I de første tiårene med oljevirksomhet på norsk sokkel, skjedde en rekke ulykker og alvorlige hendelser. Ekofiskområdet ble hardt rammet. Flere helikopterulykker, brann på Ekofisk 2/4 A-plattformen i 1975, der tre omkom under evakuering, den store oljeutblåsningen på Bravo i 1977 - og katastrofen med Alexander L. Kielland i 1980, hvor 123 mennesker omkom. Alle disse er hendelser som er en del av vår oljehistorie.

– Det er viktig at vi ikke skjønnmaler historien om Ekofisk. For den har hatt sin pris, understreker Stig S. Kvendseth, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i ConocoPhillips.

Phillips var operatørselskap den gangen Kielland kantret. Ulykken satte dype spor i selskapet, forteller Kvendseth, som ble ansatt på hovedkontoret utenfor Stavanger året etter katastrofen.

– Da jeg begynte her, var det som om Kielland-ulykken satt i alle veggene. Det var sterkt. Alle var preget av det som hadde skjedd; samtidig ydmyke og innstilte på å lære, sier Kvendseth.

Læring

– Når vi ser tilbake, er det lett å se hvordan ulykker har påvirket utviklingen i sikkerhetsarbeidet og regelverket, sier Bjørn Saxvik, som har jobbet i ConocoPhillips siden 1984 og i dag er HMS-leder med ansvar for Ekofiskområdet.

– I de første årene var det dessverre slik at det var ulykkene som medførte de store stegene framover når det gjaldt sikkerhetsarbeid; man fant nye løsninger etter at ting har skjedd.

Saxvik viser til flere eksempler på dette. Utblåsningen på Bravo-plattformen, som bidro til utviklingen av oljevernberedskap og dagens Nofo (Norsk oljevernforening for operatørselskap), helikopterulykkene, som medførte krav om overlevelsesdrakter ved flyging - og Kielland-ulykken, som førte til endringer med hensyn til opplæring, verneutstyr, redningsutstyr, regelverksutvikling og krav om risikoanalyser.

– I dag er det annerledes. I årene som har gått, har vi blitt mye flinkere til å se framover, beregne hva som kan skje og gjøre tiltak basert på potensial. Denne innfallsvinkelen har bidratt til at det er lenge siden vi har hatt store ulykker.

– Målet i dag er null ulykker i virksomheten. Dette gjør noe med måten vi tenker på. Vi er mer proaktive, alltid i forkant og jobber på en helt annen måte enn før. Innenfor sikkerhet er det viktig å ikke være på etterskudd, understreker Saxvik.

– I starten handlet analysearbeidet mest om teknologi, mens de menneskelige og organisatoriske sidene har kommet sterkere inn etter hvert. Samspillet mellom disse har blitt viktigere og viktigere, sier han.

Les også: Ekofisk: Vital og verneverdig

Fem fingre

I de første årene var det ikke uvanlig at oljearbeidere ble skadet på jobb. Men bildet av skitne kjeledresser på boredekket og hender med tre fingre, er langt unna dagens virkelighet, forteller Kvendseth.

– Automatisering og ny teknologi har gjort at mange av situasjonene der man før jobbet manuelt og hadde stor sikkerhetseksponering, nå er borte. Et eksempel er boredekket, der man har gått fra manuell håndtering av tungt utstyr med mye bevegelse til stor grad av automatisering. Man kan nå sitte i en stol og fjernoperere utstyret.

– Dette har redusert risikoeksponeringen veldig, påpeker Kvendseth, og viser også til bruk av fjernstyrte undervannsfarkoster og droner som eksempler på teknologisk utvikling har bidratt til å redusere menneskelig eksponering.

Automatisering og ny teknologi har gjort at mange av situasjonene der man før jobbet manuelt og hadde stor sikkerhetseksponering, nå er borte. Foto: Industriminne Ekofisk

I forkant

Risikonivået i petroleumsvirksomheten er helt annerledes i dag enn på 1960- og 1970-tallet. Men et høyt sikkerhetsnivå varer bare så lenge det blir opprettholdt. Utfordringen er å sørge for å alltid være skjerpet og klar.

– For å være årvåkne og holde oppmerksomheten oppe, er det viktig å trekke fram hva som har skjedd i forbindelse med hendelser og ulykker tidligere. Det gjelder også å lære av andres feil og lære av det som skjer i industrien rundt oss – både hos andre oljeselskap og i annen industri, påpeker Saxvik, som mener erfaringsutvekslingen mellom selskapene på norsk sokkel i dag fungerer godt.

Felles ansvar

– Selskapene konkurrerer ikke mot hverandre innenfor HMS-arbeid. Tvert imot tror jeg det er en bevissthet om at vi står sammen om dette. Dersom det skjer en storulykke, vil vi bli dømt som industri, ikke bare som enkeltselskap. Derfor er det viktig at vi hele tiden lærer av hverandre, sier han.

– Også som rettighetshaver er vi svært aktive innenfor sikkerhetsarbeidet. Vi opplever at nettopp sikkerhetstenking er noe av det vi eksporterer mest av til andre selskaper.

Kvendseth peker på at ConocoPhillips gjennom mange år hatt gode resultater innen sikkerhet.

– Samtidig er vi svært ydmyke i forhold til dette. Vi vet at sikkerhet er ferskvare.

Han mener langvarig samarbeid og tillit mellom arbeidstakerorganisasjonene og ledelsen i hans selskap har vært en viktig faktor for å oppnå gode resultater.

– Vi har rom for å blåse ut når det trengs og snakke sammen om de tingene vi er uenige om. Sikkerhet har mye med kulturen på en arbeidsplass å gjøre, sier han.

Stig S. Kvendseth sier ConocoPhillips har hatt gode resultater innen sikkerhet gjennom mange år. – Samtidig er vi svært ydmyke i forhold til dette. Vi vet at sikkerhet er ferskvare. Foto: Jonas Haarr Friestad

Framtiden

Da Ekofisk skulle bygges ut, tok selskapene i bruk den kunnskapen og erfaringen som da var tilgjengelig. Mye ble hentet fra Mexicogolfen, der farvannet var både smulere og grunnere enn midt ute i den norske blåmyra.

– Forholdene i Nordsjøen var tøffe. Her møtte amerikanerne en helt annen type virkelighet. Det ble en krevende læringsprosess, men den resulterte i en teknologisk og sikkerhetsmessig utvikling som har vært svært viktig både for aktiviteten på norsk sokkel og internasjonalt, sier Kvendseth.

Fra Ekofisk startet prøveproduksjonen i 1971 og fram til 2019, har feltet produsert 4,2 milliarder fat oljeekvivalenter, mens det totalt er produsert seks milliarder fat oljeekvivalenter fra alle feltene i Ekofiskområdet. Fortsatt hentes det opp rundt 180 000 fat per dag, og produksjonen ventes å pågå til 2050 - minst.

– En viktig oppgave framover er å tilpasse sikkerhetsarbeidet til teknologiutviklingen, sier Kvendseth.

– Vi må alltid søke å forstå samspillet mellom teknologi og mennesker. Godt samarbeid med våre ansatte og våre leverandører er sentralt. Og ikke minst: Vi må alltid lære av andre.

Tidsskriftet Dialog

Artikkelen er hentet fra vårt tidsskrift Dialog, som har som formål å åpne for debatt om noen av de mest aktuelle problemstillingene og utfordringene næringen står overfor på sikkerhetsområdet. 

Send en e-post til margrethe.hervik@ptil.no dersom du ønsker å bestille Dialog. Tidsskriftet er gratis, og du kan bestille så mange eksemplarer du ønsker.

Gå til tidligere utgaver av Dialog