Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new
Til 50 år med sikkerhet
ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET

Da sokkelen ble norsk

Ekofisktanken (Ekofisk 2/4 T) var verdens første betongkonstruksjon bygget for petroleumsvirksomheten, og ble et landemerke og en turistattraksjon under byggingen i Stavanger i 1971-1973. Foto: Ommund Lunde/Stavanger Byarkiv
Fra starten av norsk oljevirksomhet og fram til slutten av 1970-tallet, dominerte amerikansk oljearbeiderkultur sokkelen. Innføringen av arbeidsmiljøloven offshore var en viktig milepæl for å gjøre den nye industrien norsk.

Antall ulykker i petroleumsvirksomheten var høyt på 1970-tallet, noe som etter hvert skapte stor offentlig oppmerksomhet om arbeidsforholdene offshore. 

Den 1. november 1975 skjedde det nok en ulykke. Denne gang på Alpha-plattformen på Ekofiskfeltet, hvor det oppstod brann i et stigerør. Plattformen ble evakuert, men tre av mannskapet omkom da en redningskapsel falt ned under låring.  

Økt oppmerksomhet 

Ulykken ble et vendepunkt for økt satsing på sikkerhet på norsk sokkel. 

- Brannen på 2/4 A var den direkte foranledningen til etableringen av verneombudsordningen på Ekofisk, og siden til innføringen av arbeidsmiljøloven offshore, sier forsker Trude Meland ved Norsk Oljemuseum.  

Rett etter ulykken påla Industridepartementet operatør Phillips Petroleum å opprette en verneombudstjeneste for Ekofisk. Det ble også nedsatt et verne- og miljøutvalg som var forløperen til arbeidsmiljøutvalget (AMU). 

- Ulykken viste at man måtte få på plass et annet regelverk. Selskapene kunne ikke styre seg selv. Phillips ble pålagt å ha verneombud, noe amerikanerne selvsagt syntes var veldig rart. Skulle en ansatt ha rett til å stenge produksjonen?  

- Samtidig var selskapet på dette tidspunktet ganske giret på å tilfredsstille kravene fra norske myndigheter, så ordningen ble innført, forteller Meland.   

Det store skillet 

To uker etter Alpha-ulykken ble det nedsatt et utvalg under ledelse av ekspedisjonssjef Kåre Halden i Kommunal- og arbeidsdepartementet. Det såkalte Halden-utvalget fikk i oppgave å vurdere om deler av arbeidsmiljøloven, som på det tidspunktet var under utarbeidelse, skulle gjøres gjeldende også på sokkelen. Halden-utvalget la fram sin innstilling sommeren 1976, og gikk da inn for at så skulle skje.  

Arbeidsmiljøloven, med visse unntak, ble innført for de faste innretningene 24. juli 1977. 

- Dette var det store skillet. Arbeidsmiljøloven representerte et stort framskritt for norske arbeidstakere og særlig for oljearbeiderne på norsk sokkel, sier Meland. 

Med arbeidsmiljøloven ble det satt krav til fullt forsvarlig arbeidsmiljø og gitt bestemmelser om arbeidsgivers og arbeidstakers plikter, om arbeidstakermedvirkning, regulering av arbeidstid og oppsigelsesvern med mer.  

Medvirkning 

Loven sikret de ansatte medbestemmelsesrett, ved at verneombud og arbeidsmiljøutvalg ble gjort obligatorisk. Ledelsen i selskapene ble pålagt å samarbeide med verneombudet, som skulle velges av de ansatte. 

- Arbeidsmiljøloven innebar et radikalt skifte. Nå var det arbeideren som skulle stå i sentrum. Arbeidsplassen skulle tilpasses de ansatte, og de ansatte skulle ha medbestemmelsesrett, sier Meland. 

- For arbeidsgiverne på sokkelen var dette urovekkende, men for fastlands-Norge var det ikke like radikalt. Der var det lang tradisjon for trepartssamarbeid og større grad av tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.  

Les også: Hva er trepartssamarbeid?

Bildet er tatt i boretårnet på Statfjord A.
Fornorskingspolitikken preget oljevirksomheten gjennom store deler av 1970-tallet, og handlet om at de utenlandske oljeselskapene måtte tilpasse seg et norsk system - ikke omvendt. Bildet er tatt i boretårnet på Statfjord A. Foto: Hilde Hysing-Dahl/Norsk Oljemuseum

Fornorsking 

Meland mener innføringen av arbeidsmiljøloven offshore også må sees i lys av fornorskingspolitikken, som preget oljevirksomheten gjennom store deler av 1970-tallet.  

- Dette var en del av fornorskingsprosessen – som skjedde på alle plan i denne perioden. Det dreide seg om eierskap til ressursene, prioritering av norske selskaper, oppbygging av norsk kompetanse, fornorsking av arbeidskraften på sokkelen, innsats for å få nordmenn opp i ledende stillinger og innføring av det norske arbeidssystemet offshore. 

- Arbeidsmiljøloven var et ledd i å gjøre sokkelen norsk. Det handlet om å sørge for at de ansatte offshore ble likestilte med arbeiderne på land. Det var helt sentralt, understreker Meland. 

Milepæler på 1970-tallet:

1972: Stortinget vedtar opprettelsen av Statens oljedirektorat (OD) og Statoil.

1975: Brann i stigerør på 2/4 Alpha-innretningen på Ekofiskfeltet. Tre personer omkommer. Politisk vendepunkt for økt satsing på sikkerhet på norsk sokkel.

1976: OD avslår Mobil og Statoils plan for bygging av Statfjord B og krever flytting av boligkvarteret. Omtalt som “norgeshistoriens dyreste brev”. 

1977: Bravo-ulykken. Oljeutblåsing på 2/4 B-innretningen på Ekofiskfeltet. Ulykken medførte en grundig gjennomgang og evaluering av sikkerhetsregimet.

1977: Arbeidsmiljøloven blir gjort gjeldende for de faste innretningene på sokkelen.

1978: Stortinget vedtar at OD skal rapportere til to ulike departement. Sikkerhetsdivisjonen rapporterer fra nå til Kommunal- og arbeidsdepartementet, mens ressursdivisjonen fortsetter å rapportere til Industridepartementet (tilsvarer dagens OED). 

To verdener 

Arbeidsmiljøloven ble bare gjort gjeldende på de faste innretningene på sokkelen; plattformene. Arbeid på de flyttbare, altså riggene, ble regnet som maritim virksomhet. Der var det fortsatt sjømannsloven som gjaldt.  

Forskjellene mellom faste og flyttbare var store, og vedvarte i mange år. 

- Det var to vidt forskjellige verdener. På plattformene kom nordmenn tidlig inn i sentrale roller, noe som preget arbeidsmiljøet og kulturen der, og som igjen påvirket innføringen av arbeidsmiljøloven. Loven ble akseptert veldig fort, det var lite konflikt. Hele prosessen med å fornorske hadde rullet og gått noen år da arbeidsmiljøloven kom, påpeker Meland. 

- På riggene var det amerikanske boreentreprenører som dominerte, og det tok lang tid før ledelsen ble norsk. Boring var ikke et yrke nordmenn lett kunne gå inn i. Og selv om planen var å lære opp nordmenn, kom ikke de første norske borerne på plass før tidlig på 1980-tallet. 

- På riggene stod amerikansk ledelse sterkere mye lenger. De flyttbare ble regnet som en del utenriksflåten, arbeidsmiljøloven var ikke innført, de ansatte hadde ikke samme arbeidstid som på plattformene og de hadde lavere lønn. Offshoretillegget som ble framforhandlet i 1981, kom for eksempel ikke riggansatte til gode, forteller hun. 

Myndighetsansvaret for flyttbare innretninger ble overført fra Sjøfartsdirektoratet til Oljedirektoratet i 1985. Arbeidsmiljøloven ble gjort gjeldende fra 1992. 

Få papirutgaven
Ønsker du å få tilsendt spesialutgaven av Dialog helt gratis? Send en e-post til dialog@ptil.no.

Rammeverket 

Myndigheter. Fagforeninger. Internkontrollprinsippet. Ansvarsplassering. Arbeidsmiljøloven. Trepartssamarbeid. Tillit. 

- Fra 1975 til 1982 hadde man utviklet grunnlaget for det moderne sikkerhetsregimet, slik det fungerer i dag, sier Meland. 

- Kielland-ulykken i 1980 manifesterte viktigheten av sikkerhetsarbeidet, men mye arbeid var i gang og mye var på plass før det. Grunnlaget ble lagt på 1970-tallet. 

Forskning 

Trude Meland mener det burde vært forsket mer på forholdene knyttet til innføring av Arbeidsmiljøloven og betydningen loven fikk. 

- Det er skrevet mange bøker om oljehistorien, men forsket lite, poengterer hun. 

- Det er stilt for få spørsmål. Vi burde visst mer om hvordan for eksempel nedgangstider og konjunkturer har påvirket arbeidsmiljø og sikkerhet. Dette er viktig også for å forstå dagens situasjon og utfordringer.   

- Tillit og trepartssamarbeid kommer under press i nedgangstider. Men å rokke ved tilliten er farlig. Det er noe av det viktigste som må bevares, sier Trude Meland. 

Har man godt arbeidsmiljø, virker det positivt inn på helse, motivasjon og sykefravær blant ansatte. I tillegg har det effekt på produktiviteten og resultatene for selskapet. Godt arbeidsmiljø er også kostnadsbesparende for samfunnet.

Roar Høydal, fagleder Ptil

Helsefremmende  

Den nåværende Arbeidsmiljøloven trådte i kraft 1. januar 2006, og bygger på arbeidsmiljøloven fra 1977 og tidligere arbeidervernlovgivning. 

- Loven er grunnleggende for arbeidslivet i Norge, også når det gjelder petroleumsvirksomheten, forteller Roar Høydal, fagleder for Arbeidsmiljø i Ptil.   

Arbeidsmiljøloven kan ses på som et rammeverk og en oppskriftsbok med mål, krav og spilleregler for hvordan man skal sikre et godt arbeidsmiljø for den enkelte, virksomheten og for samfunnet.  

Loven er utarbeidet for å få trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet - og skal gi et vern mot fysiske og psykiske skadevirkninger. Formålet er også å sikre en helsefremmende og meningsfylt arbeidshverdag og bidra til et mer inkluderende arbeidsliv.  

- Arbeidsmiljøloven regulerer grunnleggende krav til arbeidsmiljøet og setter krav til selskapenes systematiske arbeid med helse, miljø og sikkerhet. Den gir plikter og rettigheter til både arbeidsgivere og arbeidstakere, peker retning og gir prioritering, fastslår Høydal.  

Roar Høydal, fagleder arbeidsmiljø i Ptil
Roar Høydal, fagleder arbeidsmiljø i Ptil Foto: Anne Lise Norheim

Krav om medvirkning 

Sentralt i arbeidsmiljøloven er vektleggingen av at arbeidet med å forbedre arbeidsmiljø er en kontinuerlig prosess. I dette må arbeidstakernes erfaringer trekkes aktivt med. Arbeidstakermedvirkning blir ansett som så viktig at det stilles lovkrav til både innhold og prosess overfor ledelsen i virksomhetene.  

Motiverende og lønnsomt 

Det er fastsatt flere forskrifter som utdyper kravene i loven med mer detaljerte bestemmelser.  

- Ptil fører tilsyn med at selskapene i petroleumsvirksomheten etterlever kravene i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. I tillegg har vi egne forskrifter spesielt for petroleumsvirksomhet som utfyller arbeidsmiljøloven, sier Høydal.  

- Vår vurdering er at de fleste selskapene jobber systematisk med arbeidsmiljøet, selv om det alltid fins områder med behov for forbedring. 

- Vi vet at godt arbeidsmiljø lønner seg, understreker faglederen i Ptil.  

- Har man godt arbeidsmiljø, virker det positivt inn på helse, motivasjon og sykefravær blant ansatte. I tillegg har det effekt på produktiviteten og resultatene for selskapet. Godt arbeidsmiljø er også kostnadsbesparende for samfunnet.  

- Nøkkelen til suksess er å jobbe forebyggende, kunnskapsbasert og systematisk.

Les også: Ekofisk - en vugge for sikkerhetsutviklingen
Den 9. juni 1971 åpnet statsminister Trygve Bratteli Ekofiskfeltet og markerte med det en milepæl i norsk oljehistorie.