I etterkant av storulykker dukker ofte debatten om bruk av indikatorer opp. Diskusjonene dreier seg blant annet om hva indikatorer er, hva de kan gi oss informasjon om eller ikke, og hvordan en kan utvikle indikatorer som er formålstjenlige.

Hvordan skiller man mellom reaktive og proaktive indikatorer?
Hvordan utvikler man indikatorer som kan gi tidlig og pålitelig informasjon for å unngå storulykker?

Nytt hefte om indikatorer

Indikatorblues skisserer et enkelt oversiktsbilde over hvordan indikatorer kan brukes for å overvåke bidragsytere til risiko, hvordan de kan støtte beslutninger eller lede en på avveier, og hvordan de kan virke inn på organisasjonens praksis og den enkeltes motivasjon.

Heftet gir ingen fasitsvar, men har som formål å utfordre, engasjere og stimulere til refleksjon.

Indikatorer kan noen ganger oppleves som uangripelige. Vi håper at heftet kan gjøre det lettere å stille spørsmål ved indikatorer, og belyse ulike betingelser som ligger til grunn for utvikling og bruk av indikatorer.

Hva er indikatorer?

INDIKATOR stammer fra det å peke og telle. Det de peker på er gjerne tilstand, nivå eller status på noe. Indikatorer er oftest målbare, presentert som tall, men kan også være kvalitative vurderinger.

Ideelle indikatorsystem vil inneholde informasjon som kan brukes både for å definere aktiviteter som forebygger hendelser, og som måler resultatene sikkerhetssystemet gir.

Indikatorer har sannsynligvis oppstått fordi vi mennesker liker dem. De kan fortelle oss noe forståelig, og gir oss en retning på områder som er kompliserte og vanskelige

Denne publikasjonen finnes i dag kun som nedlastbar PDF, se under.