Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

Regelverk

Aktivitetsforskriften

  • Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten

    Forskrift om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften).Fastsatt av Petroleumstilsynet 29. april 2010 i medhold av lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet § 10-18, lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv §§ 1-3, 2-2, 3-2, 3-3, 3-5, 4-2, 4-3, 4-5, 4-6, og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Miljødirektoratet 29. april 2010 i medhold av lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall §§ 9, 40 og 42, lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester § 4 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Helsedirektoratet 29. april 2010 i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell § 16 andre ledd og § 76 siste ledd, lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 1-2 tredje ledd og § 8-4, og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer § 68 første ledd bokstav c. Fastsatt av Mattilsynet 29. april 2010 i medhold av lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. § 16 og § 23 og forskrift 12. februar 2010 nr. 158 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten med mer § 68 første ledd bokstav c. Endret 28. juni 2012. Endret 20. desember 2012. Endret 23. desember 2013. Endret 16. desember 2014. Endret 18. desember 2015. Endret 15. desember 2016. Endret 18. desember 2017. Sist endret 25. januar 2019.

    • § 4 Koordinerende arbeidsmiljøutvalg for felt og felles, stedlige arbeidsmiljøutvalg for flyttbare innretninger
      Det skal opprettes et koordinerende arbeidsmiljøutvalg for hvert felt, eller, der det er gjennomgående enighet om det, et koordinerende arbeidsmiljøutvalg som dekker flere felt, der disse har felles ledelse og driftsorganisasjon, felles entreprenører og kontrakter, og der betydelige personellgrupper arbeider på flere av disse feltene. Det skal også opprettes et felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg for hver enkelt flyttbar innretning. Utvalgene skal samordne og behandle verne- og miljøsaker, jf. rammeforskriften § 34 andre ledd.
      Representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere fra de ulike hovedaktivitetsområdene på feltet eller på den flyttbare innretningen skal delta i henholdsvis det koordinerende eller det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget. For flyttbare innretninger skal også en representant for operatøren delta, unntatt under forflytting.
      Når en flyttbar innretning er en del av petroleumsvirksomheten på et felt, skal operatøren sørge for samordning mellom det felles, stedlige arbeidsmiljøutvalget og det koordinerende arbeidsmiljøutvalget.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 5 Bedriftshelsetjeneste
      Arbeidsgiveren skal sikre at virksomheten har eller har knyttet til seg godkjent bedriftshelsetjeneste med kompetanse tilpasset virksomhetens risikoforhold.
      Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at egen bedriftshelsetjeneste og slikt personale hos de andre arbeidsgiverne, samarbeider.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 6 Kontroll med arbeidstakernes helse
      Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakerne gis tilbud om regelmessig helsekontroll for å avdekke langtidsvirkninger av arbeidsmiljøfaktorer.
      Arbeidstakere som har gjennomgått biologiske undersøkelser, skal ha tilgang til resultatene som angår i hvilken grad vedkommende har vært utsatt for helsefarlige faktorer.
      Arbeidsgiveren skal også sikre at arbeidstakerne gis tilbud om helsekontroll før de settes til arbeid som kan innebære særskilt helserisiko, slik at forebyggende tiltak kan settes i verk.
      Arbeidstakere som har vært utsatt for helseskadelig eksponering i sitt arbeid, skal gis tilbud om særskilt helsekontroll dersom de fortsatt er ansatt, slik at eventuelle korrigerende tiltak kan settes i verk.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 7 Registrering av arbeidstid
      Arbeidsgiveren skal opprette et system for å registrere og følge opp arbeidstiden for alle arbeidstakerne i de enkelte virksomhetene. Det samme gjelder for personell i ledende eller særlig uavhengig stilling som nevnt i arbeidsmiljøloven § 10-12 første og andre ledd, når stillingen er av sikkerhetsmessig betydning.
      Når arbeid utføres på flere arbeidsplasser for den samme arbeidsgiveren, skal denne arbeidsgiveren registrere den samlede arbeidstiden.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 8 Helsetjenesten
      Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal sikre at enhver som oppholder seg på innretningen, har tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester, jf. rammeforskriften § 16.
      En lege skal være faglig ansvarlig for helsetjenesten.
      Det skal til enhver tid være det nødvendige antallet sykepleiere på innretningen til å ivareta helsetjenestens oppgaver på en forsvarlig måte.
      Annet helsepersonell skal knyttes til virksomheten i den grad det er nødvendig.
      Helsetjenesten skal ha en selvstendig og uavhengig stilling i faglige spørsmål.
      For lagerskip med maritim besetning gis det åpning for å organisere helsetjenesten i tråd med krav i Sjøfartsdirektoratets regelverk. Operatøren skal synliggjøre at den totale beredskapen er dimensjonert og tilrettelagt på forsvarlig måte.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 9 Helsetjenestens oppgaver
      Helsetjenesten skal
      1. fremme helse og bidra til forebygging av sykdom og skade ved å
        1. innhente og videreformidle informasjon om forhold ved virksomheten som kan virke
          inn på helsetilstanden,
        2. påse at de hygieniske forholdene er forsvarlig ivaretatt,
        3. sette i verk forebyggende tiltak innenfor sitt ansvarsområde,
      2. utføre diagnostikk og behandling i forbindelse med sykdom og skader, deriblant organisere førstehjelp ved ulykker,
      3. bidra til å etablere den helsemessige beredskapen som en del av virksomhetens totale beredskap, deriblant transport av syke og skadde.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 10 Vaktlegeordning
      Det skal sikres at en lege kan kontaktes til enhver tid og om nødvendig komme til innretningen på kortest mulig varsel.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 11 Legemidler og medisinsk utstyr
      Legemidler og medisinsk utstyr skal tilpasses behovet under drift og ved beredskapssituasjoner. Det skal sikres at legemidler og medisinsk utstyr blir regelmessig kontrollert og supplert.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 12 Smittevern
      Den legen som har faglig ansvar for helsetjenesten på innretningen, skal ha slikt ansvar for smittevern som ellers er lagt til kommunelegen etter smittevernloven med tilhørende forskrifter.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 13 Næringsmidler og drikkevann
      Det skal til enhver tid være næringsmidler på innretningen i slik mengde og av slik kvalitet at personellets behov ivaretas på en hygienisk og ernæringsmessig forsvarlig måte.
      For vannforsyningen og drikkevannet i petroleumsvirksomheten gjelder bestemmelsene i drikkevannsforskriften.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 14 Renhold
      Renholdet skal planlegges og utføres slik at innemiljøet holder et hygienisk forsvarlig og estetisk tilfredsstillende nivå til enhver tid.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 17 Transport
      Operatøren skal sikre at personer og forsyninger kan transporteres forsvarlig til, fra og mellom innretninger og fartøy under plassering, installering og bruk, og for det valgte disponeringsalternativet.
      Transporten skal kunne samordnes med beredskapen som nevnt i § 75.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 18 Opphold på innretninger
      Bare de som arbeider på en innretning, har adgang til den. Andre skal ha tillatelse fra operatøren eller den operatøren gir myndighet.
      Operatøren skal sikre at det til enhver tid foreligger en samlet oversikt over alle som oppholder seg på eller er på vei til eller fra en innretning eller et fartøy som deltar i petroleumsvirksomheten.
      Alle som oppholder seg på slike innretninger eller fartøy, skal gis tilstrekkelig informasjon om gjeldende regler for oppholdet, og det skal sikres at de følger disse reglene.
      Ut fra sikkerhetsmessige hensyn kan Petroleumstilsynet ved enkeltvedtak bestemme det totale antallet personer som tillates å oppholde seg på en innretning. I særlige tilfeller kan Petroleumstilsynet forby besøk.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 19 Innkvartering og lugardeling
      Lugardeling er ikke tillatt, med mindre vilkårene i annet ledd foreligger. Med lugardeling menes at to personer over 24 timer disponerer samme enkeltlugar, men slik at begge sover alene.
      Etter drøfting av behovet for lugardeling med arbeidstakernes tillitsvalgte kan lugardeling benyttes i følgende tilfeller:
      1. gjenopprettelse av fysiske barrierer og annen akutt situasjon
      2. revisjonsstans
      3. oppkobling og oppstart
      Ved lugardeling etter annet ledd bokstav b og c skal det tas hensyn til den enkeltes totale belastning og om nødvendig fordele bruken av lugardeling på alle arbeidstakere som innkvarteres på innretningen i det aktuelle tidsrommet. Bruk av lugardeling skal kompenseres.
      Ved beslutning om varighet og omfang av slik innkvartering, jf. også styringsforskriften § 11, skal konsekvensen utredes og kompenserende tiltak settes i verk slik at sikkerheten blir ivaretatt og det sikres nødvendig restitusjon og hvile. Hvilke kompenserende tiltak som skal iverksettes, skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 20 Oppstart og drift av innretninger
      Før innretninger og deler av disse startes opp første gang eller etter tekniske modifikasjoner skal ferdigstillingen som nevnt i § 16, være gjennomført.
      Ved oppstart som nevnt i første ledd, og under drift, skal i tillegg
      1. styringssystemet med tilhørende prosesser, ressurser og driftsorganisasjon være etablert,
      2. styrende dokumenter, deriblant tekniske driftsdokumenter, foreligge i oppdatert versjon og være kjent av driftspersonellet,
      3. systemer for arbeidstakermedvirkning være etablert, jf. rammeforskriften § 13,
      4. helsetjenesten være i samsvar med § 8 og
      5. bedriftshelsetjenesten være i samsvar med § 5.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 21 Kompetanse
      Den ansvarlige skal sikre at personellet til enhver tid har den kompetansen som er nødvendig for å kunne utføre aktivitetene i henhold til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. I tillegg skal personellet kunne håndtere fare- og ulykkessituasjoner, jf. styringsforskriften § 14 og denne forskriften § 23.
      Personell som skal utføre klokkedykking eller overflateorientert dykking skal ha gyldig sertifikat. Petroleumstilsynet utpeker egnet virksomhet som utsteder sertifikat på vegne av Petroleumstilsynet. Det kan tas betaling for utstedelse av sertifikat.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 22 Opplæring i sikkerhet og arbeidsmiljø etter arbeidsmiljøloven
      Ledere og andre med ansvar for beslutninger som berører arbeidsmiljøet, skal gis samme opplæring som medlemmer av arbeidsmiljøutvalg og verneombud.
      Den enkelte arbeidstakeren og lederen skal gis opplæring i arbeidsmiljøfaktorer som er av betydning for utføringen av arbeidet.
      Ledere med direkte ansvar for arbeid med radioaktive kilder skal ha teoretisk og praktisk strålevernutdanning.
      Arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i sikkerhet og helsemessige forhold, og opplæringen skal foregå i arbeidstiden. Det skal settes kriterier for hva som er nødvendig opplæring.
      Opplæring som nevnt i fjerde ledd, skal gis ved tilsetting, overflytting eller endring av arbeidsoppgaver, innføring av nytt arbeidsutstyr eller endringer av utstyret og ved innføring av ny teknologi som gjelder den enkeltes arbeidsplass eller arbeidsoppgaver.
      Opplæringen skal tilpasses endret eller ny risiko i virksomheten og gjentas når det er nødvendig.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 23 Trening og øvelser
      Den ansvarlige skal sikre at det utføres nødvendig trening og nødvendige øvelser, slik at personellet til enhver tid er i stand til å håndtere operasjonelle forstyrrelser og fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.
      Operatøren skal, gjennom øvelser, verifisere at alle ytelseskravene for beredskap mot akutt forurensning er oppfylt, og at beredskapsressursene som er forutsatt brukt, er operative og tilgjengelige. Verifikasjonen skal være gjennomført før den planlagte aktiviteten starter. Dokumentasjonen skal kunne legges fram på forespørsel fra myndighetene.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 24 Prosedyrer
      Den ansvarlige skal sette kriterier for når prosedyrer skal nyttes som virkemiddel for å forebygge feil og fare- og ulykkessituasjoner.
      Det skal sikres at prosedyrer utformes og brukes slik at de oppfyller sine tiltenkte funksjoner.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 25 Bruk av innretninger
      Bruk av innretninger og deler av disse skal være i henhold til krav som er fastsatt i og i medhold av helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og eventuelle tilleggsbegrensninger som følger av fabrikasjon, installering og ferdigstilling. Bruken skal til enhver tid være i samsvar med innretningens tekniske tilstand og de forutsetningene for bruk som er lagt til grunn for forsvarlig virksomhet.
      Ved setting av begrensninger for aktivitetsnivået på innretningen skal det også tas hensyn til status for utføring av vedlikehold.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 26 Sikkerhetssystemer
      Det skal fastsettes på forhånd hvilke tiltak og begrensninger som er nødvendige for å opprettholde sikkerhetssystemers barrierefunksjon ved overbroing, utkopling eller annen svekkelse. De kompenserende tiltakene skal settes i verk så raskt som mulig når slik svekkelse oppstår.
      Status for sikkerhetssystemer skal være kjent for relevant personell til enhver tid.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 27 Kritiske aktiviteter
      Det skal sikres at kritiske aktiviteter blir utført innenfor de operasjonelle begrensningene som er forutsatt under prosjektering og i risikoanalysene som nevnt i styringsforskriften § 16, jf. også denne forskriften § 30.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 28 Samtidige aktiviteter
      Den ansvarlige skal definere hvilke aktiviteter som i kombinasjon med andre aktiviteter skal regnes som samtidige aktiviteter.
      Ved utføring av samtidige aktiviteter som bidrar til en ikke-akseptabel økning av risiko, skal det settes i verk nødvendige tiltak, jf. styringsforskriften § 9.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 33 Tilrettelegging av arbeid
      Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske og psykiske belastninger unngås for den enkelte arbeidstakeren, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres.
      Tilretteleggingen skal gjøres ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av akutte og langvarige påvirkninger fra de ulike arbeidsmiljøfaktorene, og ut fra en vurdering av hvordan teknologi og organisasjon påvirker mulighetene for å arbeide sikkert.
      Arbeidet skal tilrettelegges slik at det tas tilstrekkelig hensyn til arbeidstakernes muligheter, begrensninger og behov for en meningsfylt arbeidssituasjon, jf. § 35.
      Arbeidet skal planlegges slik at mest mulig arbeid blir utført på dagtid, og slik at arbeidstakerne sikres nødvendig restitusjon og hvile.
      Arbeidsgiveren skal redusere uheldige belastningsforhold og fare for skader og ulykker på grunnlag av gjennomførte analyser, kartlegginger og innhentede opplysninger om arbeidstakernes egen opplevelse av risiko- og belastningsforhold knyttet til arbeidet.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 34 Ergonomiske forhold
      Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidet legges til rette slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 35 Psykososiale forhold
      Arbeidsgiveren skal sikre et godt psykososialt arbeidsmiljø ved å ta hensyn til forhold som kan påvirke arbeidstakernes helse, trygghet og velferd. Det skal legges spesiell vekt på samspillet mellom krav til arbeidsytelse, arbeidstakerens opplevelse av kontroll med eget arbeid og sosial støtte i arbeidsmiljøet.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 36 Kjemisk helsefare
      Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig kjemisk eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås.
      Tiltaksverdiene og grenseverdiene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier skal korrigeres med en sikkerhetsfaktor på 0,6 for en arbeidsperiode på 12 timer, og for personer som befinner seg under forhøyet trykk, gjelder en sikkerhetsfaktor på 0,2 med unntak for CO og CO2.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 37 Stråling
      Arbeidsgiveren skal sikre at helseskadelig eksponering ved lagring, bruk, håndtering og avhending av kilder som avgir stråling, unngås.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 38 Støy
      Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Grenseverdier for hørselskadelig støy er for daglig støyeksponering LEX12h = 83 dB og for toppverdi av lydtrykknivå LpC,peak = 130 dB.
      Tiltaksverdi for eksponering er LEX12h = 80 dB(A) og LpCpeak = 130 dBC. Dersom tiltaksverdien overskrides, skal det vurderes risikoreduserende tiltak.
      Det skal gjennomføres faglig kvalifiserte risikovurderinger, jf. styringsforskriften § 18. Disse skal dekke alle forhold som har betydning for å klarlegge helse- og sikkerhetsrisiko knyttet til eksponering for støy.
      Arbeidet skal planlegges og gjennomføres på en slik måte at arbeidstakerne beskyttes mot støy og slik at støybelastningen reduseres så langt det er mulig. Tiltak skal gjøres ved kilden så langt det er mulig med hensyn til den tekniske utviklingen, eller ved at støyeksponeringen på annen måte begrenses i varighet og intensitet. Dette innebærer også at arbeidet skal tilrettelegges med tilstrekkelige støyfrie perioder.
      Arbeidsgiveren skal sikre at arbeidstakere og verneombud får løpende informasjon og opplæring om aktuell risiko i forbindelse med støy dersom arbeidstakerne utsettes for støy som er lik eller overskrider LEX12h = 80 dB eller LpC,peak = 130 dB.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 39 Vibrasjoner
      Arbeidsgiveren skal sikre at ingen arbeidstakere utsettes for helseskadelige vibrasjoner.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 40 Arbeid utendørs
      Den ansvarlige skal sette kriterier for hvilke klimatiske forhold som krever vernetiltak ved arbeid utendørs, og under hvilke forhold slikt arbeid skal begrenses eller stanses.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 41 Sikkerhetsskilting og signalgiving på arbeidsplassen
      (Opphevet ved forskrift 20.12.2012)
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 42 Personlig verneutstyr
      (Opphevet ved forskrift 20.12.2012)
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 43 Bruk av arbeidsutstyr
      (Opphevet ved forskrift 20.12.2012)
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 44 Informasjon om risiko ved utføring av arbeid
      Det skal sikres at arbeidstakerne gis informasjon om helserisiko og risiko for ulykker ved det arbeidet som skal utføres.
      Resultater av vurderinger, analyser, målinger, kartlegginger av årsaker til arbeidsbetingede sykdommer, gransking av arbeidsulykker og tilløp til slike ulykker, og betydningen av disse resultatene for utføringen av arbeidet, skal være tilgjengelig.
      Arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal gjøre seg kjent med disse opplysningene.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 45 Vedlikehold
      Den ansvarlige skal sikre at innretninger eller deler av disse holdes ved like, slik at de er i stand til å utføre sine krevde funksjoner i alle faser av levetiden.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 46 Klassifisering
      Innretningers systemer og utstyr skal klassifiseres med hensyn til konsekvensene for helse, miljø og sikkerhet av potensielle funksjonsfeil.
      For funksjonsfeil som kan føre til alvorlige konsekvenser, skal den ansvarlige identifisere de ulike sviktmodiene med tilhørende sviktårsaker og sviktmekanismer, og anslå sviktsannsynligheten for den enkelte sviktmodusen.
      Klassifiseringen skal legges til grunn ved valg av vedlikeholdsaktiviteter og vedlikeholdsfrekvens, ved prioritering av ulike vedlikeholdsaktiviteter og ved vurdering av reservedelsbehov.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 47 Vedlikeholdsprogram
      Sviktmodi som kan utgjøre en helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal forebygges systematisk ved hjelp av et vedlikeholdsprogram.
      I programmet skal det inngå aktiviteter for overvåking av ytelse og teknisk tilstand, som sikrer at sviktmodi som er under utvikling eller har inntrådt, blir identifisert og korrigert.
      Programmet skal også inneholde aktiviteter for overvåking og kontroll av sviktmekanismer som kan føre til slike sviktmodi.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 48 Planlegging og prioritering
      Det skal utarbeides en samlet plan for utføring av vedlikeholdsprogram og korrigerende vedlikeholdsaktiviteter, jf. styringsforskriften § 12.
      Det skal foreligge kriterier for setting av prioritet med tilhørende tidsfrister for utføring av de enkelte vedlikeholdsaktivitetene. Kriteriene skal ta hensyn til klassifiseringen som nevnt i § 46.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 49 Vedlikeholdseffektivitet
      Effektiviteten av vedlikeholdet skal evalueres systematisk på grunnlag av registrerte data for ytelse og teknisk tilstand for innretninger eller deler av disse.
      Evalueringen skal brukes til kontinuerlig forbedring av vedlikeholdsprogrammet, jf. styringsforskriften § 23.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 50 Særskilte krav til tilstandskontroll av konstruksjoner, maritime systemer og rørledningssystemer
      Det skal utføres tilstandskontroll av nye konstruksjoner og maritime systemer i løpet av det første bruksåret.
      For bærende konstruksjoner av ny type skal det samles inn data i to vintersesonger for å sammenlikne dem med konstruksjonsberegningene.
      Ved bruk av innretninger ut over opprinnelig planlagt levetid skal det vurderes instrumentering av aktuelle konstruksjonsdeler for å kunne måle eventuelle aldringseffekter.
      Når innretninger disponeres, skal operatøren gjennomføre undersøkelser av konstruksjonenes tilstand. Resultatene skal brukes for vurdering av sikkerheten på liknende innretninger.
      På rørledningssystemer der sviktmodi kan utgjøre en miljø- eller sikkerhetsrisiko, jf. § 46, skal det utføres inspeksjoner for å følge opp mulige sviktmodi som kan påvirke integriteten i rørledningssystemet.
      Den første inspeksjonen skal utføres etter vedlikeholdsprogrammet som nevnt i § 47. Tidspunktet skal være basert på de gjennomførte risikovurderingene, jf. § 46.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 51 Særskilte krav til prøving av utblåsingssikring og annet trykkontrollutstyr
      Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr skal vedlikeholdes, deriblant trykk- og funksjonsprøves, jf. § 45 og § 47.
      Utblåsingssikringer med styringsfunksjoner og annet trykkontrollutstyr skal heloverhales og resertifiseres hvert femte år.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 52 Generelle krav til miljøovervåking
      Operatøren skal overvåke det ytre miljøet, jf. rammeforskriften § 48.
      Overvåkingen skal tilpasses den risiko for forurensning som foreligger, kunne påvise og kartlegge forurensninger av det ytre miljøet, og angi trender i utviklingen av miljøtilstanden.
      Miljøovervåkingen av forurensning fra regulære utslipp skal omfatte både bunnhabitater (sedimentene, bløt- og hardbunnsfauna) og vannsøylen, og skal gjennomføres og rapporteres som beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).
      Operatørene skal samarbeide om overvåking.
      Det skal legges til rette for at personell som har overvåkingsfunksjoner, til enhver tid kan innhente og behandle informasjon fra overvåking på en effektiv måte.
      Operatørene skal, som et ledd i miljøovervåkingen, bidra til å utvikle nye metoder for overvåking av sedimenter, bunnfauna og vannsøyle.
      Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan i særlige tilfeller stille ytterligere krav til overvåking utover de til enhver tid gjeldende retningslinjer.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 53 Grunnlagsundersøkelser
      For å kartlegge miljøstatus skal operatøren utføre grunnlagsundersøkelser
      1. før leteboring i nye og tidligere ikke undersøkte leteområder,
      2. før leteboring i områder der det er påvist sårbare miljøverdier (arter og habitater), eller der det er sannsynlig at slike forekommer,
      3. før produksjonsboring.
      Grunnlagsundersøkelser av sedimentene og aktuelle faunaelementer på havbunnen skal utføres og rapporteres i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300). En grunnlagsundersøkelse gjelder i seks år, med mindre Miljødirektoratet fastsetter en annen varighet.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 54 Miljøovervåking av bunnhabitater
      Planer for miljøovervåking av bunnhabitater (sedimenter, bløt- og hardbunnsfauna) skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).
      Undersøkelser i den enkelte regionen skal etter regelen gjennomføres hvert tredje år. Undersøkelsene alternerer mellom regionene. Omfanget av overvåkingen skal relateres til sokkelaktiviteten i de enkelte regionene. Overvåking av ny aktivitet kommer i tillegg til, og skal tilpasses, eksisterende overvåking.
      Prøvene fra de regionale og de feltspesifikke stasjonene skal tas i løpet av samme tokt. De regionale stasjonene skal beskrive de generelle bakgrunnsnivåene i området for de komponentene som skal undersøkes, og fungere som referanser til en forventet normaltilstand. De feltspesifikke stasjonene skal gi informasjon om tilstanden rundt de enkelte innretningene i regionene.
      Undersøkelser skal gi informasjon om både den vertikale og den horisontale utbredelsen av relevante parametere.
      Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 55 Miljøovervåking av vannsøylen
      Planer for miljøovervåking av vannsøylen skal utarbeides i henhold til Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).
      Vannsøyleovervåkingen skal bestå av undersøkelser i felt. Undersøkelsen i felt skal som et minimum gjelde fisk og blåskjell, og skal gjennomføres hvert tredje år. Overvåkingen skal dokumentere hvorvidt marine organismer fra norske havområder er påvirket av forurensning fra petroleumsvirksomheten.
      Perioden mellom to feltundersøkelser skal brukes til videreutvikling og kvalifisering av metodikk for framtidig vannsøyleovervåking.
      Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi pålegg om andre typer miljøundersøkelser, og undersøkelser i andre deler av influensområdet, enn de som er beskrevet i Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300).
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 56 Oppfølging av overvåkingsresultater
      Dersom miljøovervåkingen avdekker betydelige avvik fra den forventete tilstand eller utviklingen, skal operatøren iverksette tiltak for å finne årsaken til avvikene.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 57 Deteksjon og kartlegging av akutt forurensning
      Operatøren skal så raskt som mulig oppdage akutt forurensning, jf. rammeforskriften § 48 og styringsforskriften § 29 første ledd bokstav e.
      Operatøren skal ha et system for å oppdage akutt forurensning. Systemet skal være mest mulig uavhengig av sikt, lys og værforhold og skal bestå av ulike metoder som samlet er egnet for å oppdage aktuelle typer og mengder akutt forurensning som kan oppstå fra innretningene. Systemet må også gi tilstrekkelig informasjon om mindre lekkasjer som over tid kan utgjøre forurensning av betydning.
      Området rundt innretningen skal overvåkes regelmessig med sikte på deteksjon av akutt forurensning. Behov for kontinuerlig overvåking skal vurderes.
      Akutt forurensning som er oppdaget, skal kartlegges blant annet med hensyn til utbredelse, drivretning, utslippsmengde og egenskaper. Kartleggingen skal settes i gang snarest mulig etter at den akutte forurensningen er oppdaget. Tykkelsesfordeling på oljeflak på havoverflaten skal kartlegges.
      Operatøren skal samarbeide med operatører i andre utvinningstillatelser etablere systemer for å sikre deteksjon og kartlegging av akutt forurensning, jf. denne forskriften § 78.
      Systemet for deteksjon og kartleggingen etter deteksjon skal gi tilstrekkelig informasjon om utslippsmengde og spredning til at det kan tas beslutning om iverksettelse av nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø, jf. rammeforskriften § 48.
      Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til deteksjon og kartlegging av akutt forurensning.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 58 Miljøundersøkelser ved akutt forurensning
      Ved akutt forurensning skal miljøundersøkelser iverksettes for å identifisere og beskrive skade på sårbare miljøverdier på åpent hav, ved kysten og i strandsonen. Undersøkelsene skal iverksettes snarest mulig og senest innen 48 timer etter at forurensningen ble oppdaget. De skal bygge på resultater fra kartleggingen av sårbare miljøverdier som er gjennomført i henhold til § 53 og datagrunnlag fra miljørisikoanalysene, jf. styringsforskriften § 17. Virkningen av mekanisk bekjempelse og/eller bruk av dispergerings- og strandrensemidler skal undersøkes både med hensyn til bekjempningsmetodens effektivitet og påvirkningen på miljøverdier.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 59 Karakterisering av olje og kondensat
      Dersom det påvises olje eller kondensat i tilknytning til leteaktivitet, skal det snarest mulig foretas en karakterisering av oljen eller kondensatet. Resultatene fra karakteriseringen skal inngå i grunnlaget for vurdering av miljørisiko knyttet til akutt forurensning ved eventuell framtidig aktivitet og i beslutningsgrunnlaget for å redusere risiko, inkludert dimensjonering og utvikling av beredskap.
      Karakteriseringen skal omfatte fysiske og kjemiske egenskaper, inkludert forvitring og skjebne i marint miljø under relevante ytre betingelser.
      Olje og kondensat som kan forekomme som akutt forurensing, skal måles regelmessig med hensyn til fysiske og kjemiske parametere. Dersom slike målinger viser endringer av betydning, skal ny karakterisering gjennomføres.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 59a Analyse av radioaktivitet i formasjonsvann
      Dersom det i forbindelse med testing av nye funn blir tilgjengelig prøver av formasjonsvannet, skal disse vannprøvene analyseres for innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer. Dersom prøver av formasjonsvannet ikke blir tatt, skal det tas prøver av produsert vann for analyse av innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer så snart som mulig etter at produsert vann fra feltet er tilgjengelig.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 60 Utslipp av produsert vann
      Produsert vann skal renses før utslipp til sjø.
      Oljeinnholdet i produsert vann som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.
      For innretninger som har utslipp av produsert vann, skal operatøren gjennomføre miljørettede risikovurderinger av utslippene. Disse skal gjennomføres så snart som mulig etter at produsert vann er tilgjengelig. Nye risikovurderinger skal gjennomføres ved vesentlige endringer i utslippet eller uansett minimum hvert femte år. Miljødirektoratet kan stille nærmere krav til gjennomføring av og frekvens for miljørettede risikovurderinger av utslipp av produsert vann. Dokumentasjon knyttet til gjennomførte risikovurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.
      Renseanlegg skal utformes og opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig selv om utslippsbegrensningene, jf. annet ledd, vil kunne overholdes også med redusert renseeffekt. Operatøren skal etablere og opprettholde en beste praksis for drift og vedlikehold av prosessanlegget, inkludert renseenheter som inngår i anlegget på den enkelte innretningen.
      Operatøren skal jevnlig vurdere mulige tekniske løsninger som kan redusere den miljømessige belastningen ved utslipp av oljeholdig vann. Dokumentasjon knyttet til slike vurderinger skal kunne fremlegges på forespørsel fra Miljødirektoratet.
      Operatøren skal iverksette nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø fra oljeforurensning i tilfeller der utslipp av produsert vann medfører synlig olje på havoverflaten. Plikten etter dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.
      Miljødirektoratet og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet kan stille ytterligere krav til utslipp av produsert vann.
      Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av produsert vann.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 60a Utslipp av drenasjevann og annet oljeholdig vann
      Oljeholdig drenasjevann og annet oljeholdig vann kan slippes til sjø etter rensing.
      Oljeinnholdet i vann som nevnt i første ledd som slippes til sjø, skal være så lavt som mulig, jf. rammeforskriften kapittel II og styringsforskriften § 7 og § 8. Oljeinnholdet skal uansett ikke overstige 30 mg olje per liter vann som veid gjennomsnitt for en kalendermåned.
      Renseanlegg skal opereres slik at den miljømessige belastningen ved utslipp til sjø blir minst mulig.
      Kjemikalier som følger vann som nevnt i første ledd til sjø etter rensing, må være omfattet av tillatelse til utslipp, jf. § 66 første ledd. Det er ikke tillatt å tilsette kjemikalierester eller annet avfall til oljeholdig vann som slippes til sjø i medhold av denne paragrafen.
      Operatøren skal gjennomføre helhetlige vurderinger for å sikre at den beste miljø¬messige løsningen for håndtering av drenasjevann og annet oljeholdig vann velges.
      Miljødirektoratet kan stille ytterligere krav til utslipp av drenasjevann.
      Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av drenasjevann og annet oljeholdig vann.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 60b Utslipp av oljeholdig fortrengningsvann
      Oljeholdig fortrengningsvann kan slippes til sjø dersom oljeinnholdet ikke overstiger 30 mg olje per liter vann.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 61 Utslipp til luft
      Operatøren må ha tillatelse til utslipp til luft etter forurensningsloven kapittel 3.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 61a Energiledelse
      Operatøren skal ha et system for energiledelse for kontinuerlig, systematisk og målrettet vurdering av tiltak som kan iverksettes for å oppnå en mest mulig energieffektiv produksjon og drift.
      Energiledelsessystemet skal følge prinsippene og metodene angitt i norsk standard for energiledelse NS ISO 50001:2011. Energiledelsessystemet skal inkludere en faklingsstrategi.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 61b Energieffektivisering
      Operatøren skal vurdere og, dersom det er teknisk mulig og ikke medfører urimelige kostnader, iverksette tiltak for å redusere energiforbruket gjennom å redusere energibehovet, optimalisere egen energiproduksjon og øke utnyttelsen av overskuddsenergi.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 62 Økotoksikologisk testing av kjemikalier
      Operatøren skal sørge for at kjemikalier som skal brukes eller slippes ut fra petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen, er testet med hensyn til iboende økotoksikologiske egenskaper. Økotoksikologisk testing av kjemikalier skal utføres ved laboratorier som er godkjent i henhold til OECDs prinsipper for god laboratoriepraksis.
      Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes bionedbrytbarhet i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 306. Dersom denne testen ikke kan benyttes fordi stoffet er uløselig i vann, skal marine BODIS test gjennomføres i henhold til ISO 10708:1997 med modifikasjoner beskrevet i "Biodegradability of chemical substances in seawater – Results of the four OSPARCOM ring tests". Miljødirektoratet kan etter søknad godkjenne bruk av alternative testmetoder for stoff som er kjent giftige for mikroorganismer, dersom metodene er standardiserte.
      Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske stoffenes potensial for bioakkumulering, i henhold til OECDs retningslinjer for testing av kjemikalier, test nummer 117 eller test nummer 107. Dette gjelder kun for stoff med molekylvekt lavere enn 700 g/mol. For stoff som ikke lar seg teste etter standardiserte metoder, skal bioakkumuleringspotensialet beregnes basert på modelleringer eller faglige vurderinger, som skal dokumenteres og beskrives i HOCNF, jf. sjette ledd.
      Kjemikalier skal testes for de enkelte organiske og uorganiske stoffenes akutte giftighet med følgende tester:
      1. Veksthemming på Skeletonema costatum eller Phaeodactylum tricornutum i henhold til ISO 10253:2006,
      2. akutt dødelighet på Acartia tonsa eller Tisbe battaglia i henhold til ISO 14669:1999,
      3. akutt giftighet på yngel av Scophtalmus maximus eller yngel av Cyprinodon variegatus i henhold til Part B i OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs. Dette gjelder ikke dersom stoffet er uorganisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 1 mg/l, eller er organisk og har en giftighet på de øvrige testorganismene på EC50 eller LC50 mindre enn eller lik 10 mg/l,
      4. giftighetstest på Corophium sp. i henhold til OSPARs protokoller for testing av kjemikalier brukt av petroleumsindustrien til havs, dersom stoffet synker, har Koc>1000, har log (Pow)>4, på noen annen måte er kjent å adsorberes til partikler eller ende opp i sedimentene, eller inneholder surfaktanter.
      Giftighetstester utført på ferskvannsorganismer kan aksepteres dersom resultater fra marine tester ikke er tilgjengelige, og dersom de er utført etter standardiserte metoder.
      OSPAR Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) skal foreligge for alle kjemikalier som brukes eller slippes ut. Resultatene fra den økotoksikologiske testingen skal inngå i HOCNF del 2.
      Kravene om økotoksikologisk testing og dokumentasjon gjelder ikke:
      1. smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser,
      2. kjemikalier i lukkede systemer som ikke går til utslipp til sjø, og med forbruk under 3000 kg per innretning per år,
      3. laboratoriekjemikalier,
      4. dispergeringsmidler og strandrensemidler til bekjempelse av akutt forurensning,
      5. nye kjemikalier som skal felttestes, jf. § 66,
      6. drivstoff,
      7. maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser,
      8. gassporstoff,
      Kravene om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2, gjelder ikke kjemikalier i grønn kategori, jf. § 63, additivpakkene i kjemikalier i lukkede system som ikke går til utslipp til sjø med forbruk over 3000 kg, urenheter, kaliumhydroksid, natriumhydroksid, saltsyre, svovelsyre, salpetersyre og fosforsyre. Kravene om testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2, gjelder ikke polymerer som oppfyller kriteriene som er nedfelt i OSPAR Guidelines for Completing the Harmonised Offshore Chemical Notification Format (HOCNF) (Reference number: 2012/05). Miljødirektoratet kan kreve testing og økotoksikologisk dokumentasjon i form av HOCNF del 2 for polymerer som nevnt i andre punktum når dette er nødvendig for å vurdere stoffets egenskaper.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 63 Kategorisering av stoff og kjemikalier
      Operatøren skal kategorisere stoff og kjemikalier som er omfattet av krav til dokumentasjon i henhold til § 62 sjette ledd. Kravet gjelder ikke urenheter i kjemikalier.
      Svart kategori omfatter følgende:
      1. stoff på Prioritetslisten,
      2. stoff på OSPARs prioritetsliste,
      3. stoff på REACH kandidatliste,
      4. stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og bioakkumuleringspotensial Log Pow større enn eller lik 4,5, jf. § 62,
      5. stoff som har både BOD28 mindre enn 20 prosent og giftighet LC50 eller EC50 mindre enn eller lik 10 mg/l, jf. § 62,
      6. stoff som er arvestoffskadelige, Muta 1A og 1B, eller reproduksjonsskadelige, Repr 1A og 1B,
      7. additivpakker som er unntatt krav om testing i henhold til § 62 sjuende ledd, og ikke er testet.
      Rød kategori omfatter stoff som ikke omfattes av svart kategori, men møter ett eller flere av følgende kriterier:
      1. uorganiske stoff med akutt giftighet, EC50 eller LC50, mindre enn eller lik 1 mg/l, jf. § 62,
      2. organiske stoff med BOD28 mindre enn 20 prosent, jf. § 62,
      3. organiske stoff som møter to av tre av de følgende kriterier, jf. § 62:
        1. BOD28 mindre enn 60 prosent
        2. Log Pow, større enn eller lik 3 og molekylvekt mindre enn 700
        3. Akutt giftighet, LC50 eller EC50, mindre enn eller lik 10 mg/l,
      4. polymerer som ikke har gjennomgått økotoksikologiske tester, jf. § 62.
      Gul kategori omfatter stoffer som ikke omfattes av svart, rød eller grønn kategori. Stoff i gul kategori med BOD28 større enn eller lik 20 prosent og mindre enn 60 prosent, jf. § 62, skal vurderes og kategoriseres i følgende underkategorier:
      1. underkategori 1 dersom stoffet forventes å bionedbrytes fullstendig eller bionedbrytes til nedbrytningsprodukter som ville falle i gul kategori, jf. første punktum, eller grønn kategori, jf. femte ledd, dersom de var omfattet av kategoriseringskrav
      2. underkategori 2 dersom stoffet forventes å bionedbrytes til nedbrytningsprodukter som ville falle i rød kategori dersom de var omfattet av kategoriseringskrav, jf. tredje ledd,
      3. underkategori 3 dersom stoffet forventes å bionedbrytes til nedbrytningsprodukter som ville falle i svart kategori dersom de var omfattet av krav til kategorisering, jf. andre ledd.
      Vurderingen og underkategoriseringen som nevnt i andre punktum, skal dokumenteres skriftlig.
      Grønn kategori omfatter
      1. stoff på OSPARs PLONOR-liste,
      2. stoff på listen i REACH vedlegg IV,
      3. enkelte stoff som faller inn under REACH vedlegg V.
      Kjemikalier skal kategoriseres ut i fra innholdsstoffene på følgende måte:
      1. Svart kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i svart kategori, jf. andre ledd,
      2. Rød kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i rød kategori, jf. tredje ledd, men ikke svart kategori,
      3. Gul kategori dersom kjemikalien inneholder stoff i gul kategori, jf. fjerde ledd, men ikke svart eller rød kategori. Om relevant skal de videre kategoriseres i underkategorier, jf. fjerde ledd bokstavene a til c:
        1. Underkategori 1 dersom kjemikalien kun inneholder stoff i underkategori 1,
        2. Underkategori 2 dersom kjemikalien inneholder stoff i underkategori 2, men ikke underkategori 3,
        3. Underkategori 3 dersom kjemikalien inneholder stoff i underkategori 3,
      4. Grønn kategori dersom kjemikalien kun inneholder stoff i grønn kategori, jf. femte ledd.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 64 Miljøvurderinger av kjemikalier
      Operatøren skal gjennomføre helhetlige vurderinger av kjemikalienes potensial for miljøskade, basert på kjemikalienes iboende egenskaper, mengder, tid og sted for utslipp, samt andre forhold av betydning. Vurderingene skal gjennomføres:
      1. før nye kjemikalier tas i bruk
      2. ved inngåelse av kjemikaliekontrakter
      3. minimum hvert tredje år for kjemikalier i grønn og gul kategori
      4. minimum årlig for kjemikalier i rød og svart kategori
      Miljøvurderingene skal dokumenteres.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 65 Valg av kjemikalier
      Med utgangspunkt i miljøvurderingene gjennomført etter § 64, skal operatøren velge de kjemikaliene som gir lavest risiko for miljøskade. Kjemikalier i svart kategori, rød kategori og gul underkategori 2 og 3, jf. § 63, skal kun velges dersom de er nødvendige av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner, eller det i særlige tilfeller er dokumentert at bruk av disse gir lavest risiko for miljøskade.
      Operatøren skal bruke kjemikalier med lavest mulig innhold av urenheter.
      Operatøren skal ha særskilte planer for substitusjon av kjemikalier i svart kategori, rød kategori og gul underkategori 2 og 3, jf. § 63. Planene skal gi en oversikt over hvilke kjemikalier som prioriteres skiftet ut og når dette kan skje.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 66 Bruk og utslipp av kjemikalier
      Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til bruk og utslipp av kjemikalier og til injeksjon av kjemikalier og kjemikalieholdig vann.
      Ubrukte kjemikalier skal ikke slippes til sjø, jf. forurensningsforskriften kapittel 22 om mudring og dumping i sjø og vassdrag.
      Kjemikalier skal lagres forsvarlig.
      Bruk og utslipp av kjemikalier skal reduseres så langt det er mulig.
      Følgende er tillatt dersom det er i tråd med krav gitt i medhold av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester:
      1. nødvendig bruk og utslipp av kjemikalier i brannvannsystemer,
      2. bruk av smøremidler som ikke går til utslipp til sjø, inkludert slike som leveres i spraybokser,
      3. bruk av kjemikalier i lukkede systemer, som ikke går til utslipp til sjø, og med forbruk under 3000 kg per innretning per år,
      4. bruk av laboratoriekjemikalier,
      5. bruk av drivstoff,
      6. bruk av maling og andre overflatebehandlingsmidler, inkludert slike som leveres i spraybokser,
      7. bruk av gassporstoff,
      8. bruk og utslipp av beredskapskjemikalier.
      Det er ikke tillatt med utslipp av kjemikalier som brukes for å hindre tapt sirkulasjon og som består av eller inneholder plast.
      Felttesting av kjemikalier som alternativer til kjemikalier inkludert i tillatelsen etter forurensningsloven, eller uttesting av kjemikalier innenfor nye bruksområder, er tillatt dersom
      1. antall dager med forbruk ikke overskrider 14 dager,
      2. felttestingen ikke omfatter sporstoff,
      3. felttestingen ikke omfatter kjemikalier i svart kategori eller antatt svart kategori, gul underkategori 3 eller antatt gul underkategori 3, jf. § 63,
      4. totalt forbruk av stoff i rød kategori eller antatt rød kategori, gul underkategori 2 eller antatt gul underkategori 2, jf. § 63, ikke overstiger 50 kg.
      Ved vurdering av tidspunkt for tømming av store mengder kjemikalieholdig vann fra rørledninger skal relevant faginstans konsulteres.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 66a Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer
      Operatøren skal ha tillatelse til bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer, og til injeksjon av slike stoffer.
      Bruk og utslipp av radioaktive sporstoffer skal reduseres så langt det er mulig. Operatøren skal vurdere substitusjon av radioaktive sporstoffer med andre typer sporstoff eller undersøkelser. Undersøkelse ved bruk av radioaktive sporstoffer skal kun utføres av selskaper med godkjenning fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.
      Operatøren skal estimere mengde og konsentrasjon av radioaktive sporstoffer i utslippene.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 67 Beredskapskjemikalier
      Dersom operatøren planlegger å ha kjemikalier i beredskap av sikkerhetsmessige grunner, skal det utarbeides en oversikt over disse. Operatøren skal ha retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner beredskapskjemikaliene skal brukes. Retningslinjene skal være basert på risikoanalyser, jf. styringsforskriften kapittel V.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 68 Utslipp av kaks, sand og faste partikler
      Kaks fra bore- og brønnaktiviteter med vedheng av vannbasert borevæske kan slippes til sjø, med mindre annet følger av tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3.
      Kaks fra bore- og brønnaktiviteter, sand og andre faste partikler skal ikke slippes til sjø dersom innholdet av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske er mer enn ti gram per kilo tørr masse. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 for utslipp av materiale som kaks, sand og faste partikler med innhold av formasjonsolje, annen olje eller basevæske i organisk borevæske under ti gram per kilo tørr masse og til injeksjon av slikt materiale
      Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av materiale som kaks, sand og faste partikler.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 69 Formasjonstesting, opprenskning og oppstart av brønner
      Operatøren skal ved formasjonstesting, opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner planlegge og gjennomføre aktiviteten slik at utslippene til luft og sjø minimeres, jf. rammeforskriften § 11. Vurderingene av metodevalg, samt tekniske løsninger og tiltak for å minimere utslippene, skal dokumenteres.
      Dersom aktiviteten medfører fakling eller brenning over brennerbom, skal forbrenningen optimaliseres for å sikre høy forbrenningseffektivitet slik at utslippene til luft og sjø minimeres.
      Operatøren skal iverksette nødvendige tiltak for å begrense mulige skader på ytre miljø når oljenedfall fra brenning av hydrokarboner medfører synlig olje på havoverflaten. Tiltaksplikten gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal unngås.
      Oljeholdig vann fra aktiviteten som skal slippes til sjø fra innretningen, skal håndteres i henhold til § 60a.
      Olje- og kjemikalieholdig vann fra opprenskning og oppstart av produksjonsbrønner kan bare sendes med produksjonsstrømmen til land dersom mottakeren på land har tillatelse til å ta imot slikt vann og har kapasitet og er egnet i det enkelte tilfellet til å ta det imot. Når slikt vann sendes med produksjonsstrømmen til land, skal operatøren optimalisere doseringen av kjemikalier som tilsettes eksportstrømmen slik at potensialet for miljøskade ved mottakende anlegg minimeres, jf. § 64 første ledd.
      Operatøren skal ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til formasjonstesting, opprenskning og oppstart av brønner.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 70 Måling av mengde olje, andre stoff og vann som slippes ut
      Mengden vann og innhold av olje og andre stoffer i produsert vann som slippes ut, skal måles. Med andre stoffer menes stoffer som det er stilt krav til rapportering av, jf. Miljødirektoratets Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs. Måleresultatene skal brukes til å verifisere renseanleggets ytelse.
      Målehyppighet, utslippsparametere og målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram.
      Måleprogrammet skal settes opp slik at omfanget av målingen er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative og sammenlignbare målinger.
      Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte. Oljeinnhold i vann skal analyseres etter OSPAR referansemetode for bestemmelse av dispergert olje i vann (OSPAR Agreement 2005-15) eller analysemetoder som er kalibrert mot denne.
      For drenasjevann og annet oljeholdig vann som slippes ut, og for produsert vann, drenasjevann og annet oljeholdig vann som injiseres, skal mengden vann og innhold av olje og andre stoffer måles, beregnes eller estimeres.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 70a Måling av mengde radioaktive stoffer som slippes ut
      Innhold av naturlig forekommende radioaktive stoffer i produsert vann som slippes ut, skal måles, jf. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten.
      Målehyppighet, utslippsparametere og målemetoder skal være beskrevet i et måleprogram.
      Måleprogrammet skal settes opp slik at omfanget og kvaliteten av målingene er tilstrekkelig for formålet, for å sikre representative og sammenlignbare målinger.
      Analyser skal utføres på en systematisk og standardisert måte.
      Usikkerheten i alle leddene i målingene skal reduseres så langt det er mulig.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 71 Måling av vedheng på fast stoff
      Den ansvarlige skal måle mengden av organisk borevæske og olje som slippes ut med fast stoff.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 72 Avfall
      Operatøren skal så langt som mulig unngå at avfall genereres.
      Avfall fra virksomheten, skal håndteres på miljømessig og hygienisk forsvarlig måte og i henhold til forurensningsloven og vedtak gitt i medhold av forurensningsloven.
      Etterlatelse i marint miljø av avfall, utstyr og annet materiale, som kan medføre skader og ulemper for miljøet og som ikke er omfattet av disponeringsplan vedtatt i medhold av petroleumsloven kapittel 5, er ikke tillatt uten tillatelse fra Miljødirektoratet.
      Operatøren skal utarbeide en plan for avfallsbehandling.
      Spillolje kan tilsettes produksjonsstrømmen. Operatøren må ha tillatelse etter forurensningsloven kapittel 3 til injeksjon av spillolje.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 73 Beredskapsetablering
      Operatøren eller den som står for driften av en innretning, skal utarbeide en strategi for beredskap mot fare- og ulykkessituasjoner, jf. også styringsforskriften § 9 bokstav c. Beredskapen skal etableres på grunnlag av blant annet resultater fra risiko- og beredskapsanalyser som nevnt i styringsforskriften § 17 og de definerte fare- og ulykkessituasjonene og ytelseskravene til barrierene, jf. styringsforskriften § 5. For etablering av beredskap med dispergerings- og strandrensemidler vises det til forurensningsforskriften kapittel 19.
      Beredskapen mot akutt forurensning skal ivareta hav, kyst- og strandsone. Operatøren skal ha tre teknisk uavhengige barrierer, jf. styringsforskriften § 5; én nær kilden og i åpent hav, én i fjord- og kystfarvann og én i strandsonen. Barrieren nær kilden og i åpent hav skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren. Barrierene i fjord- og kystfarvann og i strandsonen skal kunne håndtere den mengden forurensning som kan tilflyte barrieren etter at effekten av forutgående barriere er lagt til grunn. Miljødirektoratet kan sette nærmere krav til omfanget av beredskapen mot akutt forurensning.
      Der beredskapen er knyttet til aktiviteter som nevnt i styringsforskriften § 25, gjelder styringsforskriften § 26.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 74 Felles bruk av beredskapsressurser
      Ved samarbeid om felles bruk av ulike operatørers beredskapsressurser skal samarbeidet avtalefestes.
      Ved bruk av fartøy og flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister, skal operatøren samordne egne og entreprenørenes beredskapsplaner, jf. rammeforskriften § 20 første ledd.
      Operatøren skal sikre at beredskapen samordnes med den offentlige redningstjenesten, den øvrige helse- og omsorgstjenesten i landet og med kommunens beredskap etter folkehelseloven § 28, slik at tiltakskjeden for reddet, sykt eller skadet personell blir sammenhengende og faglig forsvarlig, jf. rammeforskriften § 20 andre ledd.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 75 Beredskapsorganisasjon
      Beredskapsorganisasjonen skal være robust slik at den kan håndtere fare- og ulykkessituasjoner på en effektiv måte.
      Ved akutt forurensning skal beredskapsorganisasjonen ivareta nødvendige funksjoner for å kunne utføre aksjoner mot akutt forurensning effektivt.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 76 Beredskapsplaner
      Det skal utarbeides beredskapsplaner som til enhver tid beskriver beredskapen og inneholder aksjonsplaner for de definerte fare- og ulykkessituasjonene.
      Planer for beredskap mot akutt forurensning skal dokumentere hvilke beredskapsressurser som inngår, responstider og ytelse og kapasitet i forhold til miljørisiko- og beredskapsanalysenes forutsetninger. Aktuelle bekjempelsesmetoder skal være beskrevet i beredskapsplanen.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 77 Håndtering av fare- og ulykkessituasjoner
      Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak blir satt i verk så raskt som mulig ved fare- og ulykkessituasjoner slik at
      1. rett varsel blir gitt umiddelbart,
      2. faresituasjoner ikke utvikler seg til ulykkessituasjoner. Ved ulykkessituasjoner skal det settes i verk bekjempelsestiltak. Bekjempelsestiltak for å begrense akutt forurensning skal iverksettes så nær utslippskilden som mulig,
      3. personell kan reddes i ulykkessituasjoner,
      4. personellet på innretningen kan evakueres raskt og effektivt til enhver tid,
      5. tilstanden kan normaliseres når utviklingen av en fare- og ulykkessituasjon er stanset, blant annet ved å overvåke og sanere forurensningen og restaurere miljøet, og dermed gjenopprette tilstanden slik den var før fare- og ulykkessituasjonen. Det skal settes kriterier for normalisering av det ytre miljøet.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 78 Samarbeid om beredskap mot akutt forurensning
      Samarbeidet om den etablerte beredskapen mot akutt forurensning som nevnt i § 73 og rammeforskriften § 21, skal være avtalefestet og til enhver tid ivareta og være oppdatert i forhold til det samlede beredskapsbehovet som følger av miljørisiko knyttet til petroleumsvirksomheten til havs.
      Ved nye aktiviteter skal operatøren om nødvendig iverksette tiltak for å sikre at den samlede aktiviteten ikke medfører uakseptabel risiko.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 79 Aksjon mot akutt forurensning
      Ved aksjon mot akutt forurensning skal det så snart som mulig utarbeides en plan for utføring av aksjonen. Den første versjonen av planen skal foreligge senest to timer etter at aksjonsledelsen er etablert. Planen skal oppdateres regelmessig gjennom alle aksjonens faser.
      Ved aksjon mot akutt forurensning skal ulike tiltaksalternativer vurderes, og den kombinasjonen av tiltak som totalt sett fører til lavest belastning på miljøet, velges. For bruk av dispergerings- og strandrensemidler under aksjon mot akutt forurensning vises det til forurensningsforskriften kapittel 19.
      Ved mekanisk bekjempelse skal lagringskapasitet for oppsamlet olje være tilstrekkelig slik at en optimal drift av aksjonen, kan gjennomføres.
      Aksjonen skal ikke avsluttes før situasjonen er normalisert som nevnt i § 77 bokstav e, og dette er dokumentert.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 81 Brønnprogram
      Før brønnaktiviteter settes i gang skal det utarbeides et program som beskriver de enkelte aktivitetene som skal utføres og det utstyret som skal brukes.
      Programmet skal oppdateres som nevnt i § 20 andre ledd bokstav b.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 82 Brønnens lokasjon og bane
      Brønnens lokasjon og bane skal være kjent til enhver tid og velges på grunnlag av brønnparametere som har betydning for en sikker bore- og brønnaktivitet. Det skal kunne bores en avlastningsbrønn fra to alternative lokasjoner. Lokasjonene skal være kartlagt og kjent på forhånd, jf. også § 28.
      Dersom avstanden til tilstøtende brønner er mindre enn den definerte minimumsavstanden, skal det settes begrensninger, jf. § 28 andre ledd.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 83 Grunn gass og grunne formasjonsvæsker
      Den ansvarlige skal sikre at nødvendige tiltak er planlagt og kan settes i verk for å håndtere situasjoner med grunn gass eller andre formasjonsvæsker, jf. også § 82.
      Ved boring i grunne formasjoner skal valg av brønnkonstruksjon og boreparametere hindre at gass eller formasjonsvæske fra brønnen utgjør en fare for personell og innretning.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 84 Overvåking av brønnparametere
      Under alle bore- og brønnaktiviteter skal bore- og brønndata overvåkes og samles inn for å verifisere brønnprognosene, slik at det kan settes i verk nødvendige tiltak og brønnprogrammet kan justeres om nødvendig.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 85 Brønnbarrierer
      Ved bore- og brønnaktiviteter skal det være testede brønnbarrierer med tilstrekkelig uavhengighet.
      Dersom en barriere svikter, skal det ikke utføres andre aktiviteter i brønnen enn de som har til hensikt å gjenopprette barrieren.
      Det skal være pumpe- og væskekapasitet tilgjengelig på innretningen eller på fartøy ved utførelse av tung brønnintervensjon. Behovet for pumpe- og væskekapasitet ved utførelse av lett brønnintervensjon skal inngå i den aktivitetsspesifikke risikovurderingen.
      Ved overlevering av brønner skal barrierestatus være prøvd, verifisert og dokumentert.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 86 Brønnkontroll
      Ved en brønnkontrollhendelse skal brønnkontrollen kunne gjenvinnes ved å intervenere direkte i eller på brønnen eller ved boring av én (1) avlastningsbrønn. Dette gjelder for brønner der det er tatt beslutning om planlegging av boreaktivitet etter 1.1.2016.
      I særlige tilfeller kan det planlegges for boreaktiviteter som krever mer enn én (1) avlastningsbrønn for å kunne gjenvinne brønnkontroll ved en brønnkontrollhendelse. Ved planlegging av slike aktiviteter, skal løsningene for å gjenvinne brønnkontroll verifiseres av en organisatorisk uavhengig part senest tre måneder før planlagt oppstart.
      Operatøren skal ha tilgang til kapslingsutstyr for havbunnsbrønner der kapsling kan være et tiltak ved en brønnkontrollhendelse.
      Det skal utarbeides planer som beskriver hvordan brønnkontrollen kan gjenvinnes.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 87 Kontrollert brønnstrømning
      Det skal settes operasjonelle begrensninger for kontrollert brønnstrømning.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 88 Sikring av brønner
      Alle brønner skal sikres før de forlates slik at brønnintegriteten ivaretas i den tiden de er forlatt. For havbunnskompletterte brønner skal brønnintegriteten overvåkes dersom brønnene planlegges forlatt i mer enn tolv måneder.
      Letebrønner som påbegynnes etter 1.1.2014, skal ikke midlertidig forlates utover to år. I utvinningsbrønner som forlates etter 1.1.2014 skal hydrokarbonførende soner plugges og forlates permanent innen tre år dersom brønnen ikke overvåkes kontinuerlig.
      Det skal være mulig å kontrollere brønnintegriteten ved tilbakekopling på midlertidig forlatte brønner.
      Radioaktive kilder skal ikke planlegges etterlatt i brønnen. Dersom den radioaktive kilden ikke kan fjernes, skal den etterlates på en forsvarlig måte.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 89 Fjernoperering av rør og arbeidsstrenger
      Det skal brukes fjernopererte systemer for håndtering av rør og arbeidsstrenger, jf. § 33.
      Det skal settes begrensinger for personellets adgang til arbeidsområdet for fjernopererte systemer.
      Det skal være visuell kontakt og radiokommunikasjon mellom personell ved bruk av fjernoperert rørhåndtering, jf. § 92 andre ledd.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 90 Posisjonering
      Ved utføring av maritime operasjoner skal den ansvarlige sette i verk nødvendige tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.
      Det skal settes krav til opprettholdelse av posisjon for fartøy og innretninger ved utføring av slike operasjoner, og det skal settes kriterier for oppstart og avbrudd.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 91 Arbeid i og drift av elektriske anlegg
      Ved arbeid under spenning, nær spenningssatte anlegg, i eller nær jordede og kortsluttede anlegg og ved drift av lav- og høyspenningsanlegg skal det settes i verk nødvendige tiltak slik at de som utfører arbeidet, ikke skades, og slik at sannsynligheten for fare- og ulykkessituasjoner reduseres.
      Den ansvarlige skal peke ut en ansvarshavende for de elektriske anleggene.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 92 Løfteoperasjoner
      Løfteoperasjoner skal klareres, ledes og utføres på en forsvarlig måte, blant annet skal det sikres at personell ikke kommer under hengende last, jf. § 30. Jf. også kapittel VII.
      Alle som deltar i løfteoperasjoner, skal ha radio til å kommunisere med, og radioen skal brukes så sant ikke alle involverte kan kommunisere klart med hverandre ved direkte tale. Den ansvarlige skal sikre at all kommunikasjon foregår på en klar og entydig måte og uten forstyrrelser.
      Den ansvarlige skal også sikre at innretningens ledelse godkjenner løfteoperasjoner med personellforflytting enkeltvis, dersom offshorekraner blir brukt til slike løfteoperasjoner.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 93 Bemannede undervannsoperasjoner
      Under utføring av bemannede undervannsoperasjoner skal det settes i verk operasjonelle tiltak slik at de som deltar i operasjonene, ikke påføres skade eller sykdom, og slik at sannsynligheten for feilhandlinger som kan føre til fare- og ulykkessituasjoner, reduseres. Jf. kapittel VII.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
    • § 94 Tidsbestemmelser
      Følgende tidsbestemmelser skal gjelde ved utføring av bemannede undervannsoperasjoner:
      1. opphold på arbeidsdyp:
        ved dykking ned til 180 meter skal oppholdet på arbeidsdyp ikke overstige 14 døgn. Ved dypere dykking skal opphold på arbeidsdyp ikke overstige 10 døgn,
      2. tiden mellom metningsperioder:
        tiden mellom metningsperioder skal minst være lik varigheten av foregående metningsperiode. Ved dykking dypere enn 180 meter skal tiden mellom metningsperioder være minst to ganger siste metningsperiode,
      3. klokkeløp:
        ved dykking ned til 180 meter skal klokkeløpet ikke overskride 8 timer. Ved dypere dykking skal klokkeløpet ikke overskride 6 timer. Dersom dykkerne oppholder seg tørt i undervannskammer, kan klokkeløpet utvides til 8 timer. Tidtakingen av et klokkeløp starter når klammeret mellom klokke og kammer løsnes første gang og stopper når klammeret er påkoblet igjen, og klart til trykkutjevning og endelig overføring av dykkerne tilbake til kammerkomplekset,
      4. opphold i vann:
        ved dykking ned til 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 4 timer i en tolvtimers periode. For tremanns klokkeløp kan tiden i vann utvides til 6 timer under forutsetning av at
        1. dykkeren returnerer til dykkerklokken i løpet av tredje eller fjerde arbeidstime i vann for minst 30 minutters pause med hjelmen av. Pausen i klokken skal loggføres,
        2. dykkeren har en ”tørr dag” som reservedykker i klokken minst hver tredje dag. Ved dykking dypere enn 180 meter skal dykkeren ikke oppholde seg i vannet mer enn 3 timer i en tolvtimers periode,
      5. bruk av pustemaske:etter maksimalt 4 timer skal dykkere som bruker pustemaske i undervannskammeret, ha en pause i en atmosfære der det ikke er nødvendig å bruke pustemaske,
      6. rekompresjon etter undervannsoperasjoner:etter avsluttet metningsperiode skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk
        rekompresjon i minst 24 timer etter endt dekompresjon. Ved overflateorientert dykking skal dykkerne ha umiddelbar tilgang til terapeutisk rekompresjon i minst 12 timer etter endt dekompresjon,
      7. arbeidsfri ved arbeid under forhøyet trykk:dykkere som har sitt arbeid i vann, eller som arbeider under forhøyet omgivende trykk, skal i en tjuefiretimersperiode ha en sammenhengende arbeidsfri periode på minst 12 timer. Arbeids– og hvileperioder skal spesifiseres i en skiftplan og legges til faste tider på døgnet,
      8. overflatepersonell med direkte kommunikasjon med dykkere i vann:overflatepersonellet som har den direkte kommunikasjonen med dykkere i vann, skal ikke ha denne funksjonen i mer enn 4 timer sammenhengende uten pause. Total tid for denne funksjonen skal være begrenset oppad til 8 timer i en
        tolvtimersperiode.
      Veiledning, fortolkninger og tilsynsrapporter med avvik
  • 1. Forskrifter og veiledninger utgitt av myndighetene

    Arbeids- og sosialdepartementet
    Forskrift 6. desember 2011nr. 1355 om organisering, ledelse og medvirkning (forskrift om organisering, ledelse og medvirkning),
    Forskrift 6. desember 2011 nr. 1356 om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften),
    Forskrift 6. desember 2011nr. 1360 om administrative ordninger på arbeidsmiljølovens område (forskrift om administrative ordninger),
    Forskrift 6. desember 2011 nr. 1358 om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier),
    Forskrift 6. desember 2011 nr. 1357 om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid),
    Forskrift 6. desember 2011 nr. 1359 om konstruksjon, utforming og fremstilling av arbeidsutstyr (produsentforskriften).

    Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet
    Forskrift 19. august 1994 nr. 819 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr (PVU) (forskrift om personlig verneutstyr (PVU)).

    Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet
    Forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften).

    Helse- og omsorgsdepartementet
    Forskrift 22. desember 2016 nr. 1868 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften),
    Forskrift 16. desember 2016 nr. 1659 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften).

    Justis- og beredskapsdepartementet
    Forskrift av 19. juni 2013 nr.739 om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr (forskrift om elektroforetak mv.).

    Klima- og miljødepartementet
    Forskrift av 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften),
    Forskrift av 1. juli 2004 nr. 931 om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) kapittel 19, 21, 22, 36 og 39.

    Arbeids- og sosialdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet
    Forskrift 16. juni 2012 nr. 622 om klassifisering, merking og emballering av stoffer og stoffblandinger (forskrift om klassifisering mv. av stoffer (CLP)).

    Justis- og beredskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet
    Forskrift 29. november 2013 nr. 1373 om håndtering av medisinsk utstyr (forskrift om håndtering av medisinsk utstyr).

    Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
    Forskrift 28. april 2006 nr. 458 om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (forskrift om sikkerhet ved elektriske anlegg).

    Luftfartstilsynet
    Forskrift 26. oktober 2007 nr. 1181 om kontinentalsokkelflyging – ervervsmessig luftfart til og fra helikopterdekk på innretninger og fartøy til havs (forskrift om kontinentalsokkelflyging),
    Forskrift 28. januar 2008 nr. 81 om flyværtjeneste (forskrift om flyværtjeneste).

    Oljedirektoratet
    Forskrift 13. desember 2017 nr. 2004 om ressursforvaltning i petroleumsvirksomheten (ressursforskriften).

    Sjøfartsdirektoratet
    Forskrift 22. desember 2011 nr. 1523 om kvalifikasjoner og sertifikater for sjøfolk (forskrift om kvalifikasjoner mv. for sjøfolk),
    Forskrift 10. juli 2009 nr. 998 om posisjonerings- og ankringssystemer på flyttbare innretninger (ankringsforskriften 09).
    Forskrift 10. februar 1994 nr. 123 for flyttbare innretninger med produksjonstekniske installasjoner og utstyr (forskrift om flyttbare produksjonsinnretninger).

    Miljødirektoratet
    Retningslinjer for miljøundersøkelser i marint miljø etter akutt oljeforurensning (TA-2995),
    Retningslinjer for miljøovervåking av petroleumsvirksomheten til havs (M-300),
    Retningslinjer for rapportering fra petroleumsvirksomhet til havs (M-107).

    Statens helsetilsyn
    IS-1879 Helsekrav for arbeidstakere på petroleumsfeltet. Veileder til forskrift om helsekrav for personer i arbeid på innretninger i petroleumsvirksomheten til havs.

    Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet
    Retningslinjer for rapportering av radioaktive stoffer fra petroleumsvirksomheten, desember 2014,
    Veiledere til strålevernforskriften:
    Veileder 1 om industriell radiografi,
    Veileder 9 om industrielle kontrollkilder,
    Veileder 13 om radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall fra petroleumsvirksomheten.

    2. Standarder og veiledninger

    American Petroleum Institute (API)
    API Spec 17B Recommended Practice for Flexible Pipe, Fifth Edition, May 2014.

    DNV GL
    DNVGL-ST-F101 Submarine Pipeline Systems, Edition October 2017,
    DNVGL-SI-0166 Verification for compliance with Norwegian shelf regulations, Edition July 2017,
    DNVGL-RU-OU-0102 DNV GL rules for classification: Floating production, storage and loading units, Edition July 2018,
    DNVGL-OS-E101 Drilling Facilities, Edition January 2018,
    DNVGL-RP-E101 Recertification of Well Control Equipment, Edition February 2017,
    DNVGL-RP-G101 Risk Based Inspection of Offshore Topsides Static Mechanical Equipment, Edition July 2017,
    DNVGL-RU-OU-0300 Fleet in service, Edition January 2018.

    European Diving Technology Committee (EDTC)
    Inshore and Offshore Diving Industry Personnel Competence Standards, January 2018, Updated March 2018. Utgitt i samarbeid med International Marine Contractors Association (IMCA).

    Europeisk standard (EN)
    NS-EN 13306:2017 Vedlikehold - Vedlikeholdsterminologi, utgave 1, 2018. Norsk oversettelse 15.2.2019.

    International Electrotechnical Commission (IEC)
    NEK IEC 60300-3-11 Dependability management - Part 3-11: Application guide – Reliability centred maintenance. Edition 2, August 2009,
    NEK IEC 61508 Functional safety of electrical/electronic/programmable electronic safety-related systems, Parts 1-7, Edition 2, 2010,
    Part 1: General requirements,
    Part 2: Requirements for electrical/electronic/programmable electronic safety-related systems,
    Part 3: Software requirements,
    Part 4: Definitions and abbreviations,
    Part 5: Examples of methods for the determination of safety integrity levels,
    Part 6: Guidelines on the application of IEC 61508-2 and 61508-3,
    Part 7: Overview of techniques and measures,
    NEK IEC 61892 Mobile and fixed offshore units - Electrical installations, Parts 1-7, (2007-2015).

    The International Marine Contractors Association (IMCA)
    IMCA D 045, R 015 Code of practice for the safe use of electricity under water, October 2010.

    International Maritime Organization (IMO)
    IMO/MSC circular 645, Guidelines for vessels with dynamic positioning systems, 6 June 1994.
    “Please observe that IMO now has issued IMO MSC.1/Circ.1580 (16 June 2017) Guidelines for Vessels and Units with Dynamic Positioning (DP) Systems. IMCA has issued it as document 245 IMO (August 2017).
    PREAMBLE 1 and 2 included below:
    1 The Guidelines for vessels with dynamic positioning systems (MSC/Circ.645) were approved by MSC 63 in May 1994 to provide the industry with an international standard for dynamic positioning systems on all types of vessels. These Guidelines for new vessels and units with dynamic positioning systems have been developed to provide an amended standard reflecting the development in DP operation since 1994 and the current industry practice and DP technologies.
    2 It is recommended that the present Guidelines be applied to vessels and units constructed on or after 9 June 2017. For vessels and units constructed on or after 1 July 1994 but before 9 June 2017, the previous version of the Guidelines (MSC/Circ.645) may continue to be applied, however it is recommended that section 4 of the present Guidelines be applied to all new and existing vessels and units, as appropriate.”

    International Organization for Standardization (ISO)
    NS-EN ISO 15544:2010 Petroleums- og naturgassindustri - Produksjonsinstallasjoner til havs - Krav og retningslinjer for beredskap i nødsituasjoner (ISO 15544:2000, innbefattet Amd 1:2009), utgave 1, 2010,
    NS-EN ISO 10417:2004 Petroleums- og naturgassindustri - Sikkerhetsventilsystemer under vann - Konstruksjon, installasjon, drift og gjenoppretting (ISO 10417:2004), utgave 1, 2004,
    NS-EN ISO 17776:2016 Petroleums- og naturgassindustri - Produksjonsinnretninger til havs - Aspekter relatert til analyse og styring av storulykkerisiko ved design av nye produksjonsinnretninger (ISO 17776:2016), utgave 1, 2017,
    NS-EN ISO 14224:2016 Petroleumsindustri, petrokjemisk industri og naturgassindustri - Innsamling og utveksling av pålitelighets- og vedlikeholdsdata for utstyr (ISO 14224:2016, korrigert versjon 2016-10-01), utgave 1, 2017,
    NS-EN ISO 20815:2010 Petroleumsindustri, petrokjemisk industri og naturgassindustri - Produksjonssikring og pålitelighetsstyring (ISO 20815:2008, korrigert versjon 2009-06-15), utgave 1, 2010.

    Norsk Standard (NS)
    NS-EN ISO 9000:2015 Ledelsessystemer for kvalitet – Grunntrekk og terminologi (ISO 9000:2015), utgave 1, 2015,
    NS-EN 13306:2017 Vedlikehold – Vedlikeholdsterminologi, utgave 1, 2018. Norsk oversettelse 15.2.2019.
    NS-EN ISO 13702:2015 Petroleums- og naturgassindustri - Kontroll og reduksjon av brann- og eksplosjonsrisiko på produksjonsinstallasjoner til havs - Krav og retningslinjer (ISO 13702:2015), utgave 1, 2015, 
    NS-EN ISO 10423:2009 Petroleums- og naturgassindustri - Bore- og produksjonsutstyr - Brønnhode- og ventiltreutstyr (ISO 10423:2009), utgave 1, 2010, 
    NS-INSTA 800-1:2018 Rengjøringskvalitet Del 1 – System for å fastsette og bedømme rengjøringskvalitet, utgave 1, 2018,
    NEK EN 50110-1:2013 Sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, utgave 1, 2013,
    NS-EN ISO 19901-1:2015 Petroleums- og naturgassindustri – Spesifikke krav til offshorekonstruksjoner – Del 1: Meteorologiske og oseanografiske betingelser for operasjonelle vurderinger (ISO 19901-1:2015), utgave 1, 2016,
    NS 9600:2010 Arbeid i tau, Del 1-4, utgave 1, 2010.
    NS 9700:2016 Stillaser og inndekkede konstruksjoner, Del 1-2, utgave 1, 2016.

    NORSOK-standarder
    NORSOK D-001 Drilling facilities, Edition 3, December 2012,
    NORSOK D-010 Well integrity in drilling and well operations, Edition 4, June 2013,
    NORSOK N-001 Integrity of offshore structures, Edition 8, September 2012,
    NORSOK N-005 In-service integrity management of structures and maritime systems, Edition 2, October 2017,
    NORSOK N-006 Assessment of structural integrity for existing offshore load-bearing structures, Edition 2, April 2015,
    NORSOK R-003N Sikker bruk av løfteutstyr, utgave 3, juni 2017,
    NORSOK S-002N Arbeidsmiljø, utgave 5, mars 2018,
    NORSOK S-003 Environmental care, Edition 4, October 2017,
    NORSOK U-100N Bemannede undervannsoperasjoner, utgave 5, november 2015,
    NORSOK Z-001 Documentation for operation (DFO), Edition 4, March 1998,
    NORSOK Z-006 Preservation, Edition 3, August 2015,
    NORSOK Z-007 Mechanical completion and commissioning, Edition 3, August 2015,
    NORSOK Z-008 Risk based maintenance and consequence classification, Edition 4, December 2017,
    NORSOK Z-015N Midlertidig utstyr, utgave 4, september 2012.

    Norsk olje og gass
    002 – Norsk olje og gass’ anbefalte retningslinjer for sikkerhets- og beredskapsopplæring, revisjon 22, 19.10.2015,
    024 – Norsk olje og gass’ anbefalte retningslinjer for kompetansekrav til bore- og brønnpersonell, revisjon 6, 29.1.2016,
    059 – Norsk olje og gass’ anbefalte retningslinjer for elektrofagarbeiders kompetanse, revisjon 2, 15.11.2010,
    070 – Norsk olje og gass’ Application of IEC 61508 and IEC 61511 in the Norwegian Petroleum Industry (SIL requirements), revision no. 03, June 2018,
    074 – Norsk olje og gass’ anbefalte retningslinje for helidekkpersonell, revisjon 1, 1. september 2009,
    081 – Norsk olje og gass’ anbefalte retningslinjer for fjernoperert rørhåndtering, revisjon 5, 3.6.2015,
    117 – Norsk olje og gass’ Recommended guidelines for well integrity, revision no. 6, 8 November 2017,
    122 – Norsk olje og gass’ Recommended guidelines for the management of life extension, revision no. 2, August 2017,
    135 – Norsk olje og gass’ Recommended guidelines for classification and categorization of well control incidents and well integrity incidents, revision no. 4, 27 June 2017.

    Norges rederiforbund
    Guidelines for Offshore Marine Operations (G-OMO), revision 0611-1401, 6 November 2013.