Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new
English
Til Rammeforskriften § 37

Regelverk

§ 37 Den alminnelige arbeidstiden

Arbeidsmiljøloven § 10-4 første, andre, fjerde og femte ledd og § 10-5 gjelder ikke på denne forskriftens område. Arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd gjelder bare for arbeidstakere som har vaktplikt etter avtale, instruks og liknende.
Den alminnelige arbeidstiden skal ikke overstige tolv timer i døgnet og 36 timer i uken i gjennomsnitt i løpet av en periode på høyst ett år. For arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn tre timer om natten skal den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet i gjennomsnitt i løpet av en periode på ett år.
Arbeids- og sosialdepartementet kan bestemme at arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd, også skal gjelde for arbeidstakersammenslutninger som ikke har innstillingsrett, men som organiserer arbeidstakere i flere virksomheter, og som ikke har et avgrenset geografisk virkefelt.
For arbeidstakere på flyttbare innretninger som er registrert i fremmed stats skipsregister, kan Arbeids- og sosialdepartementet vedta at bestemmelser om arbeidstid som er fastsatt i tariffavtaler for sammenlignbar virksomhet i medhold av arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd eller forrige ledd, skal gjelde tilsvarende.
Paragraf sist endret: 17. juni 2016

Bestemmelsen viderefører i hovedsak tidligere rammeforskrift § 47. Tidligere andre og fjerde ledd er opphevet, da dette følger av arbeidsmiljøloven § 10-12 første, andre og fjerde ledd.
Unntakene for arbeidsmiljøloven § 10-10 og § 10-11 i tidligere første ledd er flyttet til § 43 og § 44.
Særreglene om arbeidstid er gitt fordi flere av bestemmelsene i arbeidsmiljøloven kapittel 10 om arbeidstid ikke passer for petroleumsvirksomhet til havs. For virksomhet på landanlegg gjelder bestemmelsene om arbeidstid i arbeidsmiljøloven kapittel 10.
Hvorvidt et arbeidsforhold faller inn under unntakene i arbeidsmiljøloven § 10-12 første og andre ledd, må avgjøres konkret i det enkelte tilfellet. I Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) side 322 beskrives det at arbeid av ledende art er erstattet med arbeidstaker i ledende stilling uten at det er ment å innebære en realitetsendring i hva dette omfatter i forhold til gjeldende rett.
Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-12 andre ledd er ment å omfatte arbeidstakere som ikke har en ledende stilling, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. For å falle inn under begrepet særlig uavhengig stilling er det ikke tilstrekkelig å kunne kontrollere egen arbeidstid og/eller ha fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan og til hvilken tid arbeidsoppgaver organiseres og gjennomføres.
Når det gjelder arbeidstidsordninger for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling, er også disse underlagt de kravene som følger av arbeidsmiljøloven § 10-2 første ledd. Arbeidet må derfor legges opp slik at en blant annet overholder kravet i § 10-2 første ledd om at arbeidstidsordningene ikke skal medføre uheldige belastninger. I den utfyllende aktivitetsforskriften § 7 er det krav om at arbeidstiden for arbeidstakere i ledende eller særlig uavhengig stilling til havs skal registreres når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning.
For arbeidstakere som er ansatt for en kortere periode enn ett år, gjennomsnittberegnes arbeidstiden for arbeidsforholdets varighet, se også Ot.prp. nr. 49 (2004-05), kommentar til § 10-6. Formålet med regelen er å hindre omgåelse av arbeidstidsrammene for arbeidstakere som er ansatt for kortere perioder.
Arbeidsmiljøloven § 10-12 fjerde ledd innebærer at fagforeninger med innstillingsrett kan inngå avtale om arbeidstidsordninger uten hinder av de grensene som er nevnt i forskriften § 37 andre ledd, med de begrensningene som følger av loven § 10-12 fjerde ledd. Det maksimale timetallet for total daglig arbeidstid, inkludert overtid, følger av § 41 andre ledd.
Denne paragrafen tredje ledd gir en utvidet adgang til å slutte avtale om ordning av den alminnelige arbeidstiden. Arbeids- og sosialdepartementet legger til grunn at arbeidstakersammenslutningene som gis anledning til å inngå slik avtale, må være vel etablerte i petroleumsvirksomheten. Det forutsettes videre at sammenslutningene organiserer ulike grupper arbeidstakere i et større geografisk område enn ett felt, og at sammenslutningene er representative for de arbeidstakerne det gjelder.