Gå til hovedinnhold

Forebygging av miljøskader: Miljøagentene

Ptil er kjent for sitt arbeid med sikkerhets- og arbeidsmiljøspørsmål. Ikke alle er klar over at dette arbeidet også er et viktig bidrag for å beskytte natur og miljø.



Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2009-2010".


 

Ptil tillegger sikkerhetsbegrepet en vid tolkning; blant annet innebærer det å sikre samfunnet mot tap av verdier. Livet i havet og en ren kyst er en slik verdi.

Fagleder Ingrid Årstad i Ptil illustrerer hvordan arbeidet med sikkerhet og arbeidsmiljø bidrar til å hindre miljøskade langs to akser:

- Gjennom et høyt ambisjonsnivå for sikkerhet og arbeidsmiljø, bidrar vi direkte til at risikoen for akutte utslipp blir så lav som mulig. Dette gjør vi blant annet ved å videreutvikle regelverket, føre tilsyn med
at dette etterleves, overvåke risikoutviklingen over tid og samarbeide med partene omkring viktige forbedringsprosesser, sier Årstad.

- Vi følger også opp hvordan nye miljøkrav påvirker sikkerhet og arbeidsmiljø som følge av ny teknologi, nye arbeidsmåter og organisasjonsformer.

- Gjennom god ledelse og styring må selskapene sørge for at disse endringene ikke får negative konsekvenser, og helst får positiv effekt på sikkerhet og arbeidsmiljø. Dette legger igjen et viktig grunnlag for sikre operasjoner som minimaliserer faren for akutte utslipp.

På rett veg

En ukontrollert utblåsing er den verst tenkelige storulykke i miljøsammenheng. Det er mer enn 30 år siden en oljeutblåsning fant sted på norsk sokkel. Selskapene må ha gjort noe riktig som det er viktig å  fortsette med. Men en god statistikk gir i seg selv ingen garanti for at en slik hendelse ikke kan skje igjen.

- Fortiden kan ikke endres. Men vi kan arbeide for en sikrere framtid, og det gjør vi best ved å lære av tidligere feil og suksesser, understreker faglederen.

- Det er helt nødvendig å ha bevissthet om at det til enhver tid finnes en underliggende risiko for ulykkeshendelser. Bare gjennom god nok oversikt om risikobildet, vil denne kunne styres gjennom målrettet innsats.

- Storulykker er sjeldne, og vi må holde oss orientert om slike hendelser andre steder i verden, også i andre industrier, for stadig å utvikle vår risikoforståelse. På tross av forskjeller i ytre forhold, arbeidskultur og lignende, er det alltid noe å lære av disse hendelsene. Det er viktig at slik kunnskap tas i bruk for å redusere den underliggende risiko for ulykker videre.


Strengere i nord?

Uansett hvor petroleumsaktiviteter foregår, skal de være forsvarlige. Det interessante er ikke om virksomhet i nordområdene er mer utfordrende enn aktiviteter lengre sør. Det interessante er hva som er  utfordrende i hvert enkelt tilfelle og hva som dermed kreves for å drive forsvarlig i tråd med regelverkets krav.

Det er Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif - tidligere SFT) som sammen med en rekke faginstanser tar stilling til hvor store belastninger miljøet kan tåle. Ptils oppgave er å se til at de ansvarlige selskapene iverksetter forebyggende tiltak som står i forhold til de potensielle konsekvensene en hendelse kan gi, blant annet for miljøet. Det betyr at regelverket i praksis setter større krav til de tekniske og operasjonelle løsningene i områder der de potensielle miljøkonsekvensene vurderes som store.

Det skjer imidlertid også andre typer akutte utslipp som ikke er like dramatiske, men som likevel kan skade miljøet. De siste årene har de største utslippskildene vært lasteslanger for offshore lasting av tankskip, teleskopiske stigerør (”slip joints”) samt lekkasjer fra havbunnsbrønner.


Statfjord-lekkasjen

Brudd på lasteslanger kan gi store utslipp, som på Statfjordfeltet i 2007, da om lag 4000 tonn olje lekket ut før bruddet ble oppdaget og lekkasjen stanset. Hendelsen ble gransket av daværende SFT og Ptil i fellesskap, og det ble gitt pålegg om å iverksette tiltak av organisatorisk, teknisk og beredskapsmessig karakter. Senere førte SFT og Ptil tilsyn med hvordan Statoil og berørte leverandører har identifisert og gjennomført nødvendige tiltak. Flere av tiltakene får også betydning for andre innretninger enn der  hendelsen fant sted, slik at risikoen for slike hendelser nå bør være redusert.   

Utslipp fra teleskopiske stigerør fører sjelden til store utslipp. Men antallet har vært forholdsvis høyt de siste årene, og Ptil har lagt press på industrien for å stanse denne typen utslipp. Aktuelle tiltak det jobbes med nå, går både på forbedringer av pakningselementet og på tekniske og administrative forhold som skal sikre at en lekkasje blir oppdaget og stanset umiddelbart. 

Nede på bunnen

Lekkasje fra havbunnsbrønner har vært en utfordring i og med at de kan være vanskelige å oppdage. I de senere årene har industrien imidlertid utviklet flere metoder for å detektere lekkasjer hurtig og effektivt. Ptil vil se til at industrien viderefører arbeidet med å utvikle og ta i bruk gode løsninger for å detektere lekkasjer, i første rekke fra brønner i særlig miljøfølsomme områder. Samtidig er det viktig å være bevisst at deteksjon av lekkasjer er et ekstra sikringstiltak som kommer i tillegg til det å hindre at lekkasjen oppstår i det hele tatt. 

Ptils kontinuerlige arbeid med å overvåke risiko for ulykker i petroleumsvirksomheten, oppsummeres årlig i rapporten ”Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet” (RNNP). Det er igangsatt et arbeid i 2009 for å utnytte eksisterende data for å bedre overvåke utviklingen av risiko for hendelser som kan føre til akutte utslipp. RNNP har vist seg å være et godt verktøy for å styre den systematiske innsatsen for å redusere risiko. Derfor forventer Ptil at RNNP-arbeidet nå også skal bidra ytterligere for å redusere risikoen for akutte utslipp.

av Thor Gunnar Dahle