Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

§ 66 Bruk og utslipp av kjemikalier

Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann.
Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jf. forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag.
Kjemikalier skal lagres forsvarlig.
Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig.
Følgende er tillatt dersom det er i tråd med krav gitt i medhold av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester:
  1. nødvendig bruk og utslipp av kjemikalier i brannvannsystemer,
  2. bruk av smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser,
  3. bruk av kjemikalier i lukkede systemer,
  4. bruk av laboratoriekjemikalier,
  5. bruk av drivstoff,
  6. bruk av maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser,
  7. bruk av gassporstoff,
  8. bruk og utslipp av kjemikalier for å unngå brønnkontrollhendelser eller gjenvinne brønnkontroll.
Det er ikke tillatt med utslipp av kjemikalier som brukes for å hindre tapt sirkulasjon og som består av eller inneholder plast.
Felttesting av kjemikalier som alternativer til kjemikalier inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven, eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder, er tillatt dersom
  1. antall dager med forbruk ikke overskrider 14 dager,
  2. felttestingen ikke omfatter sporstoff,
  3. felttestingen ikke omfatter kjemikalier i svart kategori eller antatt svart kategori, gul underkategori 3 eller antatt gul underkategori 3, jf. § 63,
  4. totalt forbruk av stoff i rød kategori eller antatt rød kategori, gul underkategori 2 eller antatt gul underkategori 2, jf. § 63, ikke overstiger 50 kg.
Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans konsulteres.
Paragraf sist endret: 1. januar 2020

Operatøren må ha tillatelse til petroleumsvirksomhet etter forurensningsloven kapittel 3 fra Miljødirektoratet. Søknad om tillatelse etter forurensningsloven behandles i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36, og det fastsettes gebyr for Miljødirektoratets saksbehandling i tilknytning til søknader om tillatelse i medhold av forurensningsforskriften kapittel 36.
I forskriftene er det gitt generelle krav til petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen som gjelder for alle operatører. Tillatelsene etter forurensningsloven vil normalt inneholde vilkår som er spesifikke og tilpasset den enkelte aktivitet. I forurensningsforskriften kapittel 36 er det gitt nærmere bestemmelser om behandling av tillatelser etter forurensningsloven. Miljødirektoratet har beskrevet ytterligere forventninger til innholdet i søknader og forventet saksbehandlingstid i Retningslinjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs, TA-2847-2011. I forurensningsforskriften kapittel 39 er det gitt bestemmelser for gebyr for arbeid med tillatelser.
Valg av utbyggingsløsning kan ha stor betydning for miljøpåvirkningen fra virksomheten. Ved nye utbygginger og oppgraderinger av eksisterende innretninger bør operatørene i god tid før valg av og beslutning om utbyggingsløsninger foreligger, informere Miljødirektoratet om sine vurderinger av beste tilgjengelige teknikker, i henhold til rammeforskriften § 11 og innretningsforskriften §§ 4 og 5. Dette gjelder uavhengig av om utbyggingen omfattes av kravet om konsekvensutredninger.
Til første ledd
Grunnlaget for tillatelser som nevnt i første ledd er resultater av testing, kategorisering, vurdering og valg av kjemikalier som nevnt i §§ 62, 63, 64 og 65.
Vanlig forurensning fra boliger, kontorer og lignende, inkludert sanitært avløpsvann og kjemikalier som tilsettes i distribusjonssystemet for drikkevann, er tillatt etter forurensingsloven § 8 så lenge kravene i biocidforskriften og drikkevannsforskriften er oppfylt. Bruk og utslipp av kjemikalier fra denne siden av virksomheten krever dermed ikke tillatelse etter § 66. Det presiseres at kjemikalier som brukes for rengjøring av anlegg for produksjon av ferskvann, herunder drikkevann, er omfattet av plikten til å innhente tillatelse til bruk og utslipp etter § 66.
Krav til vannbehandlingskjemikalier i drikkevann er gitt i drikkevannsforskriften.
Produktkontrolloven med forskrifter, inkludert REACH-forskriften, CLP-forskriften, produktforskriften og biocidforskriften, gjelder for alle kjemikalier som benyttes. Dette betyr blant annet at det er krav til substitusjon.
Hypokloritt produsert på innretningen er omfattet av kravet om tillatelse til bruk og utslipp etter denne paragrafen.
Ved aktiviteter som medfører bruk og/eller utslipp av kjemikalier i mengder som operatøren vurderer som svært små og som ikke er dekket av gjeldende tillatelser, kan Miljødirektoratet kontaktes for å avklare behov for særskilt tillatelse.
Selv om operatøren har fått tillatelse til å bruke og slippe ut kjemikalier, skal det vurderes om det finnes mindre miljøskadelige alternativ i henhold til substitusjonsplikten i produktkontrolloven § 3a og denne forskriften § 65.
Bruk og utslipp av kjemikalier skal rapporteres i henhold til styringsforskriften § 34 bokstav c.
For bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler som skal brukes til bekjempelse av akutt oljeforurensning, vises det til forurensningsforskriften kapittel 19. For bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler i en akutt situasjon er Kystverket myndighet dersom dispergeringsmidler ikke inngår i operatørenes beredskapsplaner.
Vedrørende planlegging og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler vises det til forurensningsforskriften kapittel 19. Se også aktivitetsforskriften §§ 73 og 79.

Til andre ledd
Forbud mot utslipp av ubrukte kjemikalier gjelder også for kjemikalier på OSPARs PLONOR-liste.

Til fjerde ledd
Plikten til å redusere forbruk og utslipp så langt det er mulig, gjelder også kjemikalier det ikke er satt spesifikke bruks- og utslippsgrenser for, jf. rammeforskriften § 11.

Til femte ledd
Lukkede systemer skal ikke ha utslipp til sjø.
Med smøremidler menes smørefett, tetningsoljer, giroljer og motoroljer.
Med brønnkontrollhendelser menes svikt i en eller flere brønnbarrierer der svikten resulterer i utilsiktet strømning av formasjonsvæske inn i brønnen, krysstrømning i brønnen eller utstrømning til ytre miljø, se veiledningen til § 86. Bruk av kjemikalier for å unngå brønnkontrollhendelser eller gjenvinne brønnkontroll vil omfatte blant annet bruk av dispergeringsmidler ved tiltak for å stanse utblåsning, men ikke bruk av dispergeringsmidler for å bekjempe akutt oljeforurensning. Bruk av kjemikalier for boring av teknisk sidesteg eller kjemikalier ved tapt sirkulasjon vil ikke være omfattet.

Til sjuende ledd
Denne bestemmelsen lovliggjør noen tilfeller av felttesting som ikke vil være tillatt innenfor tillatelsen etter forurensningsloven. Kjemikalier som felttestes etter denne bestemmelsen, er også unntatt krav om økotoksikologisk dokumentasjon, jf. § 62 sjette ledd bokstav e. Utprøving av kjemikalier kan også skje innenfor tillatelsens ramme så lenge kjemikaliene er miljømessig like gode eller bedre enn alternativer til kjemikalier som er i bruk, og forbruks- og utslippsmengdene i tillatelsen ikke overskrides. Annen felttesting krever særskilt tillatelse etter forurensningsloven. Varighetsbegrensningen i åttende ledd bokstav a innebærer at total varighet av felttesten kan være lenger enn 14 dager ved diskontinuerlig bruk. Som grunnlag for å finne antatt fargekategori ved felttesting av kjemikalier, må operatøren gjøre en vurdering av kjemikalienes giftighet, bionedbrytbarhet og potensial for bioakkumulering. Vurderingen bør dokumenteres og være basert på test- eller litteraturdata.

Til åttende ledd
Ved vurdering av søknad om tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger som nevnt i åttende ledd vil Miljødirektoratet legge stor vekt på anbefaling fra relevant faginstans. Konklusjonen fra konsultasjonen med uavhengig faginstans bør fremgå i søknaden. Med store mengder menes her mer enn 1000 m3.