Det finnes ingen enkle svar på hvordan vi kan unngå storulykker. Forebygging av storulykke avhenger av at alle aktører og parter ivaretar sine roller og sitt ansvar, med kontinuerlig oppmerksomhet på behov for tilpasning og justering av praksis for å styre risiko i en omskiftelig virkelighet. 

Læring er en forutsetning for vår forståelse av hva som skal til for å forebygge en storulykke. Evne til å lære forutsetter å se på egen praksis med et kritisk blikk. Evne til å lære forutsetter en grunnleggende usikkerhet som gjør at vi stadig søker å forstå hva som skal til for å kunne være så god som mulig. Læring skaper ikke verdi før det vi har lært blir brukt.

Alle har en oppriktig intensjon om å unngå storulykker. Arbeid med ulykkesforebygging gjennom årene har fått mange tiltak på plass. Samtidig viser erfaringer fra storulykker at effektiviteten av etablert praksis ikke kan tas for gitt. Vi kan heller ikke ta for gitt at etablert praksis reflekterer læring fra storulykker. Det er grunn til å tro at også norsk petroleumsvirksomhet har noe å lære fra storulykker.

Vårt hovedtema i 2020 understreker samfunnets og selskapenes felles intensjon om å unngå storulykke i petroleumsvirksomhet. Det er en myndighetsoppgave å utfordre næringen på kritiske områder, og læring er et slikt. 

Vi spør derfor; hvordan kan vi fortsatt lære – og bruke det vi har lært?
Vi må også stille spørsmål om;

  • Hva vi kan lære av?
  • Hvem som har noe å lære og hvem som bør lære hva?