Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

§ 7 Ansvar etter denne forskriften

Operatøren og andre som deltar i virksomheten er ansvarlig etter denne forskriften. Den ansvarlige skal sikre at krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, blir etterlevd.
Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, enten personlig, ved ansatte, ved entreprenører eller underentreprenører, etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
I tillegg til de pliktene som rettighetshaverne og eierne av landanlegg har etter enkelte bestemmelser i denne forskriften, er disse ansvarlige for å påse at operatøren etterlever krav som er gitt i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.
Arbeidstakerne har plikt til å medvirke jf. arbeidsmiljøloven § 2-3 og brann- og eksplosjonsvernloven § 25.
Paragraf sist endret: 1. januar 2011

Bestemmelsen samordner pliktsubjekthierarkiet i virksomheten, men endrer ikke det ansvaret som følger av hjemmelslovene.
Første ledd innebærer en materiell plikt til å etterleve regelverket. Denne aktive handlingsplikten er kalt plikt til å sikre at krav blir oppfylt. En særskilt oppfølgingsplikt (kalt plikt til å påse) følger av andre og tredje ledd. Plikten til å etablere, følge opp og videreutvikle et styringssystem går fram av § 17.

Formulering av pliktsubjektet i de enkelte bestemmelsene og betydningen av dette
I denne forskriften og i forskrifter som er fastsatt i medhold av den, er pliktsubjektet vanligvis nøytralt formulert. Det er gjort fordi flere kan ha ansvar etter den samme bestemmelsen. Eksempler på nøytral formulering er ”Det skal fastsettes krav til ytelsen for sikkerhetsfunksjoner.” og ”Innretningen skal utformes slik at…”. En annen nøytral form som er brukt er "Den ansvarlige skal…”. Hvem som er den ansvarlige, følger av denne paragrafen første ledd. Den ansvarlige kan således være operatøren, eller andre som deltar i virksomheten uten å være rettighetshavere eller eiere av landanlegg. Rettighetshavere som ikke er operatører inngår således ikke i begrepet den ansvarlige i denne forskriften med utfyllende forskrifter. Når ansvaret er lagt på én eller flere bestemte deltakere, går det klart fram av den aktuelle bestemmelsen. For eksempel er operatøren, den som står for driften eller arbeidsgiveren spesielt utpekt som pliktsubjekt i visse bestemmelser.
Plikten til å påse som operatøren, rettighetshaveren og eieren av landanlegget har, jf. andre og tredje ledd, gjelder gjennomgående og er således ikke nevnt i de andre bestemmelsene i denne forskriften og heller ikke i de utfyllende forskriftene.

Nærmere om den enkeltes ansvar
Flere kan altså ha ansvar samtidig, men den enkeltes ansvar vil være begrenset til de oppgavene som hører under vedkommendes ansvarsområde. Det vil si hva den enkelte har kontroll- og instruksjonsmyndighet i forhold til. Omfanget av den enkeltes ansvar vil kunne variere etter omstendighetene. En deltaker kan vanskelig pålegges noe ansvar for brudd på forskriftskrav dersom vedkommende ikke har praktiske kontroll- eller instruksmuligheter når det gjelder de pliktene det dreier seg om.
Ansvaret skal til enhver tid være definert, jf. styringsforskriften § 6 andre ledd.
Det vises også til denne forskriften § 18. Første ledd i § 18 omfatter også andre deltakere enn operatøren, og pålegger for eksempel entreprenører en plikt til å følge opp sine underentreprenører.

Rettighetshaver og eier av landanlegg
Rettighetshaveren og eieren av landanlegget har hovedsakelig ansvar for å legge rammene til rette for at operatøren skal kunne gjennomføre sine oppgaver. Rettighetshaveren og eieren av landanlegget har også ansvar for å påse at operatøren gjennomfører disse oppgavene. I tredje ledd har en synliggjort rettighetshaverens og eieren av landanleggets plikt til å påse at operatøren etterlever sine plikter.
For å kunne gjennomføre sine forpliktelser må rettighetshaveren og eieren av landanlegget få informasjon om virksomheten. Rettighetshaveren og eieren av landanlegget skal ikke bare ta standpunkt til det han får seg forelagt fra operatøren, men har en selvstendig plikt til å sikre seg at han får tilstrekkelig informasjon om virksomheten. Rettighetshaveren og eieren av landanlegget har en aksjonsplikt når det gjelder forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket. Forøvrig må rettighetshaveren og eieren av landanlegget påse at operatøren utfører sine oppgaver ved revisjoner. Rettighetshaveren og eieren av landanlegget må særlig påse at operatøren utfører sine oppgaver i forbindelse med sentrale og viktige forhold. Dette gjelder blant annet operatørens styringssystem, at operatøren har en organisasjon som er tilstrekkelig kvalifisert og har tilstrekkelig kapasitet, at operatøren ivaretar problemområder og andre forhold som myndighetene har særlig fokus på, samt sentrale søknader til myndighetene. Det vises også til det som generelt sies om innholdet i plikten til å påse under overskriften operatør.
Plikten til å påse følger av petroleumsloven § 10-6 andre ledd og helselovgivningen, og er også inntatt i tidligere arbeidsmiljøforskrift § 7. Plikten til å påse gjelder også på forurensningslovens område. Når det gjelder innholdet i rettighetshaverens plikt til å påse, vises det også til merknaden til petroleumsloven § 10-6 i Ot. prp. nr. 43 (1995-96) side 61 og 62. Her står det blant annet at "Rettighetshaver skal blant annet ved gjennomføring av revisjoner påse at operatøren oppfyller sine særskilte operatørplikter, og gjennom budsjetter og beslutninger med videre legge forholdene til rette for operatørens arbeid".
Det vil i hovedsak være operatør, og ikke rettighetshaver eller eieren av landanlegget, som har den aktive handlingsplikten. Rettighetshaverens og eieren av landanleggets ansvar på denne forskriftens område vil i stor grad være oppfylt gjennom det overordnede ansvaret til å påse, som følger av andre ledd.
Rettighetshaveren og eieren av landanlegget er i tillegg pliktsubjekt i enkelte bestemmelser i denne forskriften.

Operatør
For å ha et felles pliktsubjektbegrep som dekker hele virksomheten, benyttes begrepet operatør.
For utvinningstillatelser til havs pekes det ut en operatør som står for den daglige ledelsen av petroleumsvirksomheten på vegne av rettighetshaverne.
For landanlegg pekes det ut en operatør som står for den daglige ledelsen av virksomheten på vegne av rettighetshaverne eller eierne av landanlegget.
Som sentral aktør i virksomheten er operatøren særlig nevnt som pliktsubjekt i denne paragrafen første ledd. I mange tilfeller vil det bare være operatøren som er pliktsubjektet. Dette er i så fall angitt i de enkelte bestemmelsene i denne forskriften og de utfyllende forskriftene.
Andre ledd viderefører tilsvarende bestemmelser på sikkerhetsområdet under petroleumsloven og regler i tidligere arbeidsmiljøforskrift under arbeidsmiljøloven, og utdyper dessuten forurensningsloven. Det vises for øvrig til plikten til å påse som følger av helselovgivningen, jf. lov om statlig tilsyn med helsetjenesten § 3 første ledd og helsepersonelloven § 16.
Begrepet å påse er benyttet da dette brukes i petroleumsloven § 10-6 for å beskrive rettighetshaverens og operatørens særskilte oppfølgingsplikt. Begrepet å påse brukes for å klargjøre at det i første rekke er den enkelte aktørens plikt å etterleve regelverket. Å påse innebærer en plikt til gjennom etablering av styringssystemer og gjennom tilsyn, å følge opp at deltakerne i virksomheten etterlever krav fastsatt i og i medhold av loven. Ansvaret for å påse at regelverket etterleves vil således være en generell og overordnet oppfølgingsplikt ved gjennomføring av virksomheten. Spesielt om operatørens plikt til å påse sier merknaden til petroleumsloven § 10-6 i Ot. prp. nr. 43 (1995-96) side 62 at ”Påse-ansvaret innebærer at også operatøren før og under kontraktsinngåelse og ved utøvelse av virksomheten skal føre kontroll med at kontraktspartnerne er kompetente og kvalifiserte. Operatøren skal videre følge opp disse ved utøvelsen av petroleumsvirksomheten, samt føre kontroll med at innretninger og utstyr som tas i bruk og arbeid som utføres, holder en forsvarlig standard. I tilfeller der det er ulike operatører i de forskjellige fasene, for eksempel i utbyggingsfasen og i driftsfasen, er det viktig at operatørene foretar en nødvendig samordning seg imellom.”
Når det gjelder operatørens påseansvar overfor entreprenør ved innleie av innretning med SUT, er dette nærmere beskrevet i Norsk olje og gass’ «Håndbok for samtykkesøknad for brønnoperasjon fra en flyttbar innretning». Se også denne forskriften § 25 med veiledning.
Elementer i operatørens plikt til å påse er også synliggjort i § 18.

Andre som deltar
Med andre som deltar som nevnt i § 7 første ledd, menes alle som deltar i virksomheten uten å være rettighetshavere, eiere av landanlegg eller operatører. Dette kan være andre eiere og brukere av innretninger, eller av eiendom, bygninger eller byggverk, som ikke er landanlegg, eller de som yter tjenester i forbindelse med virksomheten, jf. også merknaden til petroleumsloven § 10-6 i Ot. prp. nr. 43 (1995-96) side 61 og 62. Første ledd omfatter således operatører, den som står for driften, entreprenører, andre eiere, utleiere, eller brukere av innretninger og landanlegg med mer, og andre arbeidsgivere.
Arbeidstakerne er i prinsippet også blant de andre som deltar. Siden arbeidsmiljøloven begrenser arbeidstakernes ansvar til et medvirkningsansvar, har en funnet det hensiktsmessig å skille ut og synliggjøre dette ansvaret i fjerde ledd. Innholdet i det ansvaret arbeidsgivere og arbeidstakere har, følger hovedsakelig av arbeidsmiljøloven, henholdsvis § 2-1 og § 2-3.

Arbeidsgivere
Det nærmere innholdet i ansvaret som arbeidsgivere har for sikkerhet og arbeidsmiljø følger av arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiveren skal etter arbeidsmiljøloven § 2-1 blant annet sikre at den enkelte virksomheten er innrettet og vedlikeholdt, og at arbeidet blir planlagt, organisert og utført i samsvar med bestemmelsene som er gitt i og i medhold av denne forskriften. Hvem som er arbeidsgiver, følger av arbeidsmiljøloven § 1-8 andre ledd. Den øverste lederen av virksomheten har det overordnede ansvaret for at regelverkets krav blir oppfylt, og kan ikke fraskrive seg dette ansvaret ved å delegere oppgaver til andre. Etter arbeidsmiljøloven plikter den enkelte arbeidsgiveren å gjennomføre kartlegginger, analyser og tiltak når det gjelder arbeidsmiljøet innenfor sitt aktivitets- og ansvarsområde. Etter denne paragrafen har operatøren eller den som står for driften av innretningen eller landanlegget ansvaret for at slike kartlegginger, analyser og tiltak blir gjennomført på en planlagt og helhetlig måte. Tilsvarende gjelder for entreprenører som står for gjennomføring av bemannede undervannsoperasjoner.

Arbeidstakere
Som det følger av arbeidsmiljøloven § 2-3, jf. § 1-8 første ledd, er arbeidstakernes ansvar begrenset til et medvirkningsansvar. En har funnet det hensiktsmessig å synliggjøre arbeidstakernes plikt i fjerde ledd. Arbeidstakerne har plikt til å medvirke til å gjennomføre de tiltakene som arbeidsgiver iverksetter. Arbeidstakere, deriblant arbeidsledere, har medvirkningsansvar etter instrukser og tildelegerte arbeidsoppgaver med mer i den enkelte virksomheten. Arbeidstakere som er arbeidsledere, har i tillegg et særlig ansvar for verne- og arbeidsmiljøarbeidet etter arbeidsmiljøloven § 2-3 tredje ledd.
Arbeidsgiverens plikt til å sikre at arbeidstakerne gis reell mulighet til å medvirke, er nevnt i § 13 med veiledning, som viderefører gjeldende rett.
Når det gjelder arbeidstakernes plikter i forbindelse med styringssystem, vises til § 17.

Helse
Den ansvarlige etter rammeforskriften skal sikre etterlevelse av bestemmelser som gjelder for vedkommendes virksomhet i kraft av
  1. helselovene nevnt i rammeforskriften § 5 eller
  2. øvrig helselovgivning jf. petroleumsloven § 1-5.
Som nevnt i veiledningen til § 5, har bestemmelsene i helselovene ulike pliktsubjekter.
Helsepersonelloven (hpl.) gjelder helsepersonell og virksomhet som yter helsehjelp i riket, jf. hpl. § 2. Hvem og hva den enkelte bestemmelse gjelder for, følger av ordlyden i denne.
En rekke bestemmelser i helsepersonelloven retter seg etter sin ordlyd mot ”helsepersonell” eller bestemte kategorier helsepersonell. Et eksempel på det siste er helsepersonelloven § 12 som i første ledd nevner ”lege, sykepleier eller bioingeniør”, i annet ledd lege. Begrepet helsepersonell er definert i hpl § 3. Sentral i denne forbindelse er helsepersonellets plikt til å utøve faglig forsvarlig virksomhet, jf. helsepersonelloven § 4. Videre skal helsepersonell yte øyeblikkelig hjelp, jf. helsepersonelloven § 7. Disse bestemmelsene er det altså de enkelte helseprofesjonsutøvere som skal oppfylle. Statens helsetilsyn fører tilsyn med helsepersonellet i petroleumsvirksomheten til havs, nå liksom før helsepersonelloven trådte i kraft. Sistnevnte instans kan gi reaksjoner mot helsepersonell ved brudd på bestemmelsene, jf. helsepersonelloven kap. 11.
Det forutsettes at helsepersonell ikke gir taushetsbelagte opplysninger til deltakere i petroleumsvirksomheten som ikke er helsepersonell eller helsepersonells medhjelpere. For kommunikasjon mellom helsepersonell vises til hpl § 25. Helsepersonell kan gi petroleumsvirksomhetens ledelse eller andre ellers taushetsbelagte opplysninger i den utstrekning det foreligger informert samtykke fra den som har krav på taushet. Det vises for øvrig til helsepersonelloven kap. 5.
Helsepersonelloven § 26 omhandler bl.a. helsepersonells rett til å gi opplysninger – så langt som mulig uten individualiserende kjennetegn – til ”virksomhetens ledelse” når dette er nødvendig for bl.a. internkontroll og kvalitetssikring av tjenesten.
Enkelte av helsepersonellovens bestemmelser, først og fremst § 16, gjelder for virksomhet som yter helsehjelp. Disse bestemmelsene gjelder herunder for operatør, eventuelt rettighetshaver, reder, kontraktør, entreprenør, underentreprenør eller andre som har tilknyttet en helsetjeneste som yter helsehjelp for eget personell (egne ansatte) eller andres. Hvem som nærmere bestemt er pliktsubjekt etter disse bestemmelsene i helsepersonelloven, beror på organiseringen av petroleumsvirksomheten til havs. Det vises også til de utfyllende bestemmelsene i aktivitetsforskriften § 7 første ledd som stadfester at operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften § 16. Og etter rammeforskriften § 7 andre ledd skal operatøren påse at alle som utfører arbeid for seg, etterlever krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovene, derunder relevante bestemmelser i helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, smittevernloven og helse- og sosialberedskapsloven.
Etter helsepersonelloven § 16 skal virksomhet som yter helsehjelp, organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, jf. over om disse. I forarbeidene heter det i denne sammenhengen: ”Det viktigste element i dette er at helsepersonell, uavhengig av arbeidssted og organisasjonsform, først og fremst skal ta faglige hensyn ved ytelse av helsehjelp. Ethvert helsepersonell vil i kraft av utdanning og kvalifikasjoner ha en viss faglig ”autonomi”, dvs. handlefrihet til å oppfylle lovpålagte plikter. Helsepersonelloven § 16 angir således en begrensning for arbeidsgivers styringsrett, ved at virksomheten skal organiseres slik at helsepersonell gis frihet til å oppfylle lovpålagte plikter, og da i første rekke plikten til forsvarlig yrkesutøvelse.” En konsekvens av helsepersonelloven § 16 er at helsetjenesten må ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål, jf. aktivitetsforskriften § 7, siste ledd. Den ansvarlige vil imidlertid ha rett til å organisere virksomheten innen lovbestemte rammer.
Bestemmelsene i helsepersonelloven og smittevernloven utfylles av reglene i pasientrettighetsloven. Operatøren eller den som står for driften av en innretning, må dimensjonere og tilrettelegge for helsetjenesten slik at pasientrettighetslovens bestemmelser kan oppfylles, jf. aktivitetsforskriften § 8 og helsepersonelloven § 16. Pasientrettighetsloven har videre bl.a. den betydning at helsetjenesten i petroleumsvirksomheten til havs i nødvendig utstrekning må henvise pasienten til den landbaserte spesialisthelsetjenesten. Den ansvarlige for helsetjenesten må også besørge transport av syke og skadde til land med tanke på oppfølgning fra nødvendig landbasert helsetjeneste.
Så langt den passer, gjøres også smittevernloven ved denne forskriften § 5 gjeldende for petroleumsvirksomheten til havs. Smittevernlovens formål tilsier dette. Lovens formål er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge dem og motvirke at de overføres i befolkningen, samt motvirke at slike sykdommer føres inn i Norge eller føres ut av Norge til andre land.
Smittevernloven inneholder bl.a. pliktbestemmelser for helsepersonell (kapittel 2 og 3), plikt- og rettighetsbestemmelser for smittede personer (kapittel 5 og 6). Loven er i vid utstrekning en fullmaktslov, jf. bl.a. dens kapittel 3.
I smittevernloven er kommunelegen tillagt oppgaver innen smittevernet, se smittevernloven § 7-2. Ved bestemmelsen i aktivitetsforskriften § 12 tillegges dette ansvaret den legen som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen. Utover dette er det ikke gjort særskilte tilpasninger i lovens administrative eller materielle bestemmelser. Ved oppfølgning av tiltak etter smittevernlovgivningen i petroleumsvirksomheten bør den ansvarlige legen samarbeide med personell i kommunehelsetjenesten.
Det følger av den utfyllende aktivitetsforskriften § 8 første ledd og § 9 at operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sørge for at alle som oppholder seg på innretningen, også med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendige forebyggende tiltak, undersøkelsesmuligheter, behandling og pleie utenfor institusjon. Operatørens ansvar vil etter dette være tilsvarende kommunens ansvar etter smittevernloven § 7-1. Operatørens ansvar avgrenses i praksis i forhold til landkommunens ansvar i og med at personer som oppholder seg på innretning i petroleumsvirksomheten til havs, vil tilbringe kortere eller lengre perioder på land.
Etter smittevernloven § 4-1 er kommunestyret tillagt myndighet til på visse vilkår å vedta møteforbud, stengning av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering. Denne myndighet tilligger også Helsedirektoratet ved alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, og når det er avgjørende for å få satt tiltak i verk raskt for å motvirke overføring av sykdommen. Hvilke smittsomme sykdommer som er allmennfarlige, følger av Helse- og omsorgsdepartementets forskrift om dette av 1. januar 1995. ”Alvorlig utbrudd” anses som et relativt begrep. Det vil si at det etter omstendighetene skal mindre til for å klassifisere et utbrudd som alvorlig på innretning i petroleumsvirksomheten til havs enn på fastlandet, jf. sikkerhetsaspektet og befolkningstettheten til havs. Det antas normalt tilstrekkelig at den faglig ansvarlige lege for helsetjenesten i petroleumsvirksomheten til havs ved behov for tiltak som nevnt i smittevernloven § 4-1 kontakter Fylkesmannen i Rogaland. Statlig helsemyndighet kan eventuelt fatte vedtak etter nevnte lov § 4-1 annet ledd.
Det følger av denne forskriften § 5 jf. helse- og sosialberedskapsloven § 1-2 samt dens § 1-3 c) at denne loven også gjelder for operatør og andre som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel. Sentralt i helse- og sosialberedskapsloven er det såkalte ansvarsprinsippet. Dette går ut på at den som har ansvaret for en helse- eller sosialtjeneste, for eksempel operatøren, også har ansvar for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjenesten, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. For øvrig inneholder helse- og sosialberedskapsloven først og fremst fullmaktsbestemmelser for departementet. Forutsetningen for at disse fullmaktsbestemmelsene skal gjelde, er ifølge helse- og sosialberedskapsloven § 1-5 at riket er i krig, at krig truer, eller – ved kriser eller katastrofer i fredstid – at det foreligger beslutning av Kongen. Bestemmelsene om beredskap i rammeforskriften med utfyllende forskrifter anses å ivareta en rekke av intensjonene med helse- og sosialberedskapsloven.
At legemiddelloven gjelder for petroleumsvirksomheten til havs, har bl.a. følgende konsekvenser:
Helsepersonell tilknyttet petroleumsvirksomheten til havs må rette seg etter de av lovens bestemmelser som gjelder for dem. Styringssystemet i petroleumsvirksomheten til havs må ta høyde for slike bestemmelser. Som eksempel kan nevnes legers plikt etter lovens § 25 til på anmodning å gi Statens helsetilsyn opplysninger vedrørende mulig misbruk av narkotika.
Legemiddellovens bestemmelser om hvem som kan tilvirke, importere og markedsføre legemidler gjelder også i forhold til petroleumsvirksomheten.
Vi viser ellers til lovens bestemmelser.

Mol Norge - Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner

Publisert: 8. mai 2019

Avvik

Pålegg til Esso - Slagentangen - Materialhåndtering og styring av arbeidsmiljø

Publisert: 6. februar 2019

Avvik

ConocoPhillips - Ekofisk - Kran og løft, stillas og tilkomstteknikk inkludert arbeidsmiljø

Publisert: 1. november 2018

Avvik

Teekay - Petrojarl Knarr FPSO - Arbeidsmiljø og arbeidstakermedvirkning

Publisert: 8. juni 2018

Avvik

Wintershall - West Phoenix - Kvalifisering og oppfølging

Publisert: 4. april 2018

Avvik

Statoil - Gullfaks B - Gransking av hendelse med fallende Eagle rørhåndteringskran

Publisert: 31. august 2017

Avvik

Eni - Goliat - Gransking av personskade

Publisert: 19. januar 2017

Avvik

Statoil - Gudrun - Gransking av hydrokarbonlekkasje

Publisert: 15. mars 2016

Avvik

Pålegg til ENI - Goliat - Logistikk og arbeidstakermedvirkning

Publisert: 18. februar 2016

Avvik

Gassco - Kårstø - Materialhåndtering og kran- og løfteoperasjoner

Publisert: 9. oktober 2014

Avvik