Gå til hovedinnhold

Ptil-direktør Magne Ognedal: - Hovedsignaler 2010

Direktør Magne Ognedal signaliserte endringer og forventninger og kom med kontante oppfordringer på et informasjonsmøte med næringen og pressen i Petroleumstilsynet (Ptil) 10. februar.


Magne Ognedal, direktør i Petroleumstilsynet
Magne Ognedal, direktør
i Petroleumstilsynet

Tema for informasjonsmøtet var oppsummering av HMS-året 2009 og våre hovedprioriteringer for 2010.

Ptils årsberetning i magasinform – "Sikkerhet – status og signaler" – ble også presentert (se lenke i høyre spalte).

Ptil og næringen i endring
”Petroleumsnæringen i Norge har endret karakter de senere årene. Hovedbildet i dag er en industri sammensatt av mange nye og små selskaper, i tillegg til ett stort og dominerende. Samtidig er offshoreaktiviteten preget av aldrende innretninger, store omstillingsprosesser og svært sammensatte grupper av rettighetshavere.

Ptil har iverksatt et bredt strategiarbeid for å analysere hvilke grep vi som myndighet må vurdere i lys av denne situasjonen. Blant områdene vi ser på, er det såkalte pliktsubjekthierarkiet – altså hvilket ansvar som påligger de ulike aktørene og selskapene i næringen.

Kan vi for eksempel vente at de små selskapene skal ha samme kompetanse og kapasitet som de store? Hva er det realistiske minimumskravet til de små selskapene for ivaretakelse av deres ansvar? Hvilke endrede krav skal eventuelt stilles til rettighetshavergruppen? Skal operatørene bære større ansvar enn i dag?

Også Ptils formalsystemer, som regelverket, SUT-ordningen og samtykkene, inngår i strategiarbeidet. Må noe av dette endres for å tilpasses dagens aktivitetsbilde?

Hva med koordineringsordningen mellom myndighetene på sikkerhetssiden? Fungerer dette optimalt – og i henhold til intensjonen som ble skissert da Ptil ble etablert? Bør man eventuelt se seg om etter andre modeller basert på erfaringene etter seks års virksomhet?

Tiden er moden for å gjøre noen valg. De fleste av spørsmålene tar vi sikte på å besvare i løpet av 2010.”

SUT
”Når det gjelder SUT, vurderer vi om ordningen har fungert i henhold til intensjonen - eller om det er behov for å stramme inn og klargjøre hvilke innretninger den skal omfatte.

Opprinnelig skulle SUT gjelde for innretninger registrert i et skipsregister som vandrer mellom flere operatører på norsk sokkel, blant annet for å gjøre det enklere å flytte og overta rigger. SUT skal bare gis til innetninger som fullt ut tilfredsstiller norsk regelverk.

Ordningen ble også tilpasset et system for aksept av borerigger i Nordvest-Europa, og senere utvidet til å gjelde andre typer innretninger som brukes i Norge. SUT var imidlertid ikke tiltenkt innretninger som skal ligge permanent på et felt gjennom hele dets levetid.

Vi mener det er behov for en prinsipiell grenseoppgang i forhold til hvilke innretninger som skal ha SUT – og hvilke som ikke skal. Regelverket må kanskje gjøres klarere. Det er imidlertid Ptils vurdering at SUTordningen har bidratt til bevisstgjøring av regelverkets krav og etterlevelse av dette hos SUT-eierne.

Teknisk og operasjonell kvalitet på riggene er nå dokumentert god, og sikkerheten er i så måte bedre ivaretatt enn før ordningen ble innført. Tilbakemeldingen fra næringen er jevnt over meget gode, selv om prosessene kan være krevende – for alle involverte.”

Rowan Gorilla VI
”De siste par årene har Ptil gjennomført en svært omfattende SUT-prosess i forhold til riggen Rowan Gorilla VI, og rederens arbeid i perioden har vært minst like krevende. Mot slutten av 2009 ble arbeidet sluttført ved at riggen fikk SUT.

Saken har imidlertid illustrert et behov for bedre koordinering av Ptils krav og kravene andre verifikatører stiller til utstyr på riggene. Skal SUT være et kvalitetsstempel, må kvalitetskravene være like høye hos alle involverte.

Prosessen fram til SUT var i tilfellet Rowan Gorilla VI spesielt langvarig og krevende, og SUT-arbeidet er også generelt en tung arbeidsoppgave i Ptil. Derfor er det viktig at innsatsen gir ønsket gevinst for alle parter.”

Koordineringsordningen
”Ved opprettelsen av Ptil i 2004 ble koordineringsmodellen mellom Ptil, SFT, Helsetilsynet og andre relevante sikkerhetsmyndigheter innført. Ett av målene var enklere myndighetskontakt for selskapene; samtykker skal blant annet være godkjent av alle etater ved utsendelse. Det har dessverre vist seg vanskelig å få ordningen til å fungere godt nok.

I Ptil inngår koordineringsordningen i det pågående strategiarbeidet. På bakgrunn av erfaringene vi nå har gjort oss, må vi vurdere hva som er realistisk samhandling mellom myndighetene og vurdere om ordningen bør justeres.”

Internasjonale storulykker
”Vi har sjelden opplevd storulykker i Norge med tap av flere liv eller alvorlige miljøutslipp. I fjor opplevde vi imidlertid en svært alvorlig situasjon på Montarafeltet utenfor kysten av Australia. En utblåsing oppsto i slutten av august og pågikk i flere måneder.

1. november resulterte dette i en brann som blant annet medførte at riggen West Atlas ble fullstendig ødelagt. Utblåsingen ble stanset 3. november. Resultatet var store utslipp i Timorsjøen og omfattende økonomiske tap. Heldigvis ble ingen mennesker skadet eller drept.

Ptil har løpende fulgt Montara-hendelsen og hatt dialog med vår australske søsterorganisasjon, National Offshore Petroleum Safety Authority (Nopsa).

Også katastrofer som Texas City-eksplosjonen i 2005 og de petroleumsrelaterte helikopterulykkene i Storbritannia og Canada i 2009 er viet oppmerksomhet i Ptil. Målet er å lære av hendelsene og å bruke kunnskapen i arbeidet her hjemme.

For ledelsen i oljeselskapene og øvrig petroleumsindustri må styring av storulykkesrisiko være et prioritert område. Lederne bør aktivt innhente kunnskap fra hendelser også i andre land og implementere lærdommen i egen virksomhet. Det vil øke den generelle kunnskapen om storulykker og høyne sikkerhetsnivået i Norge.

Helikoptertransport utgjør den største ulykkesrisikoen for arbeidstakere på norsk sokkel. Hendelsene i Storbritannia og Canada i 2009 understreker hvor viktig det er at ansvarlige myndigheter og helikopterselskaper i Norge kontinuerlig arbeider for å bedre sikkerheten. Jeg håper de tragiske ulykkene blir fulgt nøye opp, og at læringen kommer norsk sokkelflyging til gode.”

Fjernstyrt risiko
”Fjernstyring av operasjoner betyr at menneskene forsvinner fra deler av offshorevirksomheten. Noen hevder at alt derfor blir enklere og sikrere - og at risikoen ved operasjonene blir borte. Slik er det ikke.

Vi må utnytte forbedringspotensialet som ligger i ny teknologi, ikke minst med tanke på økt sikkerhet. Men fjernstyring betyr ikke fjerning av risiko. Selv om mennesker i mindre grad eksponeres direkte, vil arbeid i tilknytning til hydrokarboner alltid medføre risiko for uønskede hendelser.

Fjernstyring vil i enkelte tilfeller også medføre risiko for mennesker, og ofte innebære risiko for miljø-ødeleggelser og tap av materielle verdier. Sikkerhetshensyn er derfor like viktige ved integrerte operasjoner som i tradisjonell virksomhet.”

Gratispassasjerer og individualister
”I norsk petroleumsindustri har vi lang tradisjon for at oljeselskapene bidrar til utvikling av beste praksis, og at en samlet industri har tillit til og benytter disse løsningene.

I det siste har vi dessverre sett tendenser til en ny kultur, der enkelte oljeselskaper ikke benytter beste praksis, men velger egne løsninger. Dette kunne kanskje aksepteres dersom valget bare angår eget selskap, men det er problematisk når andre berøres.

Den individualistiske utviklingen er et tankekors. Selskapene – i hele aktørkjeden – bør benytte beste praksis, slik at hele industrien kan forholde seg til etablerte og aksepterte metoder og systemer.

I Norge ønsker vi ikke gratispassasjerer som undergraver helhetstenkingen og erfaringsdelingen petroleumsindustrien er kjent for - til beste for sikkerheten.”

Steile Ptil
”Er Ptil for strenge? Stiller myndighetene for store krav? Håndheves regelverket for ambisiøst? Spørsmålene stilles fra tid til annen. Det er kanskje ikke unaturlig.

Ptils rolle er nedfelt i instrukser fra landets sentrale myndigheter. I Norge er det opplest og vedtatt at regelverket ikke skal være sovende eller pro forma. For tilsynsmyndigheten er ansvaret i så måte klart definert, og vi måles og evalueres etter hvordan vi oppfyller vår forpliktelse. Ptil skal se til at kravene etterleves, og vi skal bruke nødvendige virkemidler dersom selskapene ikke selv gjør sin plikt; altså opererer i tråd med regelverket.

Myndighetenes viktigste mål er å bidra til at petroleumsvirksomheten er sikrest mulig, og at bransjen er i kontinuerlig forbedring. Samtidig må det understrekes at Ptil fører tilsyn basert på aktivitetens natur.

Tilnærmingen til risiko er forskjellig på sokkelen og på landanleggene; innfallsvinkelen er tilpasset det rådende risikobildet. Skulle Ptil få en rolle i forbindelse med tilsyn av nye energiformer til havs, vil arbeidet på dette området følge samme logikk. Risiko med og uten nærvær av hydrokarboner er to forskjellige verdener.”

Seks nye år
”Fra årsskiftet 2009/2010 gikk jeg inn i en ny åremålsperiode som leder av Ptil. Ansvaret tar jeg alvorlig, og jeg ser fram til oppgaven med glede, spenning og optimisme. Vi er inne i en tid med stor aktivitet, mange endringer og utfordringer det blir interessant å bruke krefter på.

For egen del vil jeg fortsatt prioritere trepartssamarbeidet, blant annet som leder for Sikkerhetsforum. Dette er et arnested for viktige, gjerne høylytte, diskusjoner som ofte bidrar til gode løsninger. Også Regelverksforum føyer seg inn i dette bildet.

Selv om begge fora fungerer godt per i dag, kan det gode samarbeidet mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere ikke tas for gitt. Ordningen utfordres med jevne mellomrom og må næres for å beholde posisjonen. I dette har også den enkelte representant selv et ansvar.

Skal samarbeid og samhandling fungere, krever det at man respekterer og lytter til andres synspunkter - uten å tillegge avsenderen vikarierende motiver.” 

Av Inger Anda