Gå til hovedinnhold

Partssamarbeid - hva har vi sett?

Partsamarbeid er én av spissingene for Ptils hovedtema for 2017 – Trenden skal snus. Våre tilsynsaktiviteter bekrefter at partssamarbeidet er under press.


Oljearbeidere på jobb

I 2017 retter Ptil ekstra oppmerksomhet mot partssamarbeid i petroleumsnæringen. De seneste årene har vi sett et økende press på partssamarbeidet, og temaet er én av spissingene i årets hovedtema Trenden skal snus.

- Partssamarbeidet er sentralt i sikkerhetsarbeidet. Selskapene må legge til rette for reell arbeidstakermedvirkning, og sørge for at lovpålagte ordninger som arbeidsmiljøutvalg (AMU) og vernetjeneste (VT) brukes på en god og konstruktiv måte, sier Eva Hølmebakk i Ptils fagområde Arbeidsmiljø.
 
Ptil følger opp partssamarbeid gjennom flere ulike aktiviteter. I tillegg til omfattende tilsynsaktivitet, er det arrangert fagdager om arbeidstakermedvirkning og varsling, og det pågår for tiden også nå et FoU-prosjekt rettet mot medvirkning.

- I selskaper med godt samarbeidsklima, hvor reell arbeidstakermedvirkning fungerer, ser vi at samarbeidet bidrar positivt til arbeidet med helse, miljø og sikkerhet. Arbeidstakerne bidrar til at ledelsen får et godt grunnlag for vanskelige beslutninger, og når beslutningene så er tatt, tar det kortere tid å gjennomføre endringene og er de også bedre forankret hos arbeidstakerne, sier Eva Hølmebakk.

Erfaringer fra tilsyn
Partssamarbeid har så langt i år vært tatt opp i statusmøter og i en rekke tilsynsaktiviteter med selskapene.

Partssamarbeid har vært tema i alle statusmøtene med selskapene, i møter med fagforeninger og forum for koordinerende hovedverneombud (K-HVO-forum). Vi har tydeliggjort arbeidstakermedvirkning i tilsyn generelt, og hatt flere ulike fagtilsyn hvor arbeidstakermedvirkning har vært adressert.

Så langt i år har vi gjennomført cirka 30 ulike tilsynsaktiviteter (møteserier og verifikasjoner) hvor arbeidstakermedvirkning har fått større oppmerksomhet enn tidligere. 

De tilsynsaktivitetene vi har gjennomført så langt bekrefter at partssamarbeid er under press flere steder. Bekymringene og problemstillingene er de samme som vi har sett i lang tid, sier Hølmebakk. 

Tilsynserfaringer – vernetjenesten
Vi har over lengre tid sett at vernetjenestens rolle utfordres. Verneombudene blir flere steder ikke involvert tidlig nok i beslutningsprosessene, og de får ikke nok tid til å gjøre nødvendig vernearbeid.

Vernetjenesten er en lovpålagt ordning, noe selskapene skal ha. I tilsyn ser vi blant annet på

  • selskapenes styring av kapasitet og kompetanse hos vernetjenesten
  • organisering
  • rolleforståelse
  • ressurser/tid
  • saksunderlag
  • involvering i viktige beslutningsprosesser.

I enkelte selskap ser vi god brukerinvolvering og lav terskel for å ta opp saker offshore, men at selskapet er svake på lovpålagt medvirkning med vernetjenesten.

Noen sentrale funn:

Sentraliserte beslutninger
I noen selskap ser vi at det er god arbeidstakermedvirkning på høyt nivå i selskapet på land, men langt fra den spisse enden og de som blir berørt av beslutningene. Sentraliserte beslutninger kan utfordre reell medvirkning for arbeidstakere. Erfaringene viser at det i enkelte selskap også er stor avstand mellom hav og landorganisasjonen, eksempelvis mellom vernetjenesten på den enkelte innretning og HMS-avdelingen og koordinerende hovedverneombud på land.

Uklart skille mellom tilitsvalge og vernetjenesten
Noen steder ser vi at det er uklart skille mellom tillitsvalgte og vernetjenesten. Tillitsvalgte har en viktig rolle, men de kan ikke erstatte den lovpålagte vernetjenesten. I noen tilfeller har vi sett at sterk medvirkning gjennom tillitsmannsapparatet kan gå på bekostning av vernetjenesten, spesielt i forbindelse med endringsprosesser.

Organisering av vernetjenesten
Når det gjelder organisering av vernetjenesten, er det ikke sjelden at selskapene ikke har styrende dokumenter som viser hvordan medvirkning skal foregå eller forventninger til VO-rollen, og dermed svak rolleforståelse hos enkelte VOer og hos linjeledere om vernetjenestens rolle. Det kan også være liten operasjonalisering og tilpasning av forventninger og krav til verneombudene til de stedspesifikke forholdene.

Uklare verneområder
Flere innretninger og felt har svært store og til dels uklare verneområder, noe vi mener gjør det vanskelig for verneombudene å ha oversikt over risikoforhold i sitt område. I noen tilfeller ser vi også at det ikke er faste VO-møter, eller at det svak dokumentering av saker.

Mindre tid til vernearbeid
Mange nevner at det blir satt av mindre tid til vernearbeid enn før, og at man involveres for sent i saker. Kommer man for sent inn, blir det vanskelig å sette seg skikkelig inn i saker før beslutningene skal tas.

Manglende regelverkskompetanse
Verneombudene skal ha nødvendig kompetanse, men i våre tilsyn har vi sett eksempler både på mangelfull regelverkskompetanse, mangelfull opplæring type 40t kurs, og manglende opplæringen på relevante arbeidsmiljøfaktorer i verneområdet.Tilsynserfaringer – arbeidsmiljøutvalg (AMU)

Uklare mandat for AMU
I tilsyn har vi sett at det kan være manglende eller uklare mandat for AMU. I store selskap og organisasjoner kan det være flere ulike AMU og underutvalg, og det blir ofte uklart med hensyn til mandat og rapporteringslinjer mellom disse.

Ulik representasjon
Det skal være likevekt rundt bordet i AMU-møtene, men vi ser jevnlig at arbeidsgiversiden har flere representanter enn arbeidstakersiden. I noen tilfeller er det uklart hvem som representerer entreprenørene.

Kompetanse i AMU
Også for AMU er kompetanse en utfordring. Vi ser at det går lang tid før medlemmer i AMU tar lovpålagte kurs. Og mange av representantene fra ledelsen har kurs fra langt tilbake i tid hvilket kan bidra til at det ikke er tilstrekkelig oppdatert kunnskap om krav og normer innen arbeidsmiljørisko. I likhet med VO-møtene, ser vi at mange AMU referat er vanskelig for andre enn de som var tilstede på møte å få nødvendig informasjon om hva sakene og diskusjonen har gått ut på. Vi ser også at saker drar ut i tid og går igjen og igjen uten at munner ut i forpliktende planer.