Gå til hovedinnhold

Tilsyn med teknisk sikkerhet og vedlikeholdsstyring på Skarv FPSO

Petroleumstilsynet (Ptil) gjennomførte i perioden 4.6 – 6.6.2010 et tilsyn innen fagområdene teknisk sikkerhet og vedlikeholdsstyring på Skarv FPSO. Tilsynet avdekket flere avvik i forhold til kravene i regelverket.


Tilsynet var rettet mot tekniske forhold ombord på Skarv FPSO samt utvalgte systemer som BP benytter for å følge opp at løsningene som velges tilfredsstiller kravene i petroleumsregelverket.

Tilsynet ble gjennomført på byggeverkstedet Samsung i Sør Korea. Det ble på byggeverkstedet gjennomført intervjuer med prosjektpersonell, verifikasjoner om bord på innretningen og gjennomgang av teknisk dokumentasjon innen de aktuelle fagområdene.

I tillegg ble det avholdt oppstartsmøte i BPs kontorer på Forus 8.4.2010 samt et oppklaringsmøte som en del av tilsynet i BPs prosjektorganisasjon i Oslo, 25.5.2010.

Bakgrunn
Tilsynet er knyttet opp mot den fremtidige samtykkesøknaden for bruk av innretningen på norsk sokkel. Det er besluttet at denne innretningen ikke skal ha samsvarsuttalelse fra Ptil.
Erfaringene fra tilsvarende tilsyn på andre FPSO-innretninger bygget på utenlandske verft har vært at det kan være utfordrende å sikre regelverksforståelse og implementering innen de utvalgte fagområdene.

Mål
Målsettingen med tilsynsaktiviteten var å verifisere at styringsmessige og tekniske forhold på
innretningen, innen utvalgte fagområder, var ivaretatt i henhold til kravene i regelverket
gjennom prosjekterings- og byggefasen. Selskapets egne styrende dokumenter og
studier/analyser ble også lagt til grunn under verifikasjonene.

Resultat
Tilsynet avdekket flere avvik innen områdene vi førte tilsyn med. Dette er forhold som må korrigeres før innretningen kan tas i bruk på norsk sokkel.

Eksempelvis kan det nevnes:

  • Det ble observert at det var flere mekaniske forbindelser på stigerørsiden av nødavstengningsventilene.
  • Nødavstengningssystemet er implementert slik at det ikke møter kravene i regelverket, spesielt med tanke på kontroll med elektriske tennkilder.
  • Preserveringen av en del utstyr og komponenter var delvis mangelfull. Ptil er svært bekymret over slike forhold, da dette vil kunne få sikkerhets- og arbeidsmiljømessige konsekvenser i oppstarts og driftsfasen, samt større fremtidige vedlikeholdskostnader. Ptil har etter oppsummeringsmøtet på byggeplassen fått ettersendt en del dokumenter, senest per mail, 26.5.2010. Disse er ikke gjennomgått før rapporten ble sendt.

Observasjoner
Ptils observasjoner deles generelt i to kategorier:

  • Avvik: Knyttes til de observasjonene hvor vi mener å påvise brudd på regelverket.
  • Forbedringspunkt: Knyttes til observasjoner hvor vi ser mangler, men ikke har nok opplysninger til å kunne påvise brudd på regelverket.

Avvik

Mekaniske forbindelser før første nødavstengningsventil
Det er montert flere flenser på forbindelsesrørene mellom fleksible stigerør og første nødavstengningsventil.

Begrunnelse:
I innretningsforskriften § 58 rørledningssystemer 3. ledd er følgende krav formulert: for fleksible rørledningssystemer og rørledningsystemer av annet materiale enn stål skal det fastsettes utnyttelsesfaktorer og eventuelle last- og materialfaktorer slik at sikkerhetsnivået for slike systemer ikke er lavere enn for stålrørledninger og stålstigerør. Vår fortolkning av dette kravet er at en ved valg av andre løsninger enn stålrørledninger og stålstigerør skal gjøre analyser og vurderinger som viser at den løsningen en har valgt er minst like god eller bedre enn en mer tradisjonell løsning med stålstigerør. Ved bruk av stålstigerør er det videre etablert praksis at en har en sveist forbindelse mellom stigerøret og nødavstengningsventil. Bruk av sveis er således å betrakte som en del av løsningen ved bruk av stålstigerør. Tilsvarende må en inkludere vurderinger av flensede forbindelser dersom dette vurderes anvendt som en erstatning for en sveiset forbindelse.

I innretningsforskriften § 4 bokstavpunkt b), jfr rammeforskriftens § 9, stilles det krav til at en skal utforme innretninger slik at storulykkesrisikoen blir så lav som praktisk mulig. At risikoen skal reduseres slik at den blir så lav som praktisk mulig skal forstås som et krav som tar utgangspunkt i at alle andre krav i regelverket er tilfredsstilt.

I veiledningen til rammeforskriften § 9 er det også beskrevet at en ikke skal bruke analyser eller beregninger av risiko for å fravike andre krav gitt i regelverket: Kravene i denne bestemmelsen om å redusere risikoen innebærer at det etablerte minimumsnivået for helse, miljø og sikkerhet skal overholdes uten hensyn til kostnader, og at den ansvarlige ikke kan sette til side spesifikke krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen med henvisning til beregninger av risiko.

Vi viser også til rammeforskriften § 18, 3 ledd: ved bruk av andre løsninger enn de som anbefales i kommentaren til en forskriftsbestemmelse, skal den ansvarlige kunne dokumentere at den valgte løsningen oppfyller forskriftens krav. Kombinasjoner av deler av normer skal unngås, hvis ikke den ansvarlige kan dokumentere at en oppnår et tilsvarende nivå for helse, arbeidsmiljø og sikkerhet.

I møtet den 25.5 opplyste BP at de har kvalifisert sikkerhetsmessig ekvivalens mellom Techloc klammerflens som er installert i turretområdet og kompaktflens som er anbefalt i Norsok.

Tennkildekontroll
Nødavstengningssystemet er implementert slik at det ikke møter kravene til kontroll med elektriske tennkilder i situasjoner når det oppstår hydrokarbonlekkasjer.

Begrunnelse:
Opprettholdelse av innretningens retning i forhold til vind, også i eventuelle alvorlige situasjoner, er av BP definert som en kritisk funksjonalitet. Denne funksjonen krever at innretningens maskineri for drift av propeller er i operasjon. Kraftbehovet til dette maskineriet er så stort at det nødvendiggjør drift av innretningens hovedgeneratorer (dual fuel maskinene) og essensial generatorer så lenge som mulig, også i situasjoner der det detekteres gass i sikre (uklassifiserte) områder (se SKA-AK-S-SA-1018, rev D2). Store deler av innretningens elektriske anlegg vil da være operativt. Det ble opplyst i møte den 25.mai 2010 at cirka 90 prosent av 11kV tavlene vil være spenningssatt i en slik situasjon.

Et sentralt element i en strategi for å redusere risiko relatert til antenning av hydrokarboner er å redusere antall tennkilder så langt som praktisk mulig, både ved å la være å plassere potensielle tennkilder i klassifiserte områder, og ikke minst ved å implementere en tennkildeutkoblingsfilosofi som reduserer risikoen så langt som praktisk mulig dersom det oppstår hydrokarbonlekkasjer.

Det kom frem i intervjuer gjennomført i Korea samt i møte den 25.mai 2010 at relevant personell i prosjektet, inkludert personell fra drift, oppfattet og beskrev funksjonen for tennkildeutkopling på forskjellige måter. For eksempel ble det av noen parter tilkjennegitt at manuelle interaksjonen måtte gjennomføres som en del av prosessen for å sikre at tennkilder ble koplet ut, mens andre beskrev en automatisk funksjonalitet.

Det kunne heller ikke presenteres en klar filosofi som tydelig beskrev hvordan tennkildekontrollen skulle implementeres for blant annet å sikre at regelverkets krav er ivaretatt. I innretningsforskriften § 32 om nødavstengningssystem, er det beskrevet at kommandostrukturen skal være enkel og entydig.

Preservering
Mangelfull preservering av utstyr og komponenter

Begrunnelse:

  • Preserveringen var flere steder mangelfull utført. Det ble registrert utstyr som ventiler, instrumenter, elektriske paneler, elektriske koblingsskap som ikke var preservert eller tildekket på tilfredsstillende måte. Utstyr var eksponert for støv fra sliping/ sveising og andre aktiviteter eller var utsatt for vanninntrengning i åpne områder på innretningen.
  • BPs egen preserveringsprosedyre ble ikke etterlevd, bla annet var en del preservert utstyr ikke merket, eller så var merkingen mangelfullt utfylt.
  • Utført preservering var brutt og/eller ødelagt.
  • Flensforbindelser på ventiler og rør var flere steder ikke beskyttet med fare for ødeleggelse av tetningsflater på flenser og/eller ventilhus. Ventilspindler, ventiler og rør var ikke tilstrekkelig beskyttet, i tillegg til at elektriske koblingsskap ikke var preservert med for eksempel silicagel eller hadde åpne kabelinnganger.
  • Ved stikkprøvekontroll kunne det ikke dokumenteres at ” Preservation Punch List” var oppdatert og lagt inn i ” Mechanical Completion Punch List Register eller MIPS.

Forbedringspunkter

IOPPS
IOPPS-systemet er designet slik at feil i felles komponenter kan sette både PSD- og IOPPS-systemet, eller deler av systemet ut av drift.

Begrunnelse:
Skarv PFSO har overtrykkssenarioer der kapasiteten til PSVene ikke er tilstrekkelig til å beskytte første- og andretrinnsseparator samt testseparator mot overtrykking. BP har derfor installert et sekundert instrumentert overtrykks-beskyttelsessystem, IOPPS, for å hindre overtrykking ved disse senarioene.

IOPPS-systemet opererer stigerørsventil og tilhørende avstengingsventil oppstrøms manifold og choke. Vi har fått opplyst av IOPPS-systemet skal være uavhengig av PSD-systemet med unntak av avstengingsventil og tilhørende aktuator.

Dette gjenspeiles også i designdokumentasjonen vi har mottatt. I forbindelse med verifikasjonen om bord på Skarv FPSO observerte vi imidlertid at både IOPPS og PSD er avhengig av en felles hydraulisk kontrollventil. Feil i denne ventilen vil med andre ord kunne sette begge systemene ut av drift.

Det er også uklart for oss om dette er tatt hensyn til i feiltreanalysen som er utført for å sikre at akseptkriteriene for overtrykking av separatorene er ivaretatt.

NORSOK P-001 åpner for bruk av instrumenterte sikkerhetssystem som både primær og sekundær barriere for tre definerte tilfeller. Tilfellet på Skarv FPSO, der PSV-kapasiteten er for lav til å hindre overtrykking fra ett strømningsrør alene, er ikke inkludert i standarden.

Generelt sett kan avvik mot krav i standarder som refereres i forskriftene behandles internt dersom sikkerhetsnivået som angitt i forskriften opprettholdes. For dette tilfellet må altså IOPPS-løsningen avviksbehandles internt selv om akseptkriteriet for overtrykking er ivaretatt.

Manglende merking
Mangler ved merking av utstyr

Begrunnelse:

  • Det ble observert manglende merking og ulike merkesystemer om bord på innretningen. I tillegg var enkelte merkesystemer av varierende kvalitet.
  • Det ble registrert at det ble benyttet flere ulike selskapsinterne prosedyrer for merking av utstyr (Samsung, SBM og BP-Skarv)
  • En del tag var montert slik at det var tilnærmet umulig å lese
  • Tag var overmalt og vanskelige å lese
  • Eksempler på feil koding ble observert

Muligheten til opplæring av personell som skal operere innretningen ved hjelp av direkte deltakelse i prosjektarbeidet bør utnyttes bedre
BP har en rekke medarbeidere som er ansatt i Skarv driftsorganisasjon på plass i Sør Korea. Det ble tilkjennegitt fra flere av disse at BP ikke utnyttet muligheten til å la disse bli kjent med innretningen og anlegget på en tilstrekkelig god måte.

Begrunnelse

  • Muligheten til ’on the job training’ for drift- og vedlikeholdspersonellet ble hindret av at det ble lagt unødvendige begrensinger på deres anledning til å være med på arbeidet på innretningen (commisioning).
  • Mangel på utstyr, slik som en ekstra operatørstasjon, la unødvendige begrensinger på deres mulighet til å gjøre seg kjent med prosessanlegget og kontroll- og sikkerhetssystemet.

Andre kommentarer og spørsmål

  • Under møtet i Oslo den 25.5.10 opplyste BP om at de har verifisert sikkerhetsmessig ekvivalens (for relevante scenarioer) mellom Techloc flens og kompaktflens (Norsok). Vi vil vurdere hvorvidt vi ønsker å få gjennomført en tredjeparts verifikasjon av denne studien.
  • SBM har spesifisert at man kan bruke både API 6FA eller BS 6755 med hensyn til brannmotstandsevnen på ESDVer. Ptil ønsker dokumentasjon på at disse spesifikasjonene er likverdige og hvilke som er valgt.
  • Nødvendige sertifikater for løftetalje kunne ikke fremlegges.
  • Essential Generator som var satt i drift hadde ikke vedlikeholdslog eller vedlikeholdskrav/program fra leverandør.
     

 

Inger Anda, Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt
E-post: inger.anda@ptil.no | 970 54 064