Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new
Til Reportasjer
ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET

Bedre risikostyring med RNNP

 Foto: Anne Lise Norheim
 Foto: Anne Lise Norheim
De siste 20 årene har petroleumsnæringen blitt stadig bedre til å styre viktige faktorer som påvirker risiko. Tall fra RNNP har synliggjort utfordringer og vist hvor innsatsen bør rettes for å redusere storulykke- og arbeidsmiljørisiko.
Siden målingene startet i år 2001, er det overordnete bildet at trendene for risikonivået i all hovedsak har gått i positiv retning. Det gjelder både for hendelser med storulykkepotensial og for akutte miljøutslipp. Den positive trenden gjelder også for spørreskjemaundersøkelsen, selv om resultatene svinger noe mer her. 

De siste 20 årene har petroleumsnæringen blitt stadig bedre til å styre viktige faktorer som påvirker risiko. Tall fra RNNP har synliggjort utfordringer og vist hvor innsatsen bør rettes for å redusere storulykke- og arbeidsmiljørisiko.

Ære til partene 

Dersom en bryter informasjonen ned på innretningsnivå eller på anleggsnivå, er det større svingninger mellom aktører og over tid. På noen anlegg og innretninger er det indikasjoner på gap, i forhold til enheter det er naturlig å sammenligne med.  

Torleif Husebø, mangeårig prosjektleder for RNNP-kartleggingen i Ptil, er likevel forsiktig med å gi RNNP æren for utviklingen. 
 
- RNNP har ikke i seg selv bidratt til å redusere risiko. Det er næringen og partene som har gjort jobben, poengterer han. 

- Det aller viktigste bidraget fra RNNP, er at partene har fått en felles plattform for diskusjoner om sikkerhetsutviklingen. RNNP har også bidratt til å finne HMS-relaterte utfordringer på bransjenivå.

- RNNP har ikke i seg selv bidratt til å redusere risiko. Det er næringen og partene som har gjort jobben, sier Torleif Husebø. Han har ledet RNNP-kartleggingen gjennom 20 år. Foto: Anne Lise Norheim

Gode eksempel  

- RNNP er forankret i Sikkerhetsforum, den sentrale partsarenaen for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Medlemmene der får presentert og diskutert resultatene aller først - med utgangspunkt i det oppdaterte bildet som hvert år blir tegnet i rapportene.
  
- RNNP beskriver tilstanden og er utgangspunkt for diskusjoner om nye initiativ i partssamarbeidet. Kartleggingen har bidratt til å identifisere og belyse utfordringer og skapt enighet mellom partene om prioriteringer, initiativ og tiltak for å bedre sikkerheten, sier Husebø.

Når vi har hatt positiv utvikling i 20 år, indikerer det både at vi har et regime som fungerer og at vi har en næring som tar tak i utfordringer. Samtidig vet vi at sikkerhet er ferskvare. Vi må alltid se framover og huske at historien ikke gir garantier for framtiden.  

- Gode eksempel på dette er bransjens initiativer knyttet til reduksjon av hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser. Kartleggingen har også vært viktig og gitt verdifull innsikt i næringens arbeid på andre risikoområder, for eksempel vedlikehold og håndtering av barrierer.
  
- Kort sagt: RNNP har gitt viktig informasjon og kunnskap og vært en del av prosessen for å forstå og kunne arbeide målrettet for risikoreduksjon, fastslår Husebø.  

De lange linjene 

For myndighetene er RNNP et viktig grunnlag for faglige prioriteringer, planlegging og gjennomføring av tilsyn og andre aktiviteter. Signal fra Ptil til næringen om nødvendige tiltak for forbedring har ofte hatt utgangspunkt i RNNP-tall.  

- RNNP er først og fremst et trendverktøy. Det ser bakover og hjelper oss å se ting over en lengre periode. Det vil alltid være årlige variasjoner, og vi er derfor forsiktige med å bruke resultatene på en for spesifikk måte. Den store verdien ligger først og fremst i de lange linjene, poengterer Husebø.
 
- Når vi har hatt positiv utvikling i 20 år, indikerer det både at vi har et regime som fungerer og at vi har en næring som tar tak i utfordringer. Samtidig vet vi at sikkerhet er ferskvare. Vi må alltid se framover og huske at historien ikke gir garantier for framtiden.  

Til å stole på 

Kvalitetssikring av tallmaterialet har vært en avgjørende faktor for å skape enighet om resultatene. 
 
- Det har hele veien vært et mål med RNNP å ha hovedfokus på resultatene. Så langt har vi i stor grad lykkes med det. 
 
- Dette oppnår vi gjennom å bruke mye ressurser på kvalitetskontroll av informasjonen som inngår i RNNP, både internt i Ptil og i næringen ellers.
  
For 2021-rapporten er det gjennomført en undersøkelse for å vurdere graden av feil- og underrapportering, forteller Husebø.
  
- Resultatene styrker vår oppfatning om at underrapporteringen til RNNP ikke er så stor at den endrer konklusjonene. Men det er viktig å poengtere at kvaliteten for RNNP-tallene fullt og helt hviler på at næringen rapporterer det som skal rapporteres.

- RNNP er en del av partssamarbeidet. Partene har i fellesskap ansvar for at verktøyet skal fungere. Det gjelder både innrapportering og kvalitetssikring av informasjon - og ikke minst bruken av resultatene. 

Bare på papiret 

På 1990-talet var det relativt mange personskader i petroleumsvirksomheten. Men selskapene sitt fokus på fraværsskadene ga et feil bilde av realitetene. 

Før RNNP var selskapene stort sett opptatt av å telle fraværsskader, altså skader som førte til fravær fra jobb. 
 
- Disse ble brukt som måltall, blant annet i kontraktssammenheng. Og de var lette å trikse med, forteller Øyvind Lauridsen, som har vært sentral i Ptils RNNP-arbeid helt siden starten. 

- I løpet av 1990-årene så vi at selskapenes tall for fraværsskader gikk rett nedover. Fram mot 2000 sank de faktisk ned mot null. 

- Dette så veldig fint ut på papiret, men virkeligheten var dessverre helt annerledes, sier Lauridsen. 
 
Sannheten var at det var relativt mange skader i petroleumsvirksomheten i dette tiåret. Tallet på både alvorlige personskader og dødsulykker var langt flere enn i dag. 

- Med RNNP endret vi næringens fokus bort fra fraværsskader og over til alvorlige personskader. Dermed ble det synliggjort at tallet på alvorlige personskader var altfor høyt, og at selskapene måtte få til en reduksjon, sier Øyvind Lauridsen, som har vært sentral i Ptil sitt RNNP-arbeid fra dag én. Foto: Anne Lise Norheim

Personskaderisiko  

Da RNNP ble etablert, var det et mål å få mer robust rapportering av skader og bedre tall for personskaderisiko. Istedenfor å telle fraværsskader, ble regelverket sin definisjon av alvorlige personskader lagt til grunn for statistikken. 

- Med RNNP endret vi næringens fokus bort fra fraværsskader og over til alvorlige personskader. Dermed ble det synliggjort at tallet på alvorlige personskader var altfor høyt, og at selskapene måtte få til en reduksjon.  

RNNP ga oss et bedre måleverktøy, og partene i næringen hadde tillit til tallene som ble lagt fram.  Vi brukte derfor mindre tid på å krangle om tall. Selskapene satte i stedet inn ressurser for å finne tiltak som kunne gi resultat.

Sterk bedring

Personskadestatistikken ble brukt aktivt for å understreke selskapenes ansvar og for å få til en positiv utvikling. 
 
- RNNP ga oss et bedre måleverktøy, og partene i næringen hadde tillit til tallene som ble lagt fram. Vi brukte derfor mindre tid på å krangle om tall. Selskapene satte i stedet inn ressurser for å finne tiltak som kunne gi resultat.

- Når vi ser tilbake, to tiår senere, viser statistikkene at det har vært en positiv utvikling for alvorlige personskader og omkomne i hele måleperioden. 
 
- Siden starten på 2000-tallet og fram til i dag har bedringen vært markant. I 2020 er vi nede i 0,6 alvorlige personskader per million arbeidstimer. Tilsvarende tall i 2000 var 2,3, forteller Lauridsen.  

- Det er en kraftig reduksjon.    

Lekkasjeinnsats lønner seg 

Med målrettet og langsiktig arbeid har bransjen oppnådd en kraftig nedgang i antall hydrokarbonlekkasjer. Resultatet av næringens innsats står svart på hvitt i RNNP. 

På begynnelsen av 2000-tallet ble hydrokarbonlekkasjer pekt ut som et viktig område for å redusere risikoen for storulykker på norsk sokkel. Det ble satt i gang en rekke prosjekter og aktiviteter i olje- og gassnæringen. 

I år 2000 var det 43 hydrokarbonlekkasjer over 0,1 kilo per sekund (kg/s) på sokkelen. For å få ned antallet på slike hendelser, satte Norsk olje og gass og operatørselskapene i gang Gasslekkasjereduksjonsprosjektet.  

Prosjektet varte fra 2003 til 2007.  

- Det identifiserte et behov for økt kompetanse om forhold som er relevante for å forebygge lekkasjer, forteller Knut Thorvaldsen, viseadministrerende direktør i Norsk olje og gass.  

I 2007 hadde antall lekkasjer over 0,1 kg/s blitt redusert til ti.
  
Etter at prosjektet var slutt, begynte pilene igjen å peke i feil retning. I 2009 var tallet økt til 16.  

Analyser  

I 2011 startet Norsk olje og gass Prosjekt hydrokarbonlekkasjer – også kalt HC-prosjektet.
 
- Vi analyserte alle hendelsene for å finne årsakene - og for å forstå hvor tiltak burde settes inn, sier Thorvaldsen.  

Analysen viste at over 60 prosent av lekkasjene hadde oppstått i forbindelse med arbeid på hydrokarbonførende utstyr i driftsfasen. Neste skritt ble da å finne ut hvordan arbeidsoppgavene på rørsystemene kunne planlegges og gjennomføres bedre. Deretter ble det laget veiledninger for disse.

Fra og med 2013 har bransjen laget og publisert faktaark om olje- og gasslekkasjer større enn 0,1 kg/s på norsk sokkel. Arkene gir anonymiserte beskrivelser av hendelsene, inkludert en oversikt over årsaker. De inneholder også læringspunkter basert på interne granskingsrapporter i selskapene.

Vi analyserte alle hendelsene for å finne årsakene - og for å forstå hvor tiltak burde settes inn.

- Faktaarkene skal legges ut med et nytt, søkbart brukergrensesnitt på Norsk olje og gass sine nettsider, opplyser Thorvaldsen.  

Målrettet  

Stortingsmeldingen om HMS i petroleumsindustrien fra 2018 pekte på et behov for bedre erfaringsoverføringen etter hendelser. Sikkerhetsforum fikk mandat til å se nærmere på hva næringen kunne gjøre for å bli bedre. Flere rapporter, blant annet Læring etter hendelser, ble utgitt i 2019. Denne rapporten blir fulgt opp i ulike bransjefora, ifølge Thorvaldsen. 

Figuren viser en oversikt over hydrokarbonlekkasjer for perioden 2005-2020 over 0,1 kg/s, oppdelt etter kategori av lekkasjerate. Det er registrert 5 hydrokarbonlekkasjer med rate over 0,1 kg/s i 2020, der 2 lekkasjer er i kategorien 0,1-1 kg/s, og 3 er i kategorien 1-10 kg/s. Foto: Skjermdump fra RNNP Hovedrapport 2020

De nyeste tallene fra RNNP viser at det var fem hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel i 2020. Det er en betydelig forbedring fra de 43 lekkasjene 20 år tilbake.  

Den langsiktige trenden er positiv, fastslår Thorvaldsen.  

- For at trenden skal fortsette, og vi i framtiden skal unngå storulykker som følge av hydrokarbonlekkasjer, må ledelse og ansatte i selskapene fortsatt ha høy oppmerksomhet på området, presiserer han - og understreker at de årlige RNNP-rapportene er svært viktige for bransjen:  

- RNNP gir et omforent bilde av HMS-tilstanden på norsk sokkel. Vi bruker dataene aktivt og setter inn tiltak der de gir best effekt.  

- Ambisjonen er kontinuerlig HMS-forbedring.

Alle for én 

Systematisk innsats med trykk på læring og erfaringsoverføring har bidratt til å redusere antall brønnkontrollhendelser på norsk sokkel. 

Det var i 2020 ti brønnkontrollhendelser offshore. Det er det laveste tallet siden registreringen startet for 20 år siden.  

Alle hendelsene er dessuten klassifisert som grønne, det vil si regulære hendelser der operatøren gjenvinner kontroll på brønnen ved bruk av standard prosedyre. 

- De dataene vi har fra 2010-2020, er veldig mye bedre enn de fra 2000-2010, konstanterer Monica Ovesen, fagleder for boring og brønn i Ptil.

Oppmerksomhet, blant annet gjennom RNNP, og langsiktig satsing på læring og erfaringsoverføring har bidratt til å redusere antall brønnkontrollhendelser på norsk sokkel. Det mener både Monica Ovesen, fagleder for boring og brønn i Ptil (t.v), og Tove Rørhuus, fagsjef for boring og brønn i Norsk olje og gass. Foto: Anne Lise Norheim

Etter Macondo 

Ovesen forklarer utviklingen som et indirekte resultat av Macondo-utblåsningen i Mexicogolfen i 2010. Ulykken førte til mye større oppmerksomhet om brønnkontroll, både hos myndighetene og i bransjen generelt. Mens hendelser tidligere ble kategorisert som enten alvorlige eller ikke-alvorlige, ble eierskapet til kategoriene overført fra Ptil til Norsk olje og gass.  

I 2011 laget bransjeorganisasjonen en egen retningslinje for klassifisering av brønnhendelser, et mer finmasket system der de ble klassifisert i fire fargekategorier etter alvorlighetsgrad. 
 
- Hovedinntrykket av bransjen er at de jobber godt. Operatørene i Norge deler eksepsjonelt mye informasjon. Det er ikke vanlig internasjonalt, sier Ovesen, som også er Ptils observatør i Drilling Managers Forum (DMF).
  
I DMF møtes fagfolk innenfor boring og brønn fra 29 operatørselskaper, pluss Petoro, en gang i måneden for å gjennomgå og diskutere alle brønnkontrollhendelser på norsk sokkel. 
 
Etter Macondo ble det også etablert en arbeidsgruppe for operatørselskaper og medlemmer i Norges rederiforbund, kalt Well Incident Task Force. Denne arbeidsgruppen er ansvarlig for å lage lærepakker fra de hendelsene som har størst potensial for læring. Pakkene blir deretter lagt ut på nettsidene til Norsk olje og gass, tilgjengelig for alle.  

Står sammen  

Ovesen tror mye handler om kultur, og at oljebransjen i Norge er mer opptatt av å unngå ulykker enn å skjule feil.  

Tove Rørhuus, fagsjef for boring og brønn i Norsk olje og gass, bekrefter dette inntrykket:  

- Hvis én feiler, feiler alle. En alvorlig hendelse på norsk sokkel vil gå ut over hele bransjen, fastslår hun.  

Erfaringsoverføring og informasjonsdeling i bransjen er et positivt bidrag til utviklingen, mener Rørhuus.  

Lærepakkene blir gjennomgått av boreentreprenører offshore. De blir også brukt av undervisningsinstitusjoner til trening og opplæring i brønnkontroll.

Hvis én feiler, feiler alle. En alvorlig hendelse på norsk sokkel vil gå ut over hele bransjen.

- Det er faktisk også etterspørsel internasjonalt, og lærepakkene kan selvfølgelig fritt brukes og deles, sier Rørhuus.  

Ovesen minner om at det har vært flere alvorlige hendelser siden tusenårsskiftet: Som gassutblåsningen på Snorre A i 2004, på Gullfaksfeltet i 2010 og på Troll i 2016. De tre hendelsene var svært forskjellige. 

- Uansett hvor mye vi analyserer dataene, greier vi ikke å forutse når og hvor hendelser kan skje.  

- Derfor er det viktig å ha økt oppmerksomhet på forebygging og å redusere risiko, understreker Ovesen.

 

Må lære av alle typer hendelser 

Risikostyring handler om å forebygge for et spekter av hendelser. Fakta om akutte utslipp er et viktig bidrag i dette arbeidet. 

Hver høst siden 2010 har Ptil gitt ut rapporten Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet – akutte utslipp, forkortet til RNNP AU.

Rapporten kombinerer utslippsdata med faktagrunnlaget i resten av RNNP, og vurderer hendelser som har, eller kunne ha ført til, akutt forurensning.
  
RNNP AU omfatter, i tillegg til akutte utslipp av råolje, også utslipp av andre oljer, kjemikalier og utslipp fra kaksinjeksjon.

I arbeidet gjøres analyser av utvikling over tid for hendelser med storulykkepotensial. Dette er hendelser som kunne ført til tap av liv, akutt forurensning og/eller tap av materielle verdier dersom flere barrierer hadde sviktet. Utviklingspotensial med hensyn til oljeforurensning blir vurdert i dette arbeidet.

Barrierekrav  

- Næringen må jobbe med forebygging av skader på mennesker, ytre miljø og materielle verdier på en helhetlig måte, sier fagdirektør i Ptil, Finn Carlsen.
 
- RNNP AU bidrar til dette, ved at kartleggingen analyserer samme faktagrunnlag, datamateriale, DFUer og barrierer som resten av RNNP - med utgangspunkt i ytre miljø. 
 
Carlsen er opptatt av at alle hendelsestyper må granskes, for å sørge for at svake signaler fanges opp. 

- Når en hendelse har inntruffet, er det viktig å undersøke hvorfor barrierene som skulle forhindre dette, har sviktet. Det gjelder uansett om hendelsen har konsekvenser for mennesker, ytre miljø eller materielle verdier.  

- Komplette barrierer er et grunnleggende sikkerhetskrav, sier Carlsen.