Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

§ 24 Bruk av anerkjente normer

Når den ansvarlige bruker en norm som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse som en måte å oppfylle forskriftens krav på innen helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at forskriftens krav er oppfylt.
Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav. Kombinasjoner av deler av normer skal unngås, hvis ikke den ansvarlige kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet som det forskriftens krav angir.
Eksisterende dokumentasjon, deriblant maritime sertifikater som er utstedt av norsk eller fremmed flaggstatsmyndighet, kan legges til grunn for å dokumentere oppfylling av krav som er gitt i eller i medhold av denne forskriften.
Paragraf sist endret: 1. januar 2019

Bruk av anbefalte normer på helse-, arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet
I virksomhet som er omfattet av denne forskriften og forskrifter gitt i medhold av denne, vil sedvaner eller kutymer i bransjen, krav og spesifikasjoner som framkommer i andre dokumenter, så som industristandarder, som er nasjonalt og internasjonalt anerkjent innenfor et fagområde, for eksempel standarder som er utarbeidet i regi av CEN, CENELEC, ISO og IEC, være normgivende. Det samme gjelder bransjestandarder utarbeidet i regi av NORSOK og API med flere.
Myndighetenes anbefalte løsninger angis i veiledningene til de enkelte paragrafene i de utfyllende forskriftene. Myndighetene anbefaler bruk av ulike industristandarder eller andre normerende dokumenter, eventuelt med utfyllende tilleggspunkt som framgår av veiledningene, som en måte å oppfylle forskriftens krav på. Det henvises til slike normerende dokumenter med utgivelsesdato og utgivelses-/revisjonsnummer, for eksempel NORSOK xx, revisjon xx (dato) i referanselistene i veiledningene til forskriftene. Den anbefalte løsningen blir anerkjent norm gjennom denne henvisningen i veiledningen til forskriftene. På områder der det ikke er gitt ut industristandarder, eller disse ikke er funnet tilfredsstillende, beskriver myndighetene i enkelte tilfeller i veiledninger til bestemmelsene løsninger som angir måter å oppfylle forskriftens krav på. Slike anbefalinger har samme status som anbefalte industristandarder som nevnt. I følge første ledd, kan den ansvarlige normalt legge til grunn at anbefalt løsning innfrir det aktuelle forskriftskravet.
Bruk av anerkjente normer er frivillig i den forstand at det kan velges andre tekniske løsninger, metoder eller framgangsmåter, dersom den ansvarlige kan dokumentere at forskriftskravet blir oppfylt, jf. andre ledd. Ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i veiledningen til en forskriftsbestemmelse, innebærer det at i henhold til andre ledd skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav. Det forutsettes at forskriften og veiledningene ses i sammenheng for å få en best mulig forståelse av det nivået som ønskes oppnådd gjennom forskriften. Normer som anbefales i veiledningene vil være sentrale momenter ved fortolkningen av de enkelte forskriftskravene og ved fastleggingen av nivået for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Kombinasjoner av deler av normer bør unngås, såfremt den ansvarlige ikke kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.
I veiledningene til de utfyllende forskriftene brukes begrepene bør og kan når det henvises til anbefalte løsninger for å oppfylle forskriftens krav. I den sammenhengen menes følgende med disse begrepene.
Bør, betyr myndighetenes anbefalte måte å oppfylle funksjonskravet på. Alternative løsninger med dokumentert likeverdig funksjonalitet og kvalitet kan nyttes uten at dette må forelegges for myndighetene.
Kan, betyr en alternativ, likeverdig måte å oppfylle forskriftens krav, eksempelvis der det i veiledningen anbefales å bruke maritime normer som et alternativ til å følge en NORSOK-standard.
Når næringen eller andre utgir standarder, forutsettes det normalt at standardene skal legges til grunn for nye innretninger og for det saksområdet som standarden beskriver. Der myndighetene anbefaler å bruke slike standarder, er det således ikke meningen å gå ut over de forutsetningene som er gitt for standardene, hvis det ikke nevnes spesielt.
Ved større ombygginger eller modifikasjoner på eksisterende innretninger bør en bruke de nye standardene. Dersom en ikke finner det hensiktsmessig å bruke nye standarder, bør dette begrunnes ut fra sikkerhetsmessige hensyn. Sikkerhetsmessige grunner for ikke å bruke nye standarder kan for eksempel være at bruk av nye standarder på eksisterende løsninger vurderes å medføre en særskilt fare. Eksisterende innretninger er innretninger der plan for utbygging og drift (PUD) er godkjent, eller særskilt tillatelse til anlegg og drift (PAD) er gitt, jf. henholdsvis petroleumsloven § 4-2 og § 4-3, eller innretninger der samsvarsuttalelse (SUT) er utstedt, eller innretninger som er omfattet av samtykke til å drive petroleumsvirksomhet.
Når det gjelder betydningen av tidligere gitte unntak for innretningen som det søkes om samtykke for, vises til veiledningen til § 70 siste avsnitt og den utfyllende styringsforskriften § 26.
I veiledningene til forskriftene brukes også begrepet skal. I den sammenhengen betyr skal en direkte gjengivelse av et lov- eller forskriftskrav.
I tillegg til normer som beskrevet i første avsnitt, vil regler utarbeidet av klasseinstitusjoner, regelverk utarbeidet av andre offentlige myndigheter som ikke gjelder direkte for petroleumsvirksomheten, men som likevel er relevant for saksområdet, og myndighetskrav som ikke får direkte anvendelse i petroleumsvirksomheten, men som regulerer tilsvarende eller tilgrensende områder, for eksempel krav gitt av Sjøfartsdirektoratet, Arbeidstilsynet med videre, også kunne vises til i veiledninger som normgivende.

Ytre miljø
Første og andre ledd gjelder ikke krav som gjelder ytre miljø, det vil si på forurensningslovens og produktkontrollovens område. For krav som gjelder ytre miljø, er det i utgangspunktet den ansvarliges ansvar å utrede hvordan forskriftskravene best kan oppfylles. Veiledningene til forskriftene skal på dette området bidra til forståelse og utfylling av kravene, herunder gi forslag til hvordan et krav kan oppfylles. Henvisninger til standarder i veiledningen er eksempler på forslag til hvordan kravet kan oppfylles.
I noen tilfeller er det viktig at alle oppfyller et krav på samme måte. For å sikre lik fremgangsmåte i slike tilfeller er det vist til retningslinjer eller standarder i forskriften. Bruk av retningslinjer eller standarder vil i disse tilfellene være rettslig bindende. Eksempler på slik kravstilling er styringsforskriften § 34 og aktivitetsforskriften §§ 52 til 55 og 61a.

Equinor – Aasta Hansteen SPAR FPSO - Styring av materialhåndtering, beredskap og helikopterdekk

Publisert: 29. august 2019

Avvik

Okea – Draugen – Pålegg etter tilsyn med vedlikeholdsstyring

Publisert: 22. juli 2019

Avvik

Aker BP – Valhall – Materialhåndtering, kran og løft

Publisert: 21. juni 2019

Avvik

Neptune Energy - Gjøa - Tekniske barrierer og oppfølging av kondensatlekkasje

Publisert: 6. juni 2019

Avvik

Pålegg til Esso - Slagentangen - Materialhåndtering og styring av arbeidsmiljø

Publisert: 6. februar 2019

Avvik

Equinor - Kristin - Materialhåndtering, bruk og vedlikehold av løfteutstyr, stillas/tilkomstteknikk og styring av arbeidsmiljø

Publisert: 18. oktober 2018

Avvik

AS Norske Shell - Draugen - Barrierestyring

Publisert: 23. april 2018

Avvik

ConocoPhillips - Eldfisk B - Tekniske barrierer

Publisert: 9. februar 2018

Avvik

Statoil - Kårstø - Storulykkestilsyn

Publisert: 12. mai 2014

Avvik