Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

§ 52 Generelle krav til miljøovervåking

Operatøren skal overvåke det ytre miljøet, jf. rammeforskriften § 48.
Overvåkingen skal tilpasses den risiko for forurensning som foreligger, kunne påvise og kartlegge forurensninger av det ytre miljøet, og angi trender i utviklingen av miljøtilstanden.
Miljøovervåkingen av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og vannsøylen, og skal gjennomføres og rapporteres som beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).
Operatørene skal samarbeide om overvåking.
Det skal legges til rette for at personell som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle informasjon fra overvåking på en effektiv måte.
Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, bidra til å utvikle nye metoder for overvåking av sedimenter, bunnfauna og vannsøyle.
Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver tid gjeldende retningslinjer.
Paragraf sist endret: 1. februar 2019

Kapittel X gir utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av overvåking av det ytre miljøet. Hvem operatøren er, framkommer av rammeforskriften § 6: den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelsen av petroleumsvirksomheten.
Miljøovervåkingen av norsk kontinentalsokkel omfatter både overvåking av bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og overvåking av vannsøylen. Hensikten med miljøovervåkingen er å ha:
  1. Oversikt over, og kontroll med, petroleumsvirksomhetens forurensning og effekter på det ytre miljøet.
  2. En oversikt over den generelle tilstanden og utviklingen rundt de enkelte innretningene og i regionene (trender).
Overvåkingsresultatene skal gi faktainformasjon som kan brukes som grunnlag for nødvendige tiltak på sokkelen. Resultatene fra overvåkingen kan dessuten brukes til:
  1. Vurdering av risiko for miljøskade og økologiske effekter
  2. Verifisering av modeller for beregning av miljørisikoen som funksjon av de eksisterende og forventede utslippene fra petroleumsvirksomheten
  3. Verifisering av resultater fra laboratorieundersøkelser
  4. Utarbeidelse av rapporter i henhold til nasjonale forvaltningsplaner, herunder miljøindikatorer.
I tillegg kan resultatene rapporteres i henhold til internasjonale avtaler, blant annet til OSPAR.
Resultater fra gjennomført miljøovervåking, grunnlagsundersøkelser og konsekvensutredninger for feltutbygging danner sammen med utslippsoversikter grunnlaget for planlegging og gjennomføring av videre miljøovervåking. For at overvåkingen skal kunne gi en best mulig beskrivelse av forholdene rundt den enkelte innretning og i regionene, er det viktig at overvåkingsprogrammene tilpasses den aktuelle utslippssituasjonen. Dette betyr at operatøren i planleggingsfasen skal vurdere, og eventuelt inkludere, relevante forurensningskomponenter i overvåkingsprogrammet i forhold til hva som slippes ut på det enkelte felt og i regionen. En slik vurdering krever at overvåkingen, årlig rapportering i henhold til styringsforskriften § 34 c og identifiserte mulige miljøpåvirkninger fra konsekvensutredningene, ses i sammenheng.
Kravet om samarbeid som nevnt i tredje ledd, innebærer at flere operatører samarbeider, slik at overvåkingen styres i forhold til regional risiko, og det legges til rette for å ta i bruk beste tilgjengelige teknikker (BAT). Kravet om samarbeid innebærer også at det inngås avtaler mellom operatører som har helt eller delvis sammenfallende influensområde for forurensning fra egen virksomhet. Det er avgjørende at overvåkingen blir gjennomført innenfor definerte rammer, slik at resultatene både kan sammenlignes fra år til år og fra region til region. Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomhet til havs skal gi operatørene en mal for standardisert gjennomføring av undersøkelsene. Dette skal gi sammenlignbare resultater fra år til år og mellom ulike regioner. Retningslinjene dekker de viktigste undersøkelsene som alle operatører må gjennomføre, og operatørene må selv vurdere om det er behov for ytterligere eller andre undersøkelser på det enkelte felt eller i regionen. Eventuelle avvik fra det stasjonsnettet som er brukt i foregående undersøkelser eller angitt i retningslinjene, skal begrunnes i programmene for overvåkingsundersøkelsene.
For overvåking og kontroll vedrørende helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig gjennomføring, se aktivitetsforskriften § 31.
Det kan være aktuelt å overvåke områder i strandsonen og på land dersom disse påvirkes av petroleumsvirksomheten.
Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan, på samme måte som for operatørenes øvrige aktivitet, føre tilsyn med miljøovervåkingen på sine områder. Dette gjelder alle faser av aktivitetene, fra planlegging av undersøkelsene til den enkelte operatørs interne bruk av resultatene.
Planer for og resultater fra overvåkingen av det ytre miljø skal rapporteres til Miljødirektoratet, og til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet for resultater vedrørende radioaktivitet, i henhold til styringsforskriften § 34.