forurensning inntruffet, har den ansvarlige blant annet varslingsplikt og aksjonsplikt. Akutt forurensning er i forurensningsloven § 38 definert som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven.

Av betydning
Forurensningen medfører eller kan medføre skade eller ulempe for miljøet utover det rent bagatellmessige. Hvorvidt forurensningen er av betydning, må vurderes i hvert enkelt tilfelle.

Inntrer plutselig
Forurensningen oppstår utilsiktet, som følge av en unormal situasjon i virksomheten eller som følge av forsettlig skadevoldelse. Forurensningen og/eller skadevirkningene på miljøet kan også være av akutt art selv om forurensningen utvikler seg gradvis og over lengre tid. Det kan for eksempel være i tilfeller der en tank lekker i en lengre periode.

Ikke er tillatt etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven
Forurensning som ikke er tillatt etter forurensningsloven §§ 8, 9 eller 11.

Annen ulovlig forurensning
Forurensning utover tillatte grenser som ikke omfattes av definisjonen av akutt forurensning. Dette vil blant annet omfatte de utslipp som tidligere ble omtalt som overutslipp.