Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new
Til Reportasjer
ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET

Lydverket

 Foto: Jonas Haarr Friestad
Støymåling i oljeindustrien har gitt gjenlyd i internasjonale standarder for arbeidsmiljø. Det hele startet med RNNP.

Støymåling i oljeindustrien har gitt gjenlyd i internasjonale standarder for arbeidsmiljø. Det hele startet med RNNP.

I høyblokka i Lagårdsveien i Stavanger er kontorveggene til Brekke & Strand Akustikk prydet med matematiske formler. Inne i glassmontrene ved inngangen ligger gammelt og nytt utstyr på utstilling. Blant annet et måleapparat som framstiller lyd som bølger i flere farger. Det var dette apparatet som gjorde at Magnus Ognedal, da seks år gammel, bestemte seg for å følge i sin fars fotspor.

Far Tønnes og han er begge akustikere, og junior er dessuten «litt nerd», ifølge ham selv. Det er en grei egenskap når regneark skal gjøres om til databaser, og databaser gjøres forståelige og enkle å bruke for andre enn fagspesialister.

Nybrottsarbeid  

- I ytterste konsekvens er støy noe som ødelegger hørselen og forringer livskvaliteten, sier Tønnes Ognedal.  

Svigerfaren hans var skipskaptein, og på den tiden han var aktiv, var det vanlig at maskinistene var tunghørte. Slik var det bare. Det var først utpå 1960- og 70-tallet at samfunnet ble bevisst nok på sammenhengen mellom støyeksponering og hørselsskader til å gjøre noe med det.  

Hvis du utsettes for et langvarig, gjennomsnittlig lydnivå på 85 desibel (dB), så regnes det som grensen for hørselskadelig støy. Skalaen er slik at hver gang lydeffekten dobles, øker desibelnivået med tre dB. Lydeffekten av 83 dB vil derfor være dobbelt så høy som av 80 dB.  

Grensen på 85 dB gjelder for en åttetimers arbeidsdag. Men offshore jobber folk tolvtimersskift, og da er grensen 83 desibel.  

- Vi bor i et godt land, der fokus på arbeidsmiljø er høyt, og der skader på grunn av arbeidsmiljø har lav aksept, sier Tønnes Ognedal.  

- Oljebransjen er mer opptatt av dette, og har mer penger til å gjøre noe med det, legger sønnen til.  

Arbeidsgiverne har plikt til å sikre at ingen arbeidstakere utsettes for hørselskadelig støy. Måling, kartlegging og beregning av støy krever både god kompetanse og rett utstyr. Fra venstre, Tønnes Ognedal, Magnus Ognedal og Øistein Nessler i Brekke & Strand Akustikk Foto: Jonas Haarr Friestad

Indikator for støy  

Tønnes Ognedal var ferdig utdannet akustiker i 1980. Den gangen var kunnskapen hans så lite etterspurt at han måtte jobbe som bygningsingeniør ved siden av. Etter hvert fikk han mer å gjøre, og startet i 1992 selskapet Sinus.  

Rundt tusenårsskiftet ble han kontaktet av myndighetene, som da var i ferd med å legge grunnlaget for rapporteringsverktøyet RNNP. De lurte på om det fantes en enkel måte å beregne støybelastning på.  

Henvendelsen ga startskuddet til en omfattende kartlegging av støy på plattformer og rigger, der folk utfører ulike arbeidsoppgaver på ulike steder i løpet av en dag.  

Sinus foreslo å velge ut de to arbeidsoppgavene som bråker mest, og de to lengste oppholdstidene i de mest støyutsatte områdene. Det gjorde det mulig å regne ut den gjennomsnittlige støyeksponeringen. Resultatet var en indikator for støy, som ble tatt inn i RNNP.  

I ytterste konsekvens er støy noe som ødelegger hørselen og forringer livskvaliteten.

Støy på pause  

Ptil samlet inn de første støydataene fra operatørene i 2005, og sendte dem videre til Sinus. Magnus Ognedal fikk hovedansvaret for å bearbeide dataene, og det fortsatte han med til den siste overføringen fra Ptil i 2015. Da ble støyindikatoren, sammen med to andre indikatorer, satt på pause.  

Grunnen var, ifølge Sigvart Zachariassen i Ptil, at indikatorene etter hvert ikke fungerte etter hensikten. Det var for mye klipp-og-lim i rapporteringen fra år til år - og for lite oppmerksomhet på forebyggende arbeid blant operatørselskapene.  

Databasen er fortsatt offentlig tilgjengelig, men navnene på innretningene er anonymisert. Ptil og selskapene selv har tilgang til data for sine innretninger og anlegg.  

Indikatoren kan gjenopplives hvis det er ønske om det. Brekke & Strand Akustikk, som Sinus ble en del av i 2018, har stor nytte av den i eget arbeid.  

- Vi kan bruke indikatoren til overslag når vi lager støysonekart og risikovurderinger, og vurderer tiltak for de områdene som gir mest risiko, sier Øistein Nessler, som er ansatt i Sinus og fagansvarlig for virksomheten offshore.  

Fra støy til vibrasjon: Hånd- og armvibrasjoner fra arbeidsutstyr kan også forårsake skade. Valg av hansker er derfor en faktor som må telle med når risikoen skal beregnes, demonstrerer Magnus Ognedal i Brekke & Strand Akustikk.( Foto: Jonas Haarr Friestad

Flere verktøy i kassa  

Tønnes Ognedal ledet arbeidsgruppa som i 2009 resulterte i ISO 9612, den internasjonale standarden for måling av støy i arbeidsmiljø.  

Erfaringene fra RNNP-indikatoren ble dessuten videreført i prosjektet Støy i petroleumsindustrien, som Norsk olje og gass (daværende Oljeindustriens Landsforening) gjennomførte i 2011-2013. Bransjeorganisasjonen ønsket en oversikt over hvor mye støy som kom fra ulike typer håndholdt verktøy. Sinus laget støydatabasen, basert på omfattende feltmålinger.  

- Feltmålinger er viktige fordi leverandørdata ikke alltid måler støy fra verktøy i faktisk bruk, sier Magnus Ognedal.

Databasen er et redskap for å gjøre detaljerte vurderinger av støyeksponering, og til å regne ut vibrasjoner fra arbeidsverktøy. Den er en viktig referanse for myndighetene, og når Ptil er ute på tilsyn, spør vi om basen brukes aktivt. Hver uke har støydata.no rundt 40-50 brukere, og ett av de store oljeselskapene har fått tilpasset kalkulatoren til å måle støy og vibrasjoner til eget bruk.  

- Hvis du sender en mann ut på en jobb, og du lurer på om han blir utsatt for for mye støy, så kan du bruke støydatabasen til å beregne hvor godt hørselvern han må ha og hvor lenge han kan jobbe med en bestemt oppgave, forklarer Tønnes Ognedal. 
 
Selskapet bruker fortsatt mye tid på å vedlikeholde støydata.no, som er gratis tilgjengelig på internett. Gjengen i Lagårdsveien har også, på eget initiativ og i samarbeid med leverandørselskapet Beerenberg, laget en database over vibrasjonsdemping i ulike arbeidshansker. Ifølge Øistein Nessler gjorde de mer enn 7000 målinger av «en haug med hansker, med en haug med forskjellige verktøy». De fant blant annet ut at noen hansker faktisk forsterket vibrasjonen.  

Målingene ligger gratis tilgjengelig på hansker.sinusas.no.
  
- Vi tror at jo mer vi deler, jo mer får vi igjen sjøl, sier Tønnes Ognedal.

Forebygging før hørselvern

Støy er fremdeles et problem i bransjen, fastslår Henrik Solvorn Fjeldsbø, forbundssekretær i Industri Energi. 

Vi vet at det er krevende å få hørselsplager etter å ha vært utsatt for støy. Alt fra søvnløshet til den evige ringinga i ørene. Det ødelegger livskvaliteten, sier Henrik Solvorn Fjeldsbø.  

- Hørselvern er av ulik kvalitet, påpeker Solvorn Fjeldsbø, og det kan bli brukt og vedlikeholdt feil, slik at folk likevel får hørselskader. - Vi må gjøre noe med årsaken, ikke symptomene. Foto: Atle Espen Helgesen, Industri Energi

Støy rammer de som jobber i forpleiningen, på helikopterdekket og ute i produksjonen, og forbundssekretæren mener det er viktig å ta tak i problemet ved rota: Å forebygge framfor å prøve å minske skadene.  

- Det handler om å kjøpe utstyr som støyer mindre. Om å bli bedre på risikovurderinger og bruken av utstyr. Om at støyende utstyr blir isolert og pakket inn for å hindre at folk blir utsatt for overeksponering og til slutt skadet.  

- Dette betinger at det allerede i planleggingsfasen er god og reell arbeidstakermedvirkning, der hovedverneombudene får komme med sine innspill, påpeker han. 

- Målet må være et arbeidsmiljø som tilfredsstiller alle krav, også til støy.  

Siste utvei  

- Verneutstyr er egentlig siste utvei. Det er til bruk i avvikssituasjoner og når alle andre tiltak er prøvd. Det blir for enkelt å bare kjøpe inn utstyr, og deretter påby bruk av hørselvern.

Målet må være et arbeidsmiljø som tilfredsstiller alle krav, også til støy.

Hørselvern er av ulik kvalitet, påpeker Solvorn Fjeldsbø, og det kan bli brukt og vedlikeholdt feil, slik at folk likevel får hørselskader.  

- Vi må gjøre noe med årsaken, ikke symptomene.