Gå til hovedinnhold

RNNP-rapport: Utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel 2001-2011

I perioden 2001 – 2011 har det vært en tydelig reduksjon av antall akutte råoljeutslipp til sjø på norsk sokkel. Lekkasjer og skader på fleksible stigerør er fortsatt et uløst problemområde som vil trenge oppmerksomhet fra næringen framover.


Petroleumstilsynet overvåker risikoutviklingen i petroleumsvirksomheten på mange forskjellige måter. Et viktig verktøy i denne sammenhengen er kartleggingsarbeidet innenfor 'Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet' - RNNP.

Last ned rapporten: Utvikling i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel 2001-2011

Siden år 2000 er det i RNNP-regi samlet inn et omfattende datamateriale om ulykker og uønskede hendelser i petroleumsvirksomheten. I de første årene ble dataene vurdert for å følge opp utviklingen i risiko for storulykker og for personskader.

I 2009 ble det igangsatt arbeid for å utnytte deler av dette datamaterialet og deler av databasen Environment Web for også å kunne overvåke utviklingen i risiko for akutte utslipp på norsk sokkel. Med risiko menes i denne sammenhengen frekvenser og volumer av akutte utslipp. Utslippenes faktiske og potensielle konsekvenser med hensyn til miljøskade er ikke vurdert.

Utvikling – faktiske utslipp
I perioden 2001 – 2011 har det vært en tydelig reduksjon av antall akutte råoljeutslipp til sjø for hele sokkelen både uttrykt som antall hendelser per år og som antall hendelser per innretningsår. Etter en bratt reduksjon i begynnelsen av perioden, har antall utslipp holdt seg på et stabilt nivå i årene 2004–2011.

 

Figur 1 viser antall akutte utslipp av råolje til sjø, per innretningsår og totalt antall, hele norsk sokkel i perioden 2001–2011.

Det inntraff 34 akutte utslipp av råolje til sjø i 2011 der henholdsvis 24 og ti var i Nordsjøen og Norskehavet. I hele perioden har antall akutte råoljeutslipp per innretningsår vært lavere i Nordsjøen enn i Norskehavet. Hyppigheten per innretningsår er i gjennomsnitt nesten 86 prosent høyere i Norskehavet.

 

Figur 2 viser mengde akutt utslipp av råolje, totalt og per innretningsår, på norsk sokkel i perioden 2001-2011. 

Når det gjelder mengde råolje på sjø som følge av akutte utslipp, har den variert. Det er vanskelig å se noen trend for norsk sokkel. Hovedtyngden av utslippene, henholdsvis 98 prosent og 95 prosent i Nordsjøen og Norskehavet, kan plasseres i laveste utslippskategori (0-10 tonn). Det er stor variasjon i utslippsmengde for både Nordsjøen og Norskehavet, men gjennomsnittlig utslippsmengde for hele perioden er høyere i Norskehavet enn i Nordsjøen. Det har vært ett utslipp av råolje til sjø i Barentshavet i perioden 2001-2011. Dette var et utslipp i laveste kategori i 2001.

Gitt at det er en forholdsvis kort tidsperiode (ti år) vi ser på og at store utslipp har forekommet, kan kanskje en overordnet betraktning være at selv om store utslipp er sjeldnere så forekommer de. Det er heller ikke umulig at større og enda sjeldnere utslipp kan inntreffe hvis man ikke jobber godt for å hindre dette.

I tillegg til akutte utslipp av råolje omhandler RNNP-AU-rapporten også inntrufne utslipp av andre oljer, kjemikalier og utslipp fra kaksinjeksjon.

Utvikling – tilløpshendelser
I RNNP-AU gjøres også analyser av utvikling over tid for tilløpshendelser som kunne ha ført til akutte utslipp til sjø dersom flere barrierer hadde sviktet. For norsk sokkel samlet sett er det en reduksjon i antall tilløpshendelser igjennom perioden. Det ser ut til at nivået på antall hendelser går ned fra et stabilt høyere nivå i begynnelsen til et stabilt lavere nivå i siste halvdel av perioden.

Figur 3 viser antall registrerte tilløpshendelser og 3-års rullerende gjennomsnitt av antall tilløpshendelser som potensielt kan føre til akutte råoljeutslipp på norsk sokkel, normalisert over antall innretningsår.

Til tross for reduksjonen i antall tilløpshendelser på norsk sokkel, viser relativ risikoindikator for potensielt antall akutte utslipp en signifikant økning. Årsaken er en klar økning de siste fire år i den relative risikoindikatoren for akutte utslipp knyttet til lekkasjer og skader på fleksible stigerør og undervannsinstallasjoner (DFU9).

Figur 4 viser relativ risikoindikator (per år og 3 års rullerende gjennomsnitt) for potensielt antall akutte utslipp på norsk sokkel, normalisert over antall innretningsår, der indikatorverdien i 2005 er satt lik 1

Verdien for risikoindikatoren i 2011 er den høyeste i perioden og økningen fra 2010 er betydelig. I 2011 er det rapportert inn åtte alvorlige skader på fleksible stigerør i tillegg til to lekkasjer.

Fleksible stigerør er kritiske komponenter med potensial for storulykke og data fra RNNP viser at de har bidratt markant til potensialet for alvorlige utslipp de siste 10 årene. Ptil har hatt tett oppfølging av næringen gjennom tilsynsaktiviteter, granskinger, erfaringsdeling, seminarer, møter og deltaking i standardiseringsarbeid og industriprosjekter. Ved skader og lekkasjer har næringen tatt ansvar og gjennomført granskinger og dybdestudier, etablert egne prosjekt for å se på løsninger, stengt ned ved behov og jobbet aktivt med utvikling av standarder og normer.

Lekkasjer og skader på fleksible stigerør er et uløst problemområde som vil trenge fortsatt fokus framover. Vi ser at betydelige ressurser settes inn for å løse problemer som oppstår ved hendelser, men dette kan gå utover mer langsiktige oppgaver og forbedringstiltak. Det kan også føre til for lite fokus på å omsette egne og relevante andre erfaringer i industrien til bred oppdatert kunnskap i egen organisasjon.

Kontaktinfo:
Lin Silje Nilsen

Overingeniør, HMS-styring
e-post: lin.nilsen@ptil.no