Et vendepunkt for sikkerhetsarbeidet

Ulykken med boliginnretningen Alexander L. Kielland i 1980, der 123 mennesker mistet livet, ble et vendepunkt for organiseringen av myndighetsregimet i petroleumsvirksomheten. 

Se videoen: Arven etter Kielland

Petroleumsloven

Da petroleumsloven trådte i kraft i 1985, fikk OD en koordinerende rolle for å gjøre systemet mer oversiktlig på myndighetssiden. (OD hadde da tilsynsansvar for sikkerheten, tilsvarende det som i 2004 ble overført til Petroleumstilsynet ved opprettelsen av etaten). Omleggingen ga klare ansvarsforhold mellom de ulike myndighetene og mellom myndighetene og industrien. OD fikk også ansvar for å utarbeide et nytt og mer helhetlig regelverk for sikkerheten i den samlede petroleumsvirksomheten.

Et helhetlig regelverk

Forskriftene som ble fastsatt av de ulike tilsynsmyndighetene i den tidlige fasen, var detaljerte og la opp til omfattende myndighetsoppfølging.

Siden 1985 har utviklingen sakte, men sikkert beveget seg bort fra detaljregulering og over mot mer målsettings- og systemorientert myndighetsstyring. Nytenking har preget utviklingsarbeidet, og myndighetene har derfor lagt vekt på å sikre god forankring i næringen. Trepartssamarbeid innen regelverksutvikling har vært, og er, sentralt. Regelverksforum er den sentrale arenaen for dette.

Tre faser

Utviklingen av regelverket fra 1985 og til i dag kan deles i tre hovedfaser:

1985-1995: Opprydding
Regelverksarbeidet i perioden 1985 til 1995 var i stor grad opprydding i det som etter hvert hadde blitt et omfattende og fragmentert regelverk. Blant annet ble forskriftene forenklet gjennom å dele de inn etter tema. I 1992 ble 13 nye forskrifter fastsatt, og i 1995 kom Forskrift om systematisk oppfølging av arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten. Denne gjorde at også ansatte på flyttbare innretninger ble omfattet av arbeidsmiljøloven.

1995-2001: Helhetlig regelverk
I arbeidet med å forenkle regelverket ytterligere, var det et mål at myndighetene skulle framstå som én, helhetlig myndighet overfor næringen. I 2001 fastsatte OD, Statens forurensningstilsyn og Statens helsetilsyn fem felles forskrifter på helse-, miljø- og sikkerhetsområdet. En slik ordning er enestående i verdenssammenheng.

Samtidig fikk en rekke nye industristandarder en sentral plass som utdypning av funksjonskravene. De nye Norsok-standardene var utarbeidet i regi av næringen, og bygget på industriens samlede erfaring fra virksomheten på norsk sokkel. De erstattet en rekke av de tekniske veiledningene som tidligere var utarbeidet av OD.

2001-2011: Hav og land
Den siste, store regelverksreformen i Norge trådte i kraft i 2011, ved innføringen av et helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på land. Det innebærer at samme rammeforskrift og styringsforskrift nå gjelder både på virksomheten offshore og på de åtte petroleumsanleggene på land. I tillegg kommer en egen teknisk og operasjonell forskrift som kun gjelder for landanleggene.

I 2013 fastsatte Arbeidsdepartementet seks nye forskrifter til arbeidsmiljøloven. De nye forskriftene erstattet det som tidligere var 47 forskrifter.

Hvordan jobber vi med regelverksutvikling?

Selv om struktur og grunnprinsipper ligger fast, er regelverket for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten i stadig endring. Næringen finner stadig nye måter å drive virksomheten sin på, noe som krever at myndighetene følger med og sørger for at regelverket er tilpasset nye løsninger. Regelverket oppdateres årlig, for å sikre at det til enhver tid er tilpasset utfordringene næringen står overfor.

Læring

Helt siden Kielland-katastrofen i 1980 har læring av hendelser vært en kjerne i regelverksutviklingen. Også i dag bygger mange av de viktige regelverksendringene på læring etter ulykker og alvorlige hendelser. Blant annet er den siste regelverksendringen for avlastningsboring basert på læring fra Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen i 2010. Fra 1. januar 2016 krever regelverket at en brønn skal kunne drepes med kun én avlastningsbrønn ved en eventuell utblåsning. I særlige situasjoner kan det planlegges for flere avlastningsbrønner, men bare dersom løsningen verifiseres av en organisatorisk uavhengig part.

Samarbeid

Forventningen om at industrien aktivt bidrar i regelverksutvikling og standardisering er et viktig element i det norske petroleumsregimet. Utviklingen av regelverket foregår derfor i nært samarbeid med partene i næringen. I dette arbeidet er Regelverksforum en sentral arena. Her møtes representanter for arbeidstakerne, arbeidsgiverne og myndighetene flere ganger i året, og det er ofte på denne arenaen regelverksendringer initieres. Forumet sikrer bred forankring og medvirkning, og samarbeidet mellom partene fungerer godt.

Standardisering

Det er først og fremst industrien selv som utvikler de industristandardene som de funksjonskravbaserte forskriftskravene viser til. Robustheten til hver enkelt industristandard avhenger av at selskapene går sammen om å finne de beste løsningene. Myndighetene følger arbeidet nøye, og er blant annet observatør i en rekke standardiseringskomiteer. Ptil vurderer også egnetheten av standardene i forhold til det sikkerhetsnivået som ønskes oppnådd.