Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new
Til Reportasjer
ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET

To tiår med tillit

 Foto: Anne Lise Norheim
 Foto: Anne Lise Norheim
RNNP (Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet) er resultat av en visjon, en dedikasjon og en formidabel innsats.
Men begynnelsen var alt annet enn rosenrød.

RNNP måler effekten av næringen sitt arbeid med sikkerhet og hvor gode selskapene er til å styre risiko. I 2021 runder RNNP 20 år.

Mot slutten av 1990-tallet var partene i det nylig etablerte Sikkerhetsforum, den viktigste arenaen for trepartssamarbeid om sikkerhet i norsk petroleums­virksomhet, sterkt uenige om hvorvidt sikkerhetsnivået var på vei opp eller ned.

Temaet førte til lange og opphetede diskusjoner. Arbeidstakersiden hevdet med overbevisning at sikkerheten var på vei nedover, mens arbeidsgiverne mente den aldri hadde vært bedre. 

Som myndighet sto vi midt i, usikre på det virkelige bildet. 

Pilotprosjekt 

Sikkerhetsforum besluttet på denne bakgrunnen at det skulle etableres et prosjekt for å få fram og systematisere data om sikkerhetsnivået. Målet var å gi partene et svar vi kunne samles om, et verktøy for informasjon og styring av sikkerhetsarbeid.

Prosjektet involverte en rekke bidragsytere med høy kompetanse om risiko og sikkerhet: Operatørselskaper, andre selskaper i petroleumsvirksomheten, myndigheter, konsulentselskaper, forsknings- og undervisningsinstitusjoner. 

Forarbeidet startet i 1999/2000, og den første rapporten forelå altså i 2001. Den innfridde forventningene.  

Partene nikket anerkjennende da den omfattende oppstillingen ble lagt på bordet; samarbeidsprosjektet hadde lykkes i å etablere troverdige tall og en felles virkelighetsoppfatning.  

Medlemmene i Sikkerhetsforum kunne nå legge bort de tidkrevende diskusjonene om hvilken vei utviklingen gikk, og konsentrere seg om de fakta rapporten viste. Det var også enighet om å fortsette utviklingen av verktøyet og metoden. 

Pilotrapporten som så dagens lys for 20 år siden, var intet mindre enn et unikt verktøy. Det finnes neppe tilsvarende – verken i Norge eller internasjonalt, uansett næring. 

Se video: RNNP - 20 år med tillit

Fra tall til fortelling 

RNNS var forkortelsen på den første rapporten, der S-en sto for sokkel. Denne omfattet med andre ord bare utviklingen i risikonivå på offshoreinnretningene.

Året etterpå var prosjektet utvidet til å romme en spørreskjemaundersøkelse blant offshoreansatte om opplevd risiko og sikkerhetskultur. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med utvalgte representanter for partene og andre fagpersoner i næringen.

Målet var å komplettere bildet som gis gjennom tall og statistikk med synspunkter og informasjon fra de som føler realitetene på kroppen.  

Spørreskjemaundersøkelsen har siden vært gjennomført annethvert år. 

Fra sokkel til land 

I 2004 ble Petroleumstilsynet (Ptil) opprettet, etter at Stortinget besluttet å splitte Oljedirektoratet (OD) i to deler. Ptil fikk myndighetsansvar for sikkerheten i virksomheten, mens OD skulle arbeide med forvaltning av olje- gassressursene på norsk sokkel.  

Samme år som Ptil ble etablert, fikk vi også myndighetsansvar for sikkerheten ved de åtte landanleggene som er tilknyttet virksomheten – fra Melkøya i nord til Slagentangen i sørøst. Dette innebar at også disse måtte integreres i risikonivårapporten.  

I 2006 kom den første samlede oversikten for sokkel og landanlegg. Den var da omdøpt til RNNP - der bokstaven P står for petroleumsvirksomhet. 

Miljøutslipp med 

Fra 2010 ble RNNP ytterligere utvidet, da en rapport om risiko for akutte utslipp (AU) ble inkludert i familien. RNNP AU formidler informasjon om hendelser, tilløpshendelser og vurderinger av ulykkesrisiko i forbindelse med miljøutslipp.  

Av tekniske årsaker presenteres denne oversikten noen måneder senere enn de øvrige rapportene, vanligvis i september. 

I sum utgjør de samlede, årlige RNNP-rapportene rundt 450 sider statistikk. Arbeidet med å utarbeide dem, krever cirka 3000 arbeidstimer - bare i Ptil.  

Kunnskapen om risiko og hva som bidrar mest til sikkerhet, er i dag på et helt annet nivå enn for 20 år siden. Både risikoforståelsen og sikkerheten i bransjen er gjennom perioden blitt betydelig bedre. Felles innsats har gitt gode resultater. Foto: Faksimile fra Stavanger Aftenblad

Annet nivå 

RNNP-rapportene har siden starten vært gjenstand for stor oppmerksomhet både i næringen og norsk offentlighet. RNNP er det mest sentrale produktet for å overvåke hvordan risikoen i virksomheten utvikler seg og hvordan næringen arbeider med sikkerhet. Rapportene gir grunnlag for å forstå hvor skoen trykker mest, og dermed hvordan partene i næringen bør arbeide med forbedring av sikkerheten - både som bransje og på selskapsnivå.  

Kunnskapen om risiko og hvilke hendelser som bidrar mest til sikkerhet, er i dag på et helt annet nivå enn for 20 år siden. Både risikoforståelsen og sikkerheten i bransjen er gjennom perioden blitt betydelig bedre. Felles innsats har gitt gode resultater. 

Debatt om enighet 

Støtten til RNNP som verktøy må per i dag kunne sies å være unison. Men uenighet er det også. Hvert år. Uenigheten knytter seg i hovedsak til hvilke tall, trender og resultater som er viktigst å framheve, og i hvilket perspektiv de skal leses og forstås - ikke om troverdigheten til selve tallene. 

Like sikkert som den store støtten til verktøyet, er det at partenes debatt om tolkningene av RNNP-statistikken vil fortsette. Hvert år. Men tautrekkingen er også en viktig del av den drivkraften som sørger for oppmerksomhet og innsats for stadig forbedring av sikkerhetssituasjonen i olje- og gassvirksomheten. 

Fra konflikt til konsensus

Tynnslitt tillit preget partsarbeidet i tiden før RNNP ble startet. Resultatet har gitt partene et felles faktagrunnlag og en felles referanseramme for diskusjon.

Jan Erik Vinnem er professor emeritus ved institutt for marin teknikk på NTNU. Han har jobbet med risikoanalyser i norsk petroleumsvirksomhet i mange år og var sentral i arbeidet med å etablere RNNP-kartleggingen mot slutten av 90-tallet.  Foto: Jan Inge Haga/ Stavanger Aftenblad/NTB

 - I siste halvdel av 90-tallet var det stor grad av mistillit mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Derfor var det et uttalt mål at RNNP skulle bidra med mest mulig objektivt grunnlag og tolkninger av data, slik at man i alle fall kunne slippe å strides om hva som var reelle fakta om sikkerhetssituasjonen, sier Jan Erik Vinnem, professor emeritus ved institutt for marin teknikk på NTNU.    

Vinnem hadde på den tiden laget en studie som, basert på statistikk, prøvde å si noe om risikonivåene. I 1999 ble han utfordret av Oljedirektoratet (OD) til å bidra i arbeidet med å finne en enda bedre løsning for å utnytte alle tilgjengelige data, risikoanalyser og ekspertvurderinger. Målet var å si noe mest mulig konkret om hva som ville være den framtidige risikoen i petroleumsvirksomheten.  

- Vi brukte varslingsdata fra OD i tillegg til risikoanalyser. Vi hadde også tett dialog med industrien, som den gangen bestod av relativt få store selskaper og  enheter. Vi avtalte frivillig innrapportering som vi skreddersydde noen formater for, slik at vi fikk inn data på tilløpshendelser som underlag, forklarer han. 

Vekkelsesmøte

Tilliten mellom partene var på et bunnivå da pilotstudien ble lagt fram i 2001. Vinnem glemmer derfor aldri hvordan resultatene ble mottatt. 

- Bakteppet var jo sterk mistillit. Men da vi la fram rapporten ble det nærmest som et vekkelsesmøte. Plutselig var alle enige om at «sånn er det - dette er situasjonen - nå vet vi det”. Så målet om å få til konsensus ble i aller høyeste grad nådd. Og jeg tror det hadde vært håpløst for alle parter å gå videre hvis vi ikke hadde fått ryddet opp i sitasjonen slik den var.  

Vinnem tror at mye av grunnen til enigheten var at partene så at det lå grundig arbeid bak, slik at de fikk tillit til at faktagrunnlaget var så objektivt som det lot seg gjøre, med mennesker involvert.  

- De som på forhånd hevdet at sikkerhetssituasjonen var gullstandard og ikke kunne bli bedre, fikk ikke det bekreftet. Fløyen som mente tilstanden var like ille som på 1970-tallet, fikk heller ikke det bekreftet, poengterer han. 

Begge sider respekterte likevel tallene som ble lagt fram. 

Eneste i sitt slag

RNNP-kartleggingen både var og er unik i verdenssammenheng. Den eneste kjente, lignende systematikken er fra Storbritannia. I oppfølgingen etter Piper Alpha-katastrofen i 1988, laget britiske sikkerhetsmyndigheter et verktøy for systematisk innsamling av data for hydrokarbonlekkasjer fra innretninger på britisk sokkel. Forskjellen fra RNNP er at disse dataene ikke blir bearbeidet og kvalitetssikret; statistikken baseres ufiltrert på det som rapporteres inn. 

- Arbeidet som gjøres med innsamlede data i RNNP, finner vi ikke andre steder, og det snakkes om metoden utover Norges grenser. Jeg tror vi kan si at det har blitt en slags standard på det aller beste for å kunne presentere status og trender for risiko. 

Kvalitet er kjernen

Kvalitetssikring står sentralt i arbeidet med RNNP, i og med at målet med kartleggingen er å finne et mest mulig objektivt datagrunnlag. 

Samarbeidet mellom partene i industrien, akademia og myndighetene har også vært viktig for utviklingen.  

- Vi tok utgangspunkt i en kjernegruppe som bestod av både praktikere og mer akademisk orienterte personer. Jeg tror dette var viktig for å få til balansepunktet mellom behovet for faglig forsvarlige forenklinger og realisme, sier Vinnem. 

Han mener RNNP har hatt mye å si for sikkerheten i petroleumsvirksomheten. 

- Uten RNNP hadde vi kanskje hatt mye større uenighet om prioriteringer, og sannsynligvis ikke samme grad av reduksjon av tilløpshendelser som det har vært gjennom disse årene. 

Sentral rolle

Det er Ole Andreas Engen, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS), enig i.

Han har ledet flere store arbeider om sikkerhetsregimet i olje- og gassvirksomheten, blant annet den partssammensatte arbeidsgruppen som la fram sin rapport om HMS-tilstanden i næringen i 2017. 

UiS-professoren mener RNNP spiller en sentral rolle. 

- Uten RNNP tror jeg faktisk ikke det hadde vært grunnlag for å skrive en utredning i det hele tatt. Det at vi til slutt klarte å komme fram til noen formuleringer som alle kunne ha en viss samstemmighet i, skyldes at vi i utgangspunktet hadde RNNP. 

Rapporten fra den partssammensatte gruppen, også kalt Engen-rapporten, la grunnlaget for stortingsmeldingen om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten som ble vedtatt i 2018.  

Når man får en RNNP-rapport som sier at nå er det en negativ eller kritisk utvikling i bransjen, så får det effekt, mener Ole Andreas Engen, professor i risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger (UiS). Foto: Marie von Krogh

Barometer

Engen kaller RNNP et barometer for sikkerhets- og risikonivået i petroleumsvirksomheten. Verktøyet og rapportene fungerer også som en informasjonskanal mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter. Indikatorene og tallmaterialet i RNNP er dessuten en referanseramme for en hel næring. 

- Et felles faktagrunnlag og en felles referanseramme skaper tillit, mener Engen. 

- Det bidrar til at forventningene som partene har til hverandre, blir forutsigbare. Dette kan føre til at folk blir tryggere, og at man lettere vet hva den andre parten vil komme med i en diskusjon. Det er tillitvekkende. 

Han poengterer at selv om faktagrunnlaget er felles, betyr det ikke nødvendigvis at man er enige - eller ikke er sinte på hverandre. Men det forhindrer at man går fra hverandre og nekter å samarbeide. 

- Akkurat dette er nok det aller viktigste med hele RNNP-grunnlaget; at man skaper premisser og grunnlag for diskusjon - og kanskje for dialog. 

- I enkelte anledninger klarer man gjerne å bli enige. I andre sammenhenger setter man premisset for hva uenigheten bunner i. 

Uten RNNP tror jeg faktisk ikke det hadde vært grunnlag for å skrive en utredning i det hele tatt. Det at vi til slutt klarte å komme fram til noen formuleringer som alle kunne ha en viss samstemmighet i, skyldes at vi i utgangspunktet hadde RNNP. 

Harakiri

RNNP har ifølge Engen høy legitimitet i næringen. Som leder av den partssammensatte arbeidsgruppen så han at arbeidsgiversiden hadde en tydelig forståelse av, og brukte, RNNP i sin sikkerhetstenking. Implisitt får RNNP derfor innvirkning på sikkerhetsnivået. 

- Når man får en RNNP-rapport som sier at nå er det en negativ eller kritisk utvikling i bransjen, så får det effekt. 

- Det finnes ikke den sikkerhetsdirektøren i Equinor som ville si at: «Nei, vi tror ikke på RNNPtallene, så dette tar vi ikke alvorlig». Det ville vært det rene harakiri. 

- RNNP er ikke noe styringsdokument, men det gir også signaler om hvorvidt tilsynsstrategien til Petroleumstilsynet virker eller ikke. På denne måten påvirker RNNP myndighetene i deres styring av virksomheten, legger han til. 

Unik myndighetsrolle

Samarbeid mellom arbeidstakere og arbeidsgivere skjer overalt i verden. Men rollen som myndighetene spiller i Norge, er unik, mener Engen. 

- Spesielt gjelder dette i petroleumssektoren, der myndighetene legger til rette for samarbeid gjennom Sikkerhetsforum, Regelverksforum og RNNP. 

- En krakk på tre bein står bare støtt når alle tre beina er på plass, fastslår han. Engen tror det totale samarbeidet ville sett annerledes ut hvis ikke partene hadde hatt et felles grunnlag som RNNP å diskutere ut fra. 

- Jeg sier ikke at trepartssamarbeidet ikke ville fungert uten RNNP, for da ville sikkert andre mekanismer trådt inn. 

- Men at verktøyet er viktig for godt partssamarbeid, er det ingen tvil om. 

Foto: Ole Jørgen Bratland
Foto:
Foto: Gunlaug Leirvik
RNNP er veldig viktig for bransjen. Det setter sikkerheten på agendaen, gir industrien gode data og fakta og skaper grunnlag for god diskusjon om sikkerhetsnivået på norsk sokkel og i den landbaserte delen av virksomheten. Det at man har felles fakta å diskutere sikkerhet ut fra, er veldig viktig. For oss i Equinor er RNNP et viktig verktøy i forbedringsarbeidet. Vi bruker resultatene aktivt i vår norske virksomhet, både internt og i samhandling med våre leverandører.
RNNP gjorde at vi gikk fra å være i vill konfrontasjon om realitetene når det gjaldt helse, miljø og sikkerhet på sokkelen, til at vi fikk samlet oss. Det har gjort at partene har fått jobbet målrettet sammen om å ta tak i utfordringer på sokkelen. Dette har betydd at det er sikrere å jobbe på norsk sokkel og sørget for at samfunnskontrakten næringen har med både det politiske Norge og landet for øvrig, har holdt.
RNNP er et viktig instrument for å forstå fortiden og gjøre rette grep for framtiden - en viktig arena for partene i bransjen. Det å ha en objektiv tilbakemelding å forholde seg til når en skal diskutere forholdene i bransjen, og vurdere endringer og behov for tiltak, er utrolig viktig. Gjennom spørreundersøkelsen får de ansatte anledning til å fortelle om sine erfaringer, utfordringer og eventuelle bekymringer, mens myndighetene, arbeidsgiverne og de ansattes representanter kan lese svart på hvitt hvordan risikonivået faktisk oppleves. Det er unikt. Det som nå er viktig, er å legge til rette for at enda flere svarer på spørreundersøkelsen, og at flest mulig blir omfattet av den. Her er det fortsatt forbedringsmuligheter, for eksempel blant leverandørpersonell.