Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new
Til Reportasjer
ET TIDSSKRIFT FRA PETROLEUMSTILSYNET

Det store taktskiftet

Bjørn Otto Sverdrup Foto: Sverre Chr. Jarild
 Foto: Sverre Chr. Jarild
 Foto: Sverre Chr. Jarild
Ptil har fått myndighetsansvar for sikkerhet innenfor havvind på norsk sokkel. I en serie artikler ser vi nærmere på hva vindkraft til havs er og hvordan den nye næringen kan reguleres. Vi undersøker også hva det er som gjør at stadig flere oljeselskaper nå satser på fornybar energi – og hvilke konsekvenser dette får. Artikkelen er hentet fra tidsskriftet Dialog.
Jeg tror ikke Equinor har noen planer om å sette framtida på pauseknappen og si: Det kommer vi tilbake til. Det er ikke sånn det virker hos oss, sier Equinors berekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup.
Kraftige utslippskutt, rask vekst i fornybar energi og lavere karbonintensitet er hovedinnholdet i Equinors nye klimaplan. Bærekraftsdirektør Bjørn Otto Sverdrup er sentral i arbeidet.

Norges største oljeselskap har skrudd opp egne klimaforventninger med flere hakk. Målet om lavere utslipp og mer fornybar energi ligger fast, tross oljeprisfall og koronakrise.

I februar 2020 la Equinor fram en ambisiøs klimaplan, med mål om kraftige utslippskutt, rask vekst i fornybar energi og lavere såkalt karbonintensitet.

Her kan du lese mer om Equinor sin klimaplan

Like etter ble verden rammet av koronavirus og en oljepris i fritt fall.

Bjørn Otto Sverdrup, direktør for bærekraft i Equinor, forsikrer om at målene i selskapets klimastrategi er langsiktige og ligger fast, tross pandemi og lavere inntekter fra nåværende kjernevirksomhet:

– Med dagens oljepris har alle litt mindre penger til å investere i nye ting enn vi hadde før. Men jeg tror ikke Equinor har noen planer om å sette framtida på pauseknappen og si: Det kommer vi tilbake til.

- Det er ikke sånn det virker hos oss, sier Sverdrup.

Klimaveikart

Equinor kaller klimastrategien for et veikart. Årets kart er det tredje i selskapets historie. Det første klimaveikartet, fra 2008, handlet om å redusere og gjerne unngå utslipp av klimagasser fra selskapets virksomhet på sokkelen. Kart nummer to fra 2017 la i tillegg vekt på å øke produksjonen av fornybar energi.

- Det nye veikartet bekrefter og utdyper det første, forsterker det andre og lanserer i tillegg et nytt hovedelement i Equinors strategiske tenkning, forklarer Sverdrup.

Han mener veikartet viser at Equinor nå nærmer seg klimaspørsmålet på en fundamentalt annen måte enn før.

Kutte utslipp

Utslippskutt er det første hovedelementet i Equinors klimastrategi. Selskapet ønsker å redusere sine faktiske utslipp av klimagasser i Norge med 40 prosent til 2030, 70 prosent til 2040 og til nær null i 2050.

– Det er veldig ambisiøse mål, som betyr at vi reduserer utslippene våre raskere enn hva for eksempel norske myndigheter gjør gjennom sitt Klimakur-program, sier Sverdrup.

Les mer om Klimakur-programmet her

I tillegg til energieffektivisering skal kuttene tas ved hjelp av omfattende elektrifisering på sokkelen. Siden mesteparten av utslippene kommer fra gassdrevne turbiner, kompressorer og generatorer, er mye oppnådd hvis disse heller får elektrisk kraftforsyning. Selskapet jobber med å få dette til på Utsiraområdet sør i Nordsjøen og på innretninger som skal produsere i mange år framover – sånn som Oseberg og Troll olje. Mange av disse prosjektene er planlagt gjennomført i tiden fram til 2030.

Det skal også elektrifiseres på Haltenbanken i Norskehavet og på gassanlegget til Snøhvit utenfor Hammerfest, selv om disse prosjektene trolig ligger lenger fram i tid.

- Fordi produksjon av olje og gass bidrar med opptil ti prosent av verdens samlede CO2-utslipp, er det ufattelig viktig å produsere med så lavt fotavtrykk som mulig, understreker Sverdrup.

Bærekraft

Ordet bærekraft blir i dag brukt i mange ulike sammenhenger. Men begrepet går tilbake til FNs Verdenskommisjon for utvikling og miljø, som i sin sluttrapport fra 1987 skrev at «bærekraftig utvikling er en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.»

Havvind

Det andre hovedelementet i klimastrategien er vekst i fornybar energi. I løpet av 10-15 år skal selskapet produsere 12-16 gigawatt fornybar energi. Fra dagens nivå på 4-6 gigawatt, innebærer det en årlig gjennomsnittlig økning på mer enn 30 prosent.

Det skal skje ved hjelp av storstilt utbygging av vindkraftverk til havs. Selskapet er allerede godt i gang. Den største investeringen så langt er på Dogger Bank-prosjektet på britisk sokkel. Dette vindkraftverket skal alene gi strøm til 4,5 millioner husstander i Storbritannia.

Les også

Ansvar for vind: Ptil har fått myndighetsansvar for sikkerhet innenfor havvind på norsk sokkel.

 

– Dette er ikke bare det største fornybarprosjektet, men det største prosjektet totalt som Equinor har i Nordsjøen. Investeringene er faktisk like store som i Johan Sverdrup fase 1, sier han.

Bærekraftsdirektøren trekker også fram Empire Wind-prosjektet i USA, der 60-80 vindturbiner er planlagt å forsyne over 500 000 hjem i New York med strøm fra 2024, og Hywind Tampen i norsk del av Nordsjøen, hvor 11 flytende vindturbiner fra 2022 skal gi strøm til feltene Gullfaks og Snorre.

Nye forretningsområder

Det tredje, nye elementet i klimastrategien er målet om å spille en rolle i omstillingen til et lavutslippssamfunn.

– Vi ønsker å endre sammensetningen av våre produkter, slik at klimaavtrykket per enhet energi vi leverer, blir redusert over tid, sier Sverdrup.

Selskapet skal redusere sin karbonintensitet, som er et mål på utslipp av klimagasser per produsert enhet. I praksis skal dette oppnås ved hjelp av karbonfangst og -lagring, og ved produksjon av hydrogen fra gass. Selskapet vil bidra til å utvikle disse nye lavkarbonindustriene, som Sverdrup tror kommer til å bli viktige forretningsområder om noen år.

– Equinor nærmer seg nå klima på en fundamentalt annen måte enn før. Det kommer til å bestemme mye mer av hva vi skal holde på med framover, sier han.

– Vi er veldig opptatt av å jobbe langsiktig, og forsøker å være grundige og robuste i alt det vi gjør. Vi mener at dagens energisystem overordnet sett ikke er bærekraftig, og at det er behov for en omstilling.

Les også:

Omstilling i praksis: De har levd av å levere høyteknologisk utstyr til oljebransjen, men med næringens satsing på havvind ser jærbedriften nye markeder åpne seg.

Sverdrup legger til at det er behov for olje og gass i mange år framover, men at det da er veldig viktig at vi produserer den riktige oljen og gassen, med lavest kostnader og lavest klimautslipp.

Han er sikker på at den nye strategien kan gi Equinor et konkurransefortrinn.

– Vi er overbevist om det. Mens man tidligere kanskje så på klimakutt som en kostnad, ser vi det nå som en kilde til et konkurransefortrinn – og som et bidrag til robustgjøring av virksomheten vår.

Han utdyper at det framover kan komme til å koste mer å slippe ut CO2, og at det også kan bli strengere reguleringer fra myndighetenes side. Satsingen på fornybar energi bidrar til å spre risiko, og gjør selskapet mindre utsatt for svingninger i pris og etterspørsel.

Lønnsomhet før og nå

Både analytikere og investorer har stilt spørsmål ved lønnsomheten i selskapets nye retning. Før koronakrise og oljeprisfall lå avkastningen på et olje- og gassprosjekt, ifølge Sverdrup, typisk et sted mellom 10 og 20 prosent, kanskje mer. Sammenlignet med alle andre sektorer er dette svært høyt.

I Equinors portefølje innen fornybar energi ligger avkastningen på 6-9 prosent, et tall selskapet håper å kunne øke til 10-12 prosent.

– Men når vi snakker om lønnsomhet, må vi se på risiko og belønning.

- Oljevirksomheten er utsatt for store prissvingninger. Den innebærer også en mye større geologisk risiko og sikkerhetsrisiko, for eksempel for storulykker. Også av den grunn er det interessant for Equinor å ha fornybarprosjekter i porteføljen, fordi det bidrar til å trygge kontantstrømmen til selskapet.

Les også

Olje, energi og klimakamp: Krav om utslippskutt gjør at flere oljeselskaper nå satser på fornybar energi. Men kan havvind noen gang bli like lønnsomt som olje og gass?

– Vi har aldri sagt at fornybar kommer til å konkurrere med superprofitable oljeprosjekter, men det er en veldig vesentlig del av porteføljen vår, sier Sverdrup - og legger til at noen av fornybarprosjektene «har veldig interessant lønnsomhet».  Dessuten jobber selskapet med å lære hvordan det kan få ned kostnadene.

- Faktisk er det sånn, etter korona, at enkelte fornybarprosjekter er mer lønnsomme enn oljeprosjekter, sier han.

– Det har vært ekstremt brå endringer, og det viser jo at det er vanskelig å modellere framtidig lønnsomhet.

- På lang sikt er det uansett strategisk viktig for Equinor å ligge i forkant av energiomstillingen, understreker Sverdrup.

- Her har Equinor og norsk oljeindustri et konkurransefortrinn og et forsprang på resten av verden.

– Ti år før folk begynte å bli opptatt av å kutte utslipp på sine sokler, hadde norsk sokkel ryddet opp i sine ting. Og det er lenge siden vi begynte å elektrifisere i Norge.

Framtidens industri

- Dette fortrinnet bør selskaper og myndigheter utnytte til å utvikle løsninger som tar oss inn i en ny energiframtid, mener Sverdrup.

- Gjerne i form av offentlig-privat samarbeid, slik som på Hywind Tampen og karbonfangst- og lagringsprosjektet Northern Lights.

At slike prosjekter mottar støtte fra staten, ser han ikke som en innvending mot å sette i gang.

- Oljeindustrien har gitt flere tusen milliarder kroner i inntekter til fellesskapet. Nå handler det om å tråkke nye løyper, og bruke kunnskapen vi har skaffet oss til å bygge en ny industri.

Tidsskriftet Dialog

Artikkelen er hentet fra vårt tidsskrift Dialog, som har som formål å åpne for debatt om noen av de mest aktuelle problemstillingene og utfordringene næringen står overfor på sikkerhetsområdet. 

Klikk her for å se alle utgaver av Dialog