Ptil logo 2018 svart mobile ptil-logo-norsk-new

Ærlig talt

Riksrevisjonens rapport om Ptils oppfølging av helse, miljø og sikkerhet inneholdt en kraftig dose kritikk. Her svarer direktør Anne Myhrvold på sentrale spørsmål som er reist i kjølvannet av rapporten.

Publisert: 28. mars 2019
Tekst: Inger Anda
Foto: Marie von Krogh

Hva mener du er de mest alvorlige punktene i rapporten?

Det er krevende å lese at Riksrevisjonen, i de sakene de har sett på, mener at vår tilsynspraksis har begrenset effekt på selskapenes arbeid med sikkerhet. For enkeltepisodene de har sett på, sier de også at tilsynsmetodikken ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer. Dette har vi brukt tid på å forstå begrunnelsen for.

Vi kommer til å jobbe målrettet med å vise at bildet ikke er representativt for oss som etat. Det er nå opp til oss selv å endre på denne oppfatningen.

Samtidig er det viktig for Ptil å være enda tydelige på hva som er selskapenes selvstendige ansvar i sikkerhetsarbeidet, og hva som er vårt.

Synes du kritikken er urettferdig?

Det er nyttig å bli revidert, også for Ptil. Og det er lærerikt. Vi ser at Riksrevisjonen har valgt ut noen saker som ikke nødvendigvis er representative for verken bransjen eller Ptils arbeid, men som likevel er en del av det totale bildet. Derfor synes jeg det er viktig at vi nøye vurderer synspunktene i rapporten og arbeider for å rette opp i det som ikke fungerer godt nok.

Vi skal ikke bruke energi på å argumentere imot hvilke saker Riksrevisjonen valgte å se på, eller på konklusjonene de har trukket. Vi skal se framover.

Hva betyr rapporten for Ptils handlingsrom?

På flere måter bidrar rapporten til å styrke handlingsrommet. Vi kan blant annet være enda mer bevisste på hvordan vi bruker fullmaktene som er delegert til oss fra ASD. Kombinert med signalene i den siste stortingsmeldingen, ser vi at samfunnet nå har en klar forventning om at vi skal bruke reaksjons- og virkemidlene på en tydeligere måte og håndheve regelverket strammere enn før.

For oss er det imidlertid viktig å bruke de riktige virkemidlene. Dialog kan ofte føre til raskere avvikskorrigering hos selskapene enn formelle pålegg og reaksjoner fra Ptil.

Det er vårt mål at petroleumsvirksomheten til enhver tid skal drives forsvarlig. Dette er det viktigste hensynet for oss som myndighet – viktigere enn hvor mange pålegg vi har gitt.

Hvilke konkrete endringer fører kritikken til?

Mange av konklusjonene fra Riksrevisjonens rapport er de samme signalene som ble gitt i stortingsmeldingen i 2018. Vi har derfor arbeidet en god stund med å styrke og tydeliggjøre måten vi jobber på. Vi krever nå bedre dokumentasjon fra selskapene om hvordan de retter opp avvik, og vi vil selv verifisere dette når det er nødvendig.

I tillegg er vi blitt mer bevisste på å bruke reaksjonsmidlene, for eksempel pålegg, og ser begynnende resultater av dette. Vi jobber også med å måle effekten av tilsynet vårt, og har blant annet satt i gang brukerundersøkelser for å få mer informasjon om hvordan vi kan styrke oss her.

Hvordan vil selskapene merke endringene?

Selskapene vil oppleve et Ptil som stiller strengere krav, krever bedre dokumentasjon og etterprøver at avvik er lukket. Vi skal tydelig understreke hvilket ansvar selskapene selv sitter med, i alle sammenhenger. Og vi vil kreve at næringen og selskapene tar ansvar for kontinuerlig forbedring av sikkerheten. Over tid vil selskapene se et sterkere Ptil.

Arbeidstakersiden var blant de som krevde en forvaltningsrevisjon av Ptil. Hvorfor gjorde de det, og hvordan vurderer du forholdet til arbeidstakerne i dag?

Da nedgangstidene slo innover bransjen for fullt, bidro situasjonen til press, diskusjoner og frustrasjon blant arbeidstakerne - særlig i topartsperspektivet. Noe av irritasjonen var også rettet mot Ptil. Flere var misfornøyd med støtten de fikk fra oss i vanskelige saker, og klimaet var tøft i en periode.

I dag er situasjonen en annen. Jeg opplever at vi stort sett har svært god dialog med organisasjonene, og at arbeidstakerne opplever å bli inkludert og hørt. Det betyr ikke at vi alltid er enige, men at vi respekterer hverandres synspunkter og ståsteder. Slik skal det også være.

Har Ptil vært naive og stolt for mye på selskapenes eget sikkerhetsarbeid?

Uten at myndighetene har tillit til selskapene, vil vi komme i en svært vanskelig situasjon. Derfor vil jeg ikke si at det er naivt å stole på selskapene; vi skal og må gjøre det.

Selskapene har det overordnete ansvaret, fordi de er eiere av risikoen og styrer alt sikkerhetsarbeidet i egne aktiviteter. Vårt tilsyn er bare et supplement til selskapenes internkontroll. Dette er et grunnleggende prinsipp i denne næringen.

Når det er sagt, skal selskapene demonstrere at de er tilliten verdig. Hver dag - og over tid.

Kan vi fremdeles basere sikkerhetsregimet på tillit?

Sikkerhetsregimet i Norge er tungt basert på tillit – og på ansvarlighet. Uten at vi som myndighet kan ha tillit til selskapene, vil modellen falle. Det norske samfunnet er for øvrig basert på samme logikk innenfor mange andre områder.

Vi har god grunn til å ha tillit til selskapene i vår næring. Det store bildet viser at aktørene er ansvarlige og kompetente, og at de etterlever regelverkskravene.

Vi har imidlertid sett noen unntak i det siste, og det er alvorlig. Jeg tenker da særlig på situasjonen rundt Goliat. I ytterste konsekvens kan hele bransjen bli rammet av at ett selskap ikke respekterer og forstår den norske modellen og verdiene den er bygget på.

Unntakene er imidlertid så sjeldne og spesielle at jeg ikke ser grunn til generell bekymring. Men det er svært viktig å ta lærdom av de tilfellene som har utfordret regimet, slik at bransjen med felles innsats unngår slike situasjoner i framtiden.

Stortinget har slått ring om den norske modellen gjennom stortingsmeldingen i 2018, men er det på tide å starte en prosess for å revurdere dagens sikkerhetsregime?

Dagens regime ble etablert midt på 1980-tallet, basert på hendelser, utvikling og erfaringer fra de første årene med petroleumsvirksomhet. Regimet er blitt styrket underveis, og har vist seg å tåle mange omveltninger og store endringer.

Modellen har vært analysert og angrepet en rekke ganger, men har alltid bestått. Også Riksrevisjonen støtter opp om modellen, selv om de kritiserer blant andre Equinor for å ikke etterleve ansvaret sitt i alle sammenhenger.

I sum mener jeg at tiden ikke er moden for å revurdere regimet. Det fungerer godt dersom alle parter og aktører forstår, bruker og respekterer det. Men regimet må løpende vedlikeholdes og videreutvikles for å fungere etter hensikten.

Riksrevisjonens konklusjoner

- Ptils tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet

- Enkeltepisoder viser at Ptils tilsynsmetodikk ikke bidrar til å avdekke alvorlige sikkerhetsutfordringer

- Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Ptil følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp

- Ptil tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg

- Ptil følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte

- Ptil ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig

- Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Ptils effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte

Rapporten fra Riksrevisjonen ble offentliggjort 15. januar 2019.

 

Tidsskriftet Dialog

Artikkelen er hentet fra vårt tidsskrift Dialog, som har som formål å åpne for debatt om noen av de mest aktuelle problemstillingene og utfordringene næringen står overfor på sikkerhetsområdet. 

Send en e-post til margrethe.hervik@ptil.no dersom du ønsker å bestille Dialog. Tidsskriftet er gratis, og du kan bestille så mange eksemplarer du ønsker.

Gå til tidligere utgaver av Dialog