§ 2 Virkeområde

Denne forskriften og de utfyllende forskriftene gjelder på virkeområdene til følgende lover med de presiseringene, unntakene og særreglene som følger av denne forskriften med vedlegg:

1. Petroleumsloven,
2. Arbeidsmiljøloven for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs i henhold til arbeidsmiljøloven § 1-3, og landanlegg som nevnt i § 6 bokstav e,
3. Forurensningsloven for så vidt gjelder undersøkelser etter og utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster på kontinentalsokkelen i henhold til forurensningsloven § 4 og for landanlegg,
4. Produktkontrolloven for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs, og for landanlegg begrenset til krav til styringssystem,
5. Helsepersonelloven for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs i henhold til § 5 og for landanlegg,
6. Pasientrettighetsloven for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs i henhold til § 5 og for landanlegg,
7. Smittevernloven for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs i henhold til § 5 og for landanlegg,
8. Helse- og sosialberedskapsloven for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs i henhold til § 5 og for landanlegg,
9. Matloven for så vidt gjelder petroleumsvirksomhet til havs i henhold til matloven § 3 og for landanlegg,
10. Folkehelseloven kapittel 3 for så vidt gjelder landanlegg,
11. Brann- og eksplosjonsvernloven for så vidt gjelder landanlegg,
12. El-tilsynsloven for så vidt gjelder landanlegg.

Disse lovenes virkeområder er noe ulike, og får forskjellig anvendelse i ulike deler av virksomheten.

Petroleumsloven gjelder for petroleumsvirksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster på norsk kontinentalsokkel, jf. loven § 1-4. Dette omfatter den aktiviteten som foregår ute på sokkelen samt planlegging, styring og kontroll av sokkelvirksomheten, som foregår på land. Relevante deler av sokkelregelverket under petroleumsloven kommer direkte til anvendelse på landvirksomhet i den grad den ivaretar funksjoner som har direkte sikkerhetsmessig betydning for styring og kontroll av innretninger på sokkelen. Når det gjelder petroleumslovens virkeområde vises det til loven § 1-4 med tilhørende forarbeider, Ot. prp. nr. 43 (1995-96) og Innst. O. nr. 7 (1996-97), der virkeområdet for loven utdypes nærmere. Det ble foretatt endringer i petroleumslovens virkeområde med virkning fra 1.juli 2003. Det vises til Ot.prp. nr. 46 (2002-2003).

Petroleumsloven gjelder også for petroleumsvirksomhet på landanlegg, og omfatter selve landanlegget for utvinning og/eller utnyttelse av petroleum og systemer, anlegg og aktiviteter som er integrert med landanlegget eller har en naturlig tilknytning til dette.

Forskriften og utfyllende forskrifter er også hjemlet i produktkontrolloven § 8 siste ledd når det gjelder internkontroll og internkontrollsystemer. Dette betyr at bestemmelser om styringssystem i denne forskriften og utfyllende forskrifter også gjelder på produktkontrollovens virkeområde. Siden produktkontrolloven med tilhørende forskrifter også er en del av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen i petroleumsvirksomheten med mer, er det viktig at styringssystemet også omfatter oppfølging av dette regelverket.

Det vises til de respektive lovene med forarbeider for en nærmere presisering av hvordan virkeområdet skal forstås.

Når det gjelder innholdet i begrepet petroleumsvirksomhet, vises det til hjemmelslovene og § 6 bokstav g. Hjemmelslovene vil si de lovene denne forskriften er fastsatt i medhold av, og da særlig petroleumsloven der begrepet er definert i § 1-6 bokstav c, og nærmere utdypet i merknaden til bestemmelsen i Ot. prp. nr. 43 (1995-96) og Innst. O. nr. 7 (1996-97).

Det vises for øvrig til Kronprinsregentens resolusjon av 19. desember 2003 om etablering av Petrole-umstilsynet med vedlagt instruks om koordinering av tilsynet med helse, miljø og sikkerhet i virksomheten på norsk kontinentalsokkel, og på enkelte anlegg på land. Disse dokumentene er tilgjengelige på Havindustritilsynets hjemmeside, www.havtil.no og hos Lovdata.

Begrepet helse, miljø og sikkerhet må forstås i lys av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen både når det gjelder innholdet i begrepet og virkeområdet. Begrepet helse må derfor i denne forbindelsen relateres til så vel helse i helselovgivningens som i arbeidsmiljølovgivningens forstand.

Ordet helse etter helselovgivningen er ment å dekke en nærmere definert del av denne forskriftens saklige virkeområde, nemlig helsetjeneste, helsemessig beredskap, transport av syke og skadde, hygieniske forhold, drikkevannsforsyning, produksjon og frambud av næringsmidler samt andre forhold av betydning for helse og hygiene. Med helsetjeneste menes både kurativ og forebyggende tjeneste. Hygiene omfatter arbeidshygiene og andre tiltak som gjennomføres med sikte på å forebygge sykdom eller fremme helsetilstanden, også utover det som vanligvis er knyttet til utviklingen av et forsvarlig arbeidsmiljø. Hygiene omfatter således alle forhold som omfattes av individ- eller miljørettet helsevern. Når det gjelder forebyggende helsetjenester og hygiene, vil ansvaret på myndighetsnivå være delt mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Energidepartementet, jf. regelverket om henholdsvis miljørettet helsevern, deriblant vannforsyning og arbeidsmiljø, jf. for øvrig forrige avsnitt i denne veiledningen. Forskriftene omfatter også kvalifikasjonskrav for og opplæring av personell for ivaretakelse av ovennevnte forhold.

På forurensningslovens virkeområde er begrepet helse, miljø og sikkerhet relatert til vern av det ytre miljøet mot forurensning og dannelse av avfall, jf. forurensningsloven §§ 1 og 6.

Begrepet helse, miljø og sikkerhet omfatter også arbeidsmiljøet, som etter arbeidsmiljøloven er et samlebegrep for alle faktorer i arbeidssituasjonen som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Innholdet i begrepet går fram av arbeidsmiljøloven § 1-1. I tillegg til sikkerhet for helse, for eksempel fysiske, kjemiske, biologiske og ergonomiske faktorer, omfatter begrepet også psykiske påvirkninger og velferdsmessige forhold. De viktigste arbeidsmiljøfaktorene er nevnt i arbeidsmiljøloven kapittel 4, se særlig arbeidsmiljøloven § 4-1 som stiller krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. For nærmere omtale av dette kravet vises til Ot. prp. nr. 3 (1975-76), Innst. O. nr. 10 (1976-77) og Ot.prp. nr. 49 (2004-05).

I tillegg til sikkerheten for den enkelte, omfatter begrepet helse, miljø og sikkerhet også sikkerhet og miljø i petroleumslovens forstand, inkludert sikkerhet for de økonomiske verdiene som innretninger og fartøy representerer, deriblant driftstilgjengelighet (tiltak for å opprettholde produksjons- og transportregularitet). Se merknadene til petroleumsloven § 10-1 i Ot. prp. nr. 43 (1995-96). Der framgår det at sikkerhetsbegrepet under petroleumsloven skal forstås vidt, og at ”begrepet omfatter tiltak til forebyggelse av skader på personell, miljø og økonomiske verdier, herunder tiltak for opprettholdelse av produksjons- og transportregularitet (driftstilgjengelighet). Tiltakene må innrettes slik at tilløp til skader kan motvirkes, tåles eller avbøtes. Tiltakene skal motvirke både mindre skader, større ulykker og katastrofer. Spesielt med hensyn til driftstilgjengelighet kan det være aktuelt med langsiktige, forebyggende tiltak som ikke nødvendigvis er rettet mot konkrete skader.”

I de tilfellene der et krav ikke skal gjelde på hele regelverkets virkeområde, vil det gå fram av denne paragrafen med veiledning og/eller forskriftsteksten i det enkelte tilfellet. Et krav kan for eksempel være avgrenset til å gjelde på området helse, arbeidsmiljø og sikkerhet. Da vil kravet ikke gjelde for ytre miljø, det vil si på forurensningslovens område. I andre tilfeller kan krav være avgrenset til å gjelde bare på ett område.

Helselovgivningens bestemmelser om helsemessige forhold er i stor grad de samme i og utenfor petroleumsvirksomheten, og uavhengig av om petroleumsvirksomheten foregår til havs eller på landanlegg. Regelverket om miljørettet helsevern har for eksempel generell rekkevidde. Videre vil helsepersonelloven og pasientrettighetsloven gjelde uansett om helsetjenesten, som kan være lovpålagt eller frivillig, og pasientene er tilknyttet petroleumsvirksomheten eller ikke. Men det er visse forskjeller når det blant annet gjelder hvem som skal ha ansvar for å yte kurative helsetjenester, og hvem som skal føre tilsyn. Forskriftenes bestemmelser om helsemessige forhold gjelder som utgangspunkt bare for virksomhet som omfattes av petroleumsloven, selv om flere av bestemmelsene er utslag av mer generelt regelverk.

Helsemessige forhold er definert i rammeforskriften § 6. Se også denne veiledningen om begrepet helse, miljø og sikkerhet. De viktigste bestemmelser om helsemessige forhold i petroleumsvirksomheten finnes i rammeforskriften § 16, og kapitlene om helsemessige forhold i aktivitetsforskriften, innretningsforskriften og teknisk og operasjonell forskrift. For øvrig reguleres helsemessige forhold i helselovene oppregnet i rammeforskriften § 5, og i annen relevant helselovgivning. Vi viser ellers til omtalen i veiledningen til § 7.

Når man skal vurdere hvilke virksomheter bestemmelsene om helsemessige forhold gjelder for, kan man søke veiledning i generelle rettskildeprinsipper og tolkning av andre bestemmelser hvis virkeområde er avgrenset etter petroleumslovens hjemler.

Petroleumslovens virkeområde innebærer blant annet at denne forskriften og forskrifter som er gitt i medhold av den, får anvendelse for all aktivitet i tilknytning til gjennomføring av petroleumsvirksomhet på den norske delen av kontinentalsokkelen, også dersom virksomheten gjennomføres fra fartøy.

Det følger av petroleumsloven § 1-4 at Energidepartementet kan fastsette nærmere krav til sikkerheten for den petroleumsvirksomheten som finner sted om bord på fartøy. Denne adgangen er begrenset til å gjelde utstyr og operasjoner som er direkte knyttet til gjennomføringen av petroleumsvirksomheten, og ikke maritime forhold.

I merknaden til petroleumsloven § 1-6 er det særskilt omtalt hva som regnes som fartøy og innretning i lovens forstand. Det presiseres at aktiviteter som enkle pumpeaktiviteter uten brønnstyring, installasjon eller demontering på sikrede og forlatte brønner samt vedlikeholdsarbeid på brønnrammer eller brønnhoder uten penetrering av brønnens barrierer, regnes som aktivitet som utføres fra fartøy. Dette er i henhold til gjeldende praksis.

Begrepet ”landanlegg” er brukt som samlebegrep for petroleumsanlegg som omfattes av denne forskriften, se også § 6 bokstav e. Begrepet omfatter således både landanlegg som er omfattet av petroleumsloven, og landanlegg som faller utenfor petroleumslovens virkeområde. Landanlegg som omfattes av petroleumsloven inngår i begrepet innretninger. Forskriften omfatter selve landanlegget for utvinning og/eller utnyttelse av petroleum og systemer, anlegg og aktiviteter som er integrert med landanlegget eller har en naturlig tilknytning til dette. Forskriften omfatter planlegging, design, bygging, oppstart, drift, opphør med mer av landanlegg. Forskriften omfatter også andre systemer, anlegg og aktiviteter som benyttes til industriformål innenfor ”gjerdet” til de aktuelle landanleggene, for eksempel gasskraftverk.

Petroleumslovens virkeområde er ikke fullstendig sammenfallende med denne forskriftens virkeområde. I tillegg til kapitlene som kun gjelder for petroleumsvirksomhet til havs, er følgende bestemmelser derfor ikke gjort gjeldende for landanlegg og deler av disse som faller utenfor petroleumslovens virkeområde: § 12 første og tredje ledd, § 26, § 27, § 30 og styringsforskriften § 14 for krav til bemanning.

For landanlegg som omfattes av denne forskriften, er det også fastsatt krav i annet regelverk. Dette er i tillegg til øvrige krav til ytre miljø hos Miljødirektoratet og helsemyndighetenes krav i forbindelse med helsemessige forhold, blant annet sivilforsvarslovens krav om egenbeskyttelse og Kystverkets lovgivning, samt regelverk fastsatt og håndhevet av regionale og kommunale myndigheter. Slik regulering gjelder i tillegg til kravene i denne forskriften.

Plan- og bygningsloven og energiloven har bestemmelser som er av betydning for sikkerhet og arbeidsmiljø ved petroleumsanlegg og tilknyttede rørledningssystemer som omfattes av denne forskriften. Plan- og bygningsloven og energiloven er imidlertid ikke hjemmelslover for denne forskriften.

Petroleumsregelverket gjelder for rørledninger tilknyttet petroleumsvirksomhet til havs, på sjøterritoriet og inntil marbakken på fastlandet, selv om rørledningen krysser land og går ut i sjøen igjen en eller flere ganger før den når fastlandet. For rørledningssystemer i sjø er arbeidsmiljømessige forhold regulert på samme måte som for petroleumsvirksomheten til havs, jf. § 4.

Denne forskriften gjelder også for rørledningssystemer på områder på land som omfattes av petroleumsloven, jf. rammeforskriften § 6 bokstav e. Det vil si at den gjelder mellom det punktet et rørledningssystem første gang krysser marbakken enten det er til øy eller fastland, og til et landanlegg. Dette er aktuelt for rørledningssystemer for ilandføring av petroleum samt rørledningssystemer som transporterer andre fluider i forbindelse med drift av innretninger til havs og for eksport av gass fra landanleggene til kontinentet. Også rørledningssystemer for transport av petroleum mellom landanlegg kan være omfattet av petroleumsloven (f. eks. Vestprosessrørledningen, jf. Ot.prp. nr. 46 (2002-2003)). Innenlands rørledningssystemer for distribusjon av gass til forbruk faller normalt ikke inn under denne forskriftens virkeområde.

Petroleumsregelverket til havs gjelder for den delen av rørledningssystemer som fysisk befinner seg i sjø (f.eks. i Karmsundet etter først å ha krysset Karmøy) eller rørledningssystemer for transport av petroleum mellom landanlegg når disse fysisk befinner seg i sjø. Dette er en videreføring av tidligere ordning, idet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), i praksis har lagt til grunn de tekniske kravene som følger av petroleumsregelverket til havs når det gjelder rørledningssystemer som fysisk befinner seg i sjø. Når det gjelder traséklassifisering er intensjonen med disse reglene å ta hensyn til områder med befolkningstetthet på land. Når det gjelder rørledningssystemer som fysisk befinner seg i sjø, vil i praksis petroleumsregelverket til havs med de anbefalte normene være tilstrekkelig for å ivareta de aktuelle hensynene det er nødvendig å ta i disse områdene. Når det gjelder hensynet til annen virksomhet, særlig sjøfart, vil de risikoreduserende kravene i petroleumsregelverket til havs gjelde fullt ut. For de delene av rørledningssystemer som fysisk befinner seg på land på denne forskriftens virkeområde, enten dette er øy eller fastland, gjelder landregelverket gjennom denne forskriften.