På vakt for verdiene

Norges posisjon som gassleverandør til Europa gjør at sikkerhet og sikring står i en særstilling. For Jannicke Nilsson i Equinor, har jobben aldri vært viktigere.

Jannicke Nilsson er konserndirektør for sikkerhet, sikring og bærekraft i Equinor og jobber tett på dagens krevende trusselbilde.  

- Den umenneskelige situasjonen vi møter gjennom nyhetene fra Ukraina preger meg selvsagt som menneske, men også som leder, med tanke på det ansvarsområdet jeg har, sier hun. 

Krigen i Ukraina har alvorlige konsekvenser for energiforsyningen i Europa. I 2022 var Norge den klart største leverandøren av naturgass til kontinentet. Det gjør at den sikkerhetspolitiske verdien av norsk petroleumsvirksomhet øker – og med det også kravene til næringens største leverandør, Equinor. 

- Krigen er svært alvorlig og dramatisk. Samtidig understreker den betydningen av hvor viktig Equinor er som en pålitelig leverandør av energi til Europa. 

Økt trussel 

I mars 2022, like etter Russlands invasjon av Ukraina, slo Politiets sikkerhetstjeneste (PST) alarm om økt trussel mot norsk olje og gass. I september brakte sprengningen av Nord Stream 1 og 2 krigen enda nærmere. 

- Sabotasjeaksjonen mot Nord Stream-rørledningene viste hvor langt noen er villige til å gå. Det understreket alvoret og at behovet for å gjøre tiltak har blitt enda større, påpeker Nilsson. 

Trusselvurderingene fra norske sikkerhetsmyndigheter er et viktig utgangspunkt for selskapets sikringsarbeid. 

-  I tillegg ser vi også utenfor Norge. Hva skjer på cyberområdet? Hvor er det krig i verden? Hva skjer av endringer? Basert på ulik informasjon lager vi så våre egne trusselvurderinger. Disse får stor betydning for risikovurderingene som legges til grunn for virksomheten, forteller hun. 

- Akkurat nå er gassverdikjeden til Europa en svært viktig del, på grunn av verdien den skaper. 

Nilsson er samtidig klar på at beskyttelse av mennesker trumfer alt - både miljø og økonomiske verdier. 

- Det skal være trygt å jobbe i og for Equinor, fastslår Nilsson. 

Erfaringer fra sikkerhet

Selskapet lærte mye etter terroraksjonen i In Amenas i Algerie i 2013, hvor 40 mennesker mistet livet. Fem av disse var ansatt i Statoil (dagens Equinor).  

I etterkant av angrepet ble selskapets sikringsarbeid gransket, både internt og eksternt, og en rekke tiltak ble iverksatt. Blant annet ble sikringsområdet løftet inn i konsernets ledelse og delt inn i tre områder: Fysisk sikring, IKT-sikring og personellsikring.  

- Det har skjedd mye siden In Amenas. Vi har fått en langt mer helhetlig tilnærming til sikringsarbeidet, hvor vi ser nå at disse tre områdene i større grad smelter sammen. Samtidig jobber vi risikobasert, hvor vi setter inn mest innsats der vi mener vi har størst risiko. Bevisste angrep har blant annet vært definert som en av hovedrisikoene for oss som selskap også lenge før krigen i Ukraina, sier Nilsson. 

Denne risikobaserte tilnærmingen er en arv etter mange tiår med systematisk sikkerhetsarbeid i selskapet. Nilsson ser en stor nytteverdi i erfaringene. 

- Det er relativt enkelt å overføre læringen fra sikkerhet til sikring, og vi bruker mange av de samme prinsippene på begge områder. Vi legger tyngden i arbeidet på hva vi kan gjøre før noe inntreffer. I tillegg har vi gode planer dersom noe skulle skje.  

- Dette er spesielt viktig nå innenfor cybersikring, hvor vi ser en stadig økning i angrep rundt omkring i verden. Vi kan ikke anta at det aldri skal skje oss, derfor må vi være forberedt på å gjøre alt vi kan for å unngå et angrep. Samtidig må vi være forberedt på hva vi skal gjøre dersom det skulle skje, påpeker hun. 

Selskapet jobber også mye med fysisk sikring av undervannsinfrastrukturen på sokkelen. I tillegg til flere tusen kilometer rørledninger, danner også elektriske kabler, internett- og kommunikasjonskabler et omfattende nettverk på havbunnen. Disse må beskyttes, og det gjøres nå mye teknologiutvikling på området. 

Det er relativt enkelt å overføre læringen fra sikkerhet til sikring, og vi bruker mange av de samme prinsippene på begge områder. 

Angrepsflaten vokser 

Den største sikringsutfordringen selskapet står overfor handler imidlertid om en stadig økende angrepsflate. Det er en konsekvens av økt kompleksitet og flere involverte aktører. 

- Vi har blitt et bredere energiselskap, noe som betyr at vi jobber med flere verdikjeder og med flere leverandører og underleverandører. Samtidig blir vi mer digitale og får dermed flere oppkoblinger mot nettverkene våre, forklarer Nilsson.  

Hun opplever at alle leverandører jobber godt med sikring, enten det er snakk om cybersikkerhet, fysisk sikring eller personellrisiko.  

- Jeg tror at alle som jobber i denne industrien er klar over at vi er en utsatt bransje nå. 

- Vi stiller konkrete krav til sikring når vi inngår kontrakter, avhengig av hvilke posisjoner og områder leverandøren skal jobbe i. Det viktigste er likevel å samhandle og dele informasjon, slik at vi bygger kompetansen i fellesskap.  

Innsidere

Innsiderisiko har ved flere anledninger blitt trukket frem som en trussel av myndighetene. Også dette området har fått økt oppmerksomhet de siste årene.  

- Vi har en tillitsbasert kultur, og det skal vi fortsette å ha. Samtidig må vi være bevisste på at det kan være aktører som ønsker å hente ut informasjon fra oss som selskap. 

- Vi gjør grundige vurderinger rundt nyansettelser. De aller fleste er imidlertid allerede ansatte, derfor er det viktig å identifisere hvilke posisjoner i selskapet som kan være mest interessante for andre aktører å ha tilgang til. Vi jobber også systematisk med kompetansebygging hos ledere, slik at de er observante og kan være tidlig ute med avklarende samtaler. 

Jeg tror at alle som jobber i denne industrien er klar over at vi er en utsatt bransje nå. 

Behov for å dele

- Grunnverdiene våre; åpenhet, samarbeid, omtenksomhet og modig ligger til grunn for alt vi gjør – også hvordan vi jobber med sikring, sier Nilsson. 

- Det er viktig for oss å være åpne rundt det aller meste, selv om det selvsagt er detaljer rundt sikringssaker vi ikke deler.  

Informasjonsbehovet har vært stort det siste året, både hos de ansatte og hos pårørende. 

- Da krigen startet, opprettet vi et strategisk prosjektteam for å se på hvordan vi best kunne jobbe på tvers. Faste møter med både vernetjeneste og fagforeninger ble etablert, for å sørge for at informasjonen skulle flyte så åpent som mulig. Her har vi fått innspill på hvor vi må være åpnere og på hvilke områder vi må dele mer informasjon. Vi legger vekt på å gi informasjon til de ansatte, slik at de har fakta å dele med familiene sine. 

Samarbeidet både internt i Equinor og med andre myndigheter har også blitt forsterket gjennom året som har gått. 

- Vi har hatt et godt samarbeid med Petroleumstilsynet over lang tid. Nå omfatter dette samarbeidet i større grad også departementene, E-tjenesten, PST, NSM, politi og Forsvaret. Det er også viktig at vi involverer leverandører og andre, som for eksempel Gassco, slik at vi jobber i fellesskap rundt hele verdikjeden. 

Aldri godt nok

Nilsson er fornøyd med at den systematiske jobben som er gjort over lang tid, har gjort selskapet bedre i stand til å vurdere hva som er de viktigste områdene å jobbe med. Hun minner likevel om at situasjonen er i stadig utvikling. Det stiller strenge krav til ny kompetanse, både i industrien og hos myndighetene. 

- Vår viktigste prioritet er å ivareta de som jobber i og for Equinor. Da må vi fortsette å jobbe systematisk og samarbeide – og ikke glemme at det som var godt nok i forrige uke, ikke er godt nok neste uke.  

Det skal være trygt å jobbe i og for Equinor.

Les flere artikler om sikring: