Oljeunge

Norge blei ikke en oljenasjon fordi vi hadde flaks. Det sies ofte at vi fikk noe vi ikke fortjente, at vi er enkle og lite sofistikerte folk som har havna oppå et oljeberg hvor vi ruger på oljepengene våre. 

Da den norske havrettseksperten, diplomaten og politikeren Jens Evensen sikra Norge en uforholdsmessig stor del av rettighetene til kontinentalsokkelen, kan man kanskje si at vi hadde flaks. At olja skulle ligge akkurat i vårt hav, kan i alle fall tilskrives en tilfeldighet. 

Men derfra og ut handler det om innsats, offer og etter hvert kompetanse, ikke om flaks. 

Den norsk olja er ikke lett å få tak i. Tvert om ligger den under bakken i et værhardt, djupt hav. Teknologien for å utvinne olja fantes ikke, heller ikke modellen for å sikre mest mulig nasjonal kontroll over de nye ressursene. Og metoden for å sikre at olje skapte velstand, fantes ikke.

I tjue år brukte Norge som stat store deler av våre nasjonale ressurser på å bygge opp denne industrien, å skape teknologien og å bygge modeller som skulle sikre at det norske fastlandet fikk glede av olja. 

I den samme perioden gikk fagbevegelsen i oljeindustrien i spissen for å sikre arbeidsvilkårene for de som jobba på land og «offshore». Arbeiderne der ledet an i radikale, landsomfattende aksjoner for sosiale reformer og solidaritet. 

På norsk sokkel er det å være oljearbeider et høytlønnsyrke, på Vestlandet er det et statusyrke. Rett over grensa på engelsk sokkel er det regna som en dårlig betalt drittjobb. 

Og i tjue år lånte staten penger for å finansiere det som skulle bli framtidige inntekter. I løpet av disse årene gikk landet fra å være helt uvitende om olje til å bli teknologiledende i verden. 

Det er ikke sant at Norge ikke er en kunnskapsnasjon, det er bare det at den kunnskapen vi har bygd opp, ikke kan omsettes til gode samtaler på fredagsfjernsyn.

Utdrag fra Oljeunge av Aslak Sira Myhre, hentet fra boken Herskap og tjenere, Forlaget Oktober, 2010 (Gjengitt med tillatelse) 

Milepæler på 1960-tallet:

1965: Første tillatelser til undersøkelse og boring etter undersjøiske petroleumsforekomster på norsk sokkel. Krav til sikkerhet tas med som vilkår i konsesjonen.

1966: Første letebrønn på norsk sokkel.

1969: Ekofiskfeltet blir påvist.