§ 5 Enkelte helselovers anvendelse i petroleumsvirksomhet til havs

Fire helselover gjøres gjeldende også for petroleumsvirksomheten til havs så langt de passer. Disse lovene er helsepersonelloven, pasientrettighetsloven (bortsett fra kapitlet om pasient- og brukerombud), smittevernloven og helse- og sosialberedskapsloven. Pasientrettighetsloven er en rettighetslov. Dens bestemmelser korresponderer med pliktbestemmelser i annen helselovgivning. Helsepersonelloven, smittevernloven og helse- og sosialberedskapsloven har ulike pliktsubjekter, jf. nedenfor og veiledningen til § 7. Disse lovene avløser og er i stor utstrekning en nødvendig videreføring av tidligere lover som ble ansett å gjelde også for petroleumsvirksomheten, i medhold av tidligere lov om petroleumsvirksomhet av 22. mars 1985 § 2 og nå gjeldende petroleumslov § 1-5. Helse- og sosialberedskapsloven, som er en fullmaktslov, gjelder riktignok ikke bare beredskap med tanke på krig, slik som sin ”forløper”.

De fire helselovene er gjort gjeldende ”så langt de passer”. Dette innebærer at de som utgangspunkt kommer til anvendelse på innretninger til havs som omfattes av petroleumsloven. I reservasjonen ”så langt de passer” ligger for det første at de aktuelle bestemmelser må tolkes etter generelle rettskildeprinsipper før man tar stilling til deres anvendelsesfelt.

Det må foreligge særlige grunner for at en lovbestemmelse som etter sin ordlyd, jf. andre rettskilder, er anvendelig i petroleumsvirksomheten til havs, likevel ikke skal gjelde der. Petroleumsvirksomheten til havs må dermed ivareta aktuelle bestemmelser under planlegging og drift.

En særlig grunn til ikke å anse visse lovbestemmelser som anvendelige for petroleumsvirksomhet til havs, kan være denne virksomhetens egenart og fysisk-geografiske rammer, foruten rettslige forhold. Et forhold som ikke er aktuelt per dags dato, kan bli det i framtiden. Tekniske nyvinninger kan for eksempel utvide helsetjenestetilbudet til havs. I mange tilfeller vil det gi seg selv at en bestemmelse ikke passer å anvende til havs. At helsepersonell skal gi melding om fødsler, jf. helsepersonelloven § 35, vil for eksempel ikke være aktuelt i petroleumsvirksomheten til havs, siden svangerskap etter et visst tidspunkt diskvalifiserer for slikt arbeid, og siden arbeidstakerne forventes å benytte den offentlige helsetjeneste. Grunnet adgangsbegrensningen til petroleumsvirksomheten til havs, ”passer” heller ikke pasientrettighetslovens bestemmelse om barns særlige rettigheter. Pasienter har heller ingen rett til individuell plan fra helsetjenesten i petroleumsvirksomheten, siden det der ikke er tale om langvarig ytelse av helsetjenester for den enkelte. Videre er bestemmelsene om pasient- og brukerombud uttrykkelig unntatt etter denne paragrafen.

Etter smittevernloven § 2-2 tredje ledd gjelder ikke legens opplysningsplikt ved overhengende og innlysende fare for overføring av allmennfarlig smittsom sykdom, forutsatt at legen vet at en annen lege gir de nødvendige opplysninger. Om smitteoppsporing etter smittevernloven § 3-6 skal foretas, og om smittevernhjelp etter § 6-1 skal ytes, av faglig ansvarlig lege eller fastlege, vil bero på bl.a. hvilken lege pasienten henvender seg til, og om smitten eventuelt er eller vil bli overført i eller utenfor petroleumsvirksomheten. Operatøren må innenfor taushetspliktens rammer ha systemer for nødvendig kontakt mellom lege i petroleumsvirksomheten og den ordinære helsetjenesten.

Enkelte administrative bestemmelser må tilpasses de særskilte forholdene i petroleumsvirksomheten til havs. Spesielt gjelder dette bestemmelsene i smittevernloven. Denne paragrafen innebærer at operatøren i utgangspunktet har de oppgaver som kommunen er tillagt etter smittevernloven § 7-1. Se ellers veiledningen til § 7.

Helsepersonelloven, pasientrettighetsloven, smittevernloven og helse- og sosialberedskapsloven er hjemmelslover for rammeforskriften. De er derved definert som en del av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, jf. § 6 bokstav c.

Etter petroleumsloven § 1-5 gjelder også annen norsk rett enn petroleumsloven for petroleumsvirksomheten dersom ikke annet bestemmes. Dette vil si at for eksempel lov om statlig tilsyn med helsetjenesten, legemiddelloven og matloven gjelder for petroleumsvirksomheten. Også disse lovene er definert som en del av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, jf. § 6 bokstav c.

Andre ledd viderefører gjeldende rett når det gjelder forskrifter under bl.a. legemiddelloven.