I 2020 er det 40 år siden katastrofen med Alexander L. Kielland. Gjennom film og reportasjer forteller vi hvordan Kielland-ulykken førte til forbedring av sikkerheten - og hvilken betydning hendelsen har for dagens sikkerhetsarbeid.

Se videoen: Arven etter Kielland



Det norske oljeeventyret startet lenge før et eget regelverk for sikkerhet var på plass. Den første letebrønnen ble boret i 1966, men først i 1970 ble det nedsatt en komité for å utarbeide sikkerhetsforskrifter for olje- og gassvirksomheten på sokkelen. I 1973 begynte Statens oljedirektorat (OD) sin virksomhet.

Alexander L. Kielland-ulykken fikk store konsekvenser for organiseringen av myndighetsregimet i petroleumsvirksomheten. Fem år etter ulykken, i 1985, trådte petroleumsloven i kraft. Da fikk OD blant annet en koordinerende rolle. Målet for dette var å gjøre myndighetsarbeidet mer oversiktlig.

Ptil ble etablert som egen etat i 2004, tuftet på det som hadde vært sikkerhetsdivisjonen i OD.

Føre var

Arbeidet med å forebygge en storulykke er omfattende og krevende – og en sentral del av sikkerhetsarbeidet i dag.

Forebygging av ulykker starter allerede på tegnebrettet; med hvordan en innretning designes og bygges. Føre var-prinsippet, forståelse av risiko og innsikt i barriereprinsipper er helt avgjørende for bransjens arbeid med å forhindre storulykker og personskader. Samspillet mellom mennesker, teknologi og organisasjon er komplekst - og bærende i arbeidet med sikkerheten.

Ansvarsplassering er et annet sentralt stikkord for sikkerhetsarbeidet i dag. Operatørene har et klart definert, overordnet ansvar for å ivareta sikkerheten i denne virksomheten. For å forebygge, prioritere riktig og legge ned det daglige, systematiske arbeidet som gjør at vi kan unngå nye ulykker. Konstant læring, og riktig bruk av lærdommen, er svært viktig for reduksjon av framtidig risiko.

Beredskap

God beredskap er avgjørende dersom det verst tenkelige skulle skje. Beredskapen skal blant annet sørge for at mennesker raskt og effektivt kan reddes bort fra farlige situasjoner. Katastrofen på Alexander L. Kielland beskriver med all tydelighet hvordan det kan gå dersom beredskapen er for dårlig.

Forsiden til Dagbladet 28. mars 1980
Ingen ulykker i norsk petroleumsvirksomhet har kostet flere menneskeliv enn Alexander L. Kielland-katastrofen. Ulykken fikk store konsekvenser for organiseringen av myndighetsregimet i petroleumsvirksomheten. Foto: Faksimile fra Dagbladet 28.3.1980


I dag stilles det strenge krav til beredskapsplaner for alle selskaper som har ansvar for drift av plattformer, rigger og landanlegg i petroleumsnæringen.
Evakuering av mennesker til havs kan foregå ved hjelp av helikopter, livbåter og fartøy som er tilgjengelige i et område.

Redningsoperasjoner i havet skal skje i nært samarbeid med redningstjeneste og helsetjeneste på land.

Livsviktig utstyr

I etterkant av Kielland-ulykken ble det iverksatt en rekke forskningsprosjekter, blant annet knyttet til forbedring av livbåter. Dagens båter er fundamentalt annerledes enn de som var i bruk i 1980 – og regelverket krever nå 200 prosent livbåtdekning på alle innretninger.

På 1970-tallet var det opp til hvert enkelt selskap å avgjøre om de ansatte skulle ha redningsdrakt når de reiste offshore. Om bord på Kielland hadde bare noen få av de 212 om bord tilgang til redningsdrakt.

Kort tid etter katastrofen ble det et myndighetskrav at alle som oppholder seg på en offshore-innretning, skal ha redningsdrakt. I dag er kravet at det skal være 200 prosent dekning også av drakter.

Gjennom årene er det også utviklet høyteknologiske og spesialtilpassede redningsdrakter, som blant annet kan lagre varme. Det er utviklet egne drakter for bruk i arktiske forhold.

 

Kort tid etter katastrofen ble det et myndighetskrav at alle som oppholder seg på en offshore-innretning, skal ha redningsdrakt. I dag er kravet at det skal være 200 prosent dekning også av drakter. Foto: Marie Von Krogh

 
Ulykker før og etter Kielland

Det har vært flere storulykker og alvorlige hendelser på norsk sokkel, både før og etter Alexander L. Kielland. Ulykkene som er vist i denne listen, utgjør ikke en fullstendig oversikt, men alle disse har betydd særlig mye for utviklingen av sikkerheten i Norge.

1973: Ekofisk, helikopterulykke (4)
1975: Ekofisk, redningskapsel (3)
1976: Deep Sea Driller, havari (6)
1977: Ekofisk Bravo, oljeutblåsing (0)
1977: Ekofisk, helikopterulykke (12)
1978: Statfjord A, brann (5)
1978: Statfjord A, helikopterulykke (18)
1980: Alexander L. Kielland, havari (123)
1983: Byford Dolphin, dykkerulykke (5)
1988: Piper Alpha (UK), gassutblåsing og brann (167)
1991: Ekofisk, helikopterulykke (3)
1997: Norne, helikopterulykke (12)
2004: Snorre A, gassutblåsing (0)
2005: Texas City (USA), eksplosjon (15)
2010: Deepwater Horizon (USA), utblåsing og brann (11)
2016: Turøy, helikopterulykke (13)

(Antall omkomne i parentes.)

I tillegg til mennesker som har omkommet i storulykker på sokkelen, har mange mistet livet i arbeidsulykker.