Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

§ 3 Anvendelse av maritimt regelverk i petroleumsvirksomheten til havs

For flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, og som følger et maritimt driftskonsept, kan relevante tekniske krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk for flyttbare innretninger med utfyllende klasseregler som er gitt av en klasseinstitusjon, eller internasjonale flaggstatsregler med utfyllende klasseregler som gir samme sikkerhetsnivå, med de presiseringer og begrensninger som følger av innretningsforskriften § 1, legges til grunn i stedet for tekniske krav som er gitt i og i medhold av petroleumsloven. Det maritime regelverket som velges brukt skal legges til grunn i sin helhet.
Petroleumstilsynet kan fastsette tilleggskrav, når disse kravene kan begrunnes ut fra sikkerhetsmessige hensyn.
Paragraf sist endret: 1. januar 2019

Bestemmelsen slår fast at relevante tekniske krav i maritimt regelverk som en hovedregel kan legges til grunn som alternativ til krav i petroleumsregelverket, med de presiseringer og begrensninger som følger av innretningsforskriften § 1 tredje ledd. For de områdene som dekkes av bestemmelsen og innretningsforskriften § 1, trenger den ansvarlige ikke å forholde seg til de detaljerte tekniske kravene i innretningsforskriften. Når det likevel i tillegg vises til maritime normer i innretningsforskriften, og i kommentarer til den, er det fordi disse normene kan være relevante også på områder som ikke omfattes av denne paragrafen. Når innehaveren av en samsvarsuttalelse velger å legge maritimt regelverk til grunn, vil ikrafttredelse av nye bestemmelser følge Sjøfartsdirektoratets regelverk på de områdene der rammeforskriften § 3 gjelder. I henhold til Sjøfartsdirektoratets regelverk vil det normalt tilsi ikrafttredelse ved neste sertifikatforfall. I tilfeller der Sjøfartsdirektoratet og klasseinstitusjonene har regler om det samme ved bruk av utfyllende klasseregler som nevnt i første ledd, skal Sjøfartsdirektoratets regler brukes.
Adgangen til å bruke denne paragrafen, jf. § 3 første ledd, forutsetter at innretningen følger et maritimt driftskonsept, har gyldige maritime sertifikater, og at det maritime regelverket som velges brukt i medhold av denne paragrafen, legges til grunn i sin helhet.
Med klasseinstitusjon som nevnt i første ledd, menes de til enhver tid anerkjente institusjonene som nevnt i Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger § 1 tredje punkt: «MOU-klasseinstitusjon: Anerkjent klasseinstitusjon som det er inngått tilleggsavtale med om å utføre kontroll og besiktelse mv. av flyttbare innretninger. Disse institusjonene er:
  1. American Bureau of shipping (ABS)
  2. DNV GL
  3. Lloyd’s Register of Shipping (LR). »
Bestemmelsen omfatter bruk av flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, men er begrenset til flyttbare innretninger som følger et maritimt driftskonsept, og som således ikke er permanent plassert på sokkelen. Bestemmelsen kan blant annet omfatte flyttbare boreinnretninger, brønnintervensjonsinnretninger, flerbruksinnretninger og enkelte typer flyttbare produksjonsinnretninger. Bestemmelsen omfatter således ikke bunnfaste innretninger, flytende produksjonsinnretninger som er permanent plassert, lagerskip og liknende, det vil si innretninger som skal operere på et felt i hele feltets levetid når de ikke følger en maritim drifts- og vedlikeholdsfilosofi.
For enkelte typer flyttbare innretninger blir det en skjønnsmessig vurdering om de omfattes av bestemmelsen eller ikke. Det er viktig at det i slike tilfeller tas tidlig kontakt med tilsynsmyndigheten for å få de nødvendige prinsipielle avklaringene.
Bestemmelsen omfatter maritime områder som skrog, stabilitet, forankring, marine systemer med mer.
Rammeforskriften § 3 sammen med innretningsforskriften § 1 tredje ledd viderefører samlet intensjonene med tidligere paragraf i rammeforskriften § 3. Bestemmelsen er endret til å gjelde Sjøfartsdirektoratets forskrifter slik de lyder etter endringer også foretatt etter 2007.
Etter innretningsforskriften § 1 tredje ledd bokstav d skal eventuelle unntak som er gitt av maritime myndigheter i tilknytning til det maritime regelverket med utfyllende klasseregler, vurderes for å identifisere eventuelle sikkerhetsmessige konsekvenser for innretningenes planlagte bruk i petroleumsvirksomheten. Dersom vurderingen er at petroleumsvirksomheten kan gjennomføres på en sikkerhetsmessig forsvarlig måte, og avvikene således ønskes opprettholdt, skal det gis en oversikt over tidligere gitte unntak for den flyttbare innretningen som har sikkerhetsmessig betydning, som framlegges for Petroleumstilsynet for behandling.
For flyttbare innretninger i petroleumsvirksomheten som er ISM-sertifisert kan den ansvarlige legge til grunn IMOs resolusjon A.741 International Safety Management Code (ISM-koden) for den delen av styringssystemet som er knyttet til maritime driftsforhold, jf. veiledning til rammeforskriften § 17 tredje avsnitt.
For nye flyttbare innretninger som omfattes av bestemmelsen, bør evakueringsmidler for evakuering til sjøen være i samsvar med krav i innretningsforskriften § 44. Tilsvarende gjelder for større ombygginger eller modifikasjoner på eksisterende flyttbare innretninger som omfattes av denne bestemmelsen.
Når det gjelder utnyttelse av dokumentasjon, deriblant maritime sertifikater, vises det til rammeforskriften § 23 første ledd. Det vises også til veiledningen til rammeforskriften § 25, som omtaler bruk av samsvarsuttalelse for flyttbare innretninger (SUT) som dokumentasjon.
”065 - Håndbok for søknad om samsvarsuttalelse (SUT)”, revisjon 4 av 1. januar 2011, med eventuelt senere revisjoner akseptert av Petroleumstilsynet, angir akseptable tekniske normer og standarder for de enkelte områdene på en flyttbar innretning, også på andre områder enn dem som omfattes av denne bestemmelsen og innretningsforskriften § 1 tredje ledd, og klargjør gjennom dette også hva som er en akseptabel fortolkning av teknisk basis for de ulike støttesystemene og enkelte krav til arbeidsmiljø. Det vises også til Norsk olje og gass’ «Håndbok for samtykkesøknad for brønnoperasjon fra en flyttbar innretning» for ytterligere veiledning om kvalifisering av flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, etter HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten.
Det vises til veiledningen til rammeforskriften § 24 og til § 70, der forholdet til standarder i forbindelse med unntak er omtalt.

Om begrepene fartøy og innretning
Avhengig av aktivitetene man utfører i petroleumsvirksomhet vil en utførende enhet defineres som fartøy eller innretning. Nedenfor følger en beskrivelse av de to begrepenes innhold.

Fartøyvirksomhet
Aktivitet som kan utføres av fartøy vil være der aktivitetsutførende enhet er koblet opp mot en havbunnsbrønn eller en brønn på en fast innretning, men ikke har hovedkontrollen med brønnenes stengeventiler. Hovedkontrollen med brønnstrømmen (ventiltre eller brønnkontrollutstyr koblet på brønnen) ivaretas av en annen innretning (fra kontrollrom og /eller direkte operasjon av kontrollventiler) enn aktivitetsutførende enhet. Fartøyvirksomhet kan utføres av innretning med SUT eller fartøy uten SUT.
Eksempler på slike aktiviteter er pumping av ulike fluider (gass og væske) inn i en brønn via et ventiltre eller til en brønnventil, for oppsprekking («fracking»), stimulering, opprensking etc., samtidig som brønnintervensjon foregår (brønnintervensjonspersonellet ivaretar hovedkontroll med brønnstrømmen).
Det samme gjelder ved aktiviteter der man utfører vedlikehold av havbunnsbrønner (ventiltre eller utstyr på brønnrammen) eller utskifting av utstyr på havbunnsbrønner, der man ikke er koblet opp mot brønnen, og en annen innretning har hovedkontrollen med brønnstrømmen.

Innretningsvirksomhet
Aktivitet som skal utføres av innretning vil være der aktivitetsutførende enhet er koblet opp mot en havbunnsbrønn med intervensjonsutstyr som føres inn i brønnen, og enheten har hovedkontrollen med brønnenes stengeventiler. Hovedkontrollen med brønnstrømmen (ventiltreventiler eller brønnkontrollutstyr koblet på brønnen) ivaretas av aktivitetsutførende enhet (fra kontrollrom og /eller direkte operasjon av kontrollventiler). Overvåking/monitorering av havbunnsbrønnens ventiltre kan foregå samtidig fra annen innretning. Innretningsvirksomhet må utføres av innretning med SUT.
Eksempler på slike aktiviteter er kabeloperasjon («wireline») og kveilerøroperasjon («coiled tubing») i havbunnsbrønner der utstyrsstreng/komponenter fysisk føres gjennom ventiltre og brønnkontrollutstyr inn/ut av brønnen.

Aker BP - Alvheim FPSO - Elektriske anlegg

Publisert: 26. april 2019

Avvik

Pålegg - Seadrill - West Hercules

Publisert: 24. april 2019

Avvik

Seadrill - West Phoenix - Gransking av brann

Publisert: 4. mars 2019

Avvik

Maersk - Maersk Interceptor - Gransking etter dødsulykke i forbindelse med håndtering av råvannspumpe

Publisert: 3. mai 2018

Avvik

Saipem - Scarabeo 5 - Gransking av brann

Publisert: 10. mai 2017

Avvik

Rowan Norway Ltd - Rowan Gorilla VI - Styring av risiko

Publisert: 15. april 2015

Avvik

North Atlantic Drilling - West Venture - Beredskap, boring og brønnteknologi

Publisert: 14. november 2014

Avvik

Prosafe - Safe Scandinavia - Maritime forhold

Publisert: 27. oktober 2014

Avvik

Rowan Norway - Rowan Gorilla VI - Vedlikeholdsstyring, logistikk, boring og brønnteknologi og beredskap

Publisert: 17. juli 2014

Avvik

Maersk Drilling Norge AS - Mærsk Guardian - Beredskap og vedlikeholdsstyring

Publisert: 30. april 2014

Avvik