Gå til hovedinnhold

Fangst, transport og lagring av CO2: Ny type risiko

Å lykkes med fangst, transport og lagring av CO2 kan være viktig for å løse klodens klimautfordringer. Ptils rolle er å se til at det skjer på en forsvarlig måte i forhold til sikkerhet og arbeidsmiljø.



Denne artikkelen er hentet fra publikasjonen "Sikkerhet - status og signaler 2009-2010".

 

Rørledninger og brønner som skal håndtere CO2, utsettes for helt andre typer belastninger enn ved produksjon og transport av olje og gass. Derfor er det nødvendig å gjennomgå relevant regelverk for å utvikle dette videre, slik at det også er hensiktsmessig for aktiviteter knyttet til karbonfangst, -transport og -lagring.

Ved å utvikle et godt tilpasset regelverk bidrar Ptil til å legge til rette for et viktig tiltak knyttet til klimaproblematikken.

Annen risiko
Karbondioksid – eller CO2 – er en hovedbestanddel i forbrenningsavgass, og kan ikke enkelt fjernes ved å ”sette et filter i pipa”. For å fange inn CO2 fra avgassene må det bygges omfattende, avanserte industrianlegg.

Dette innebærer også en risiko knyttet til sikkerhet og arbeidsmiljø. For petroleumsvirksomheten betyr dette at selskapene må forholde seg til nye typer risiko. Torleif Husebø, fagleder for prosessintegritet i Ptil, forteller at deler av teknologien som er aktuell i denne type anlegg, er utprøvd med tanke på fangst, transport og lagring av CO2. Andre deler av nødvendig teknologi må utvikles og/eller tilpasses nye bruksmåter.

- Dagens regelverk for HMS i petroleumsvirksomheten inneholder krav til systematisk  tilnærming til alle typer risiko i virksomheten. Vi går likevel gjennom aktuelle deler av regelverket med de tilhørende veiledningene og sørger for nødvendige tillegg og tilpasninger.

Selv om et egnet regelverk er et viktig grunnlag, er det i seg selv ingen garanti for at virksomheten er forsvarlig. Minst like viktig er gode kunnskaper, prosedyrer og holdninger ute i industrien, påpeker han.

Utfordringer
- Det er velkjent at CO2 kan utgjøre en personskaderisiko. Dersom en lekkasje fører til forhøyet CO2-konsentrasjon i luften, kan det gi alvorlige, i verste fall livstruende, åndedrettsforstyrrelser.

I spesielle fagmiljøer, for eksempel innenfor dykking, er disse farene velkjente. Men når nye og større grupper arbeidstakere utsettes for slik risiko, er det nødvendig med kunnskapsoppbygging og god styring av risikoen.

- Teknisk sikkerhet blir også utfordret. For å kunne transportere CO2 på en effektiv måte og føre den ned i undergrunnen, må den være i væskeform eller i superkritisk tilstand. Dette krever at gassen komprimeres til høyt trykk. Det å håndtere kjemiske substanser under trykk er en velkjent sikkerhetsutfordring i petroleumsvirksomheten.

Men CO2 har helt andre egenskaper enn hydrokarbongass, og mekanismer i en eventuell ulykkeshendelse vil være annerledes. Dette understreker behovet for kunnskapsoppbygging både i industrien og hos myndighetene, poengterer Husebø.

Grenseland
Sjefingeniør Hilde-Karin Østnes i Ptil peker på at når CO2 pumpes inn i reservoaret, står vi overfor nye utfordringer når det gjelder forståelsen av de geologiske forholdene. På dette området er det først og fremst Oljedirektoratet (OD) som har fagkompetansen på myndighetssiden.

For Ptil er tilsyn med ivaretakelse av brønnintegritet en viktig prioritering. Det gjelder selve utformingen av injeksjonsbrønnene, men også utfordringer knyttet til eksisterende brønner i en formasjon der CO2 skal injiseres. 

Det er derfor viktig og naturlig å ha god kommunikasjon med OD for å sørge for godt samspill mellom brønnsikkerhet og reservoaregenskaper.

- Grunnlaget for samspillet mellom Ptil og OD bygger på lang erfaring når det gjelder leting etter og produksjon av olje og gass, sies Østnes, som arbeider innen fagområdet boring og brønn.

- Det er høstet noen erfaringer med uønskede hendelser blant annet i forbindelse vanninjeksjon, som kan ha enkelte likheter med de utfordringene CO2- injeksjon vil by på. Det er viktig at både industrien og myndighetene bruker disse erfaringene og all annen tilgjengelig kunnskap for å legge til rette for sikker lagring av CO2 i undergrunnen - i et tidsperspektiv på mange hundre, kanskje tusener år, påpeker hun.

Av Thor Gunnar Dahle